Sjømat, den mest omsatte matvaren

Vassild har det latinske navnet Salmo silus men flere markedsnavn i Norge: kvitlaks, stavsild, stokksild, og gullaks. Ett navn holder. Bilde: Wikimedia commons, University of Washington.

Sjømat er den mest verdifulle og samtidig mest omsatte matvaren i verden; i 2018 ble det omsatt 180 millioner tonn sjømat. På verdensbasis er milliarder av mennesker avhengig av havene til næring, sysselsetting og rekreasjon. Fra kilden til forbrukeren kan veien være lang, og underveis blir råvarene ofte gjort om fra hel fisk til fileter, reker blir skrellet eller panert, krabber blir fylt osv.

Slangemakrellen ESCOLAR, Lepidocybium flavobrunneum, er en av fiskene det svindles mye med; den selges blant annet som hvit tunfisk (Thunnus alalunga) i sushi, og som smørfisk. Escolar har et høyt innhold av olje som kan gi intense mageproblemer for de som spiser mer enn en liten porsjon. Bilde: Wikimedia commons, Zoology of South Africa

Når vi vet at det er rundt 34 000 arter fisk i verden (skalldyr og bløtdyr inkludert), forstår vi viktigheten av å bruke riktige navn på artene, både vitenskapelige og markedsnavn. Markedsnavnet skal hjelpe forbrukerne til å vite hva de legger i handleposene, og det bør uten unntak være riktig; feil navn kan i verste fall «ha dramatisk effekt på forbrukersikkerhet» som oceana.org skriver.

Ett enkelt navn

Et vitenskapelig artsnavn som følger hvert sjømatprodukt fra fiskefartøyet eller oppdrettsanlegget kan avhjelpe eller eliminere bevisst eller ubevisst feilmerking av produktet, og bør være et krav også ved salg i detaljhandel. Latinske vitenskapelige navn er anerkjent uavhengig av språk, og brukes verden over. De gir en unik identifisering for hver art, for forbrukeren vil også påbudte markedsnavn sikre riktig informasjon om fiskevalget deres. Å bruke ett navn for én fisk hindrer tvetydighet; om det er bevisst eller ubevisst, om eksakt hvilken type fisk som blir solgt eller servert.

“Ett navn for én fisk kan stoppe fiskesvindel.” skriver Oceana i en rapport fra 2015: “Et enkelt navn kan ha dramatisk effekt på forbrukersikkerhet, markedets hederlighet, og våre havs biologiske mangfold og rikdom. Ett navn på én fisk vil tjene forbrukeren, sjømatindustrien, og regjeringer verden over.” www.oceana.org

Salmo silus, og manglende oppfølging

Vassild har det latinske navnet Salmo silus/Argentina silus, men flere markedsnavn i Norge: kvitlaks, stavsild, stokksild, gullaks. En fisk i laksefamilien, ikke en sildetype. Utenfor Norge er navnet gullaks mye brukt (Danmark, Sverige, Tyskland). Her hjemme brukes fortsatt navnet kvitlaks på pakningene, på tross av at Mattilsynet har påpekt dette:
«Man kan ikke bare velge et artsnavn på en fisk. Man må bruke de offisielle norske navnene, og har man skrevet kvitlaks på en pakning, så må man endre det til vassild.» sa seksjonssjef Lise Torkildsen til TV2. Problemet er at næringen ikke bryr seg om dette, de bruker fortsatt navnet kvitlaks, og myndighetene følger ikke opp med kontroll og pålegg. (Navnet bør samordnes og forandres til gullaks.)

Print Friendly, PDF & Email