Red mullet

Det som kjennetegner denne fisken er den sorte flekken nær halen; på begge sider. Utseendemessig ellers kan den ligne litt på dorade, eller orata som den heter på italiensk. Vi kjøpte disse hos Brødrene Berggren i Sandefjord.

Red mullet, eller rød mulle som den heter på norsk, er ikke bare rød mulle. Det du vanligvis får kjøpt under navnet red mullet er en forholdsvis liten fisk med det latinske navnet Mullus barbatus, den du ser på bildet over markedsføres også under navnet red mullet, men det mest riktige navnet er gulflekket geitefisk (Yellow Spot Goatfish), eller bare Indisk geitefisk (Indian goatfish). Det latinske navnet er Parupeneus indicus. Forvirret? Ja, det er sikkert de fleste av oss; derfor «One name for one fish», som oceana.org foreslår.; Ett navn for én fisk. Da ville det ikke vært tvil.

Dette er fisken som selges under navnet red mullet/rød mulle, og vel det vi kan kalle ekte rød mulle. En nydelig liten fisk som kan minne om abbor i smak og konsistens.
Men tilbake til indisk geitefisk/indisk rød mulle: Her er den ene fisken filetert. Hodet og resten kan bli en deilig fiskekraft eller buljong. Indisk geitefisk er en høyt skattet matfisk med et mildt, fast hvitt kjøtt som passer til de fleste tilberedningsmetoder. Den brytes lett opp i fine flak på tallerkenen.
Filetene er rensket for ben, og alt av skinn er vekk. Et tynt skinn som bør vekk fordi det krymper litt under stekingen, fisken blir litt deformert. Og det trenger den jo ikke bli. Dersom du vil bruke skinnet må det skrapes for skjell først. Både fisken og melet får litt salt og pepper fra kvern før steking.
Så stekes den først på den ene siden i jomfruolje og smør; halvt av hvert.
Og så på den andre siden.
Vi tok en av fileten til sashimi. Deilig ble det med vanlig soya og soppsoya blandet.

En helt enkel rett med en ikke så enkel fisk navnemessig; servert med en risotto milanese (med safran) overdrysset litt revet parmesan. Stekeskyen og aspargesbønner var deilig til denne velsmakende fisken.