
Frittata di cozze: omelett med blåskjell

Blåskjell
(Mytilus edulis) er den vanligste muslingen hos oss. Eng; blue mussel, Ty; miesmuscheln, Fr; moule, It; cozza eller mitilo comune, Sp; mejillon. De finnes over hele verden, og dyrkes i stor skala. Skjellene blir fra 10 til 15 cm lange, og skallet er blått til brunsort på utsiden, med et lyseblått og hvitt perlemorsjikt inni. De fester seg til underlaget ved å bruke bysustråden, som du lett ser stikke litt på utsiden av selve skjellet. Det velsmakende kjøttet er elsket over hele verden, og er et høyverdig næringsmiddel rikt på mineralsalter, jern, A, B, C og D vitaminer, og eggehvitestoffer. Både naturens egne og de dyrkede blåskjellene er topp mat.
Ett blåskjell kan legge mellom 5 og 12 millioner egg 2 til 3 ganger i året. De filtrerer 70 liter vann daglig, eller ca. 20 000 liter i perioden frem til de er spiseklare; en blant flere av “havets sunnhetspoliti”. Våre norske blåskjell er blant de beste i verden, takket være vårt rene, kalde farvann. Tidligere var de fattigmannskost, i dag er de elsket av både fattig og rik, og av mange kalt «naturens gave til menneskene». I USA spises blåskjell ofte som østers; rå med noen sitrondråper, eller de dampes i vin med krydderurter. Middelhavsblåskjellene er litt bredere og større enn våre.
(Fra Den Store Sjømatboken; Terje Dørumsgaard, 2020)





