Faraone og sjalott skritt for skritt

Det er lite vilt å få i butikkene i Norge. De tre konkurrerer ikke om det, og da tilbys det heller ikke. En liten erstatning er perlehøne; omtrent som fasan. Vi har prøvd perlehønebryst, innkjøpt i Danmark, av mangel på slikt i Norge.

Jeg hører ikke til de som lager et lite kunstverk på en stor tallerken, da må vi i tilfelle ha dårlig med mat i huset. Men da inviterer vi heller ingen til vårt bord. Det skal være mat på tallerkenen, selv om vi så absolutt spiser en god femretters ute en gang iblant, på store tallerkener med lite i midten! I dag laget vi perlehønebryst med sjalottløk surret i hvitvin og kalvekraft, og med urter fra hagen. Til det serverte vi ferdigkjøpt potetmos som en test. Og da må vi selvfølgelig bruke litt trøffelolje, -fra sprayflaske.  Fortsett å lese «Faraone og sjalott skritt for skritt»

Saken er biff! Med traktkantarell.

Biff med sjalottløk

Biff er ikke bare biff, og indrefilet ikke bare indrefilet. Du får filet både med og uten marmorering, eller med liten eller mye smak sier noen. Du får den en anelse blass eller rosa. Og du får den nesten mørkerød. Men mør er den stort sett alltid. Fortsett å lese «Saken er biff! Med traktkantarell.»

Andelår, ikke rosastekt, men sprøstekt!

Andelår med oregano og ramsløk2_edited-1 Mange liker andebrystene rosastekt. Kanskje litt for rosa spør du meg. Selv foretrekker jeg dem akkurat gjennomstekt, men med en rosa farge. Det skal ikke piple blod når du trykker på dem.  Slik er det ikke med andelår. De trenger lang steke eller ”putretid”. For vi liker jo ikke seigt kjøtt. Fortsett å lese «Andelår, ikke rosastekt, men sprøstekt!»