-
“Adresse Italia” NRK 1983
LYSBILDENE STARTER AV SEG SELV (5 SEK INTERVALL). DU PAUSER VED Å TRYKKE PÅ MUSEKNAPPEN OVER BILDET. DU KAN OGSÅ BRUKE PILENE. I 1983 ble portrettprogrammet med Arne Dørumsgaard spilt inn i Marzio. 1 time og 13 minutter varer det. Jeg var selv tilstede under opptakene, og tok noen bilder. Jannike M. Falk og Istvan Korda Kovacs var ansvarlige for portrettet. Jannike var også programleder. Istvan hadde med seg en stab på 3; to ungarske kameramenn og en engelsk lydmann, hvorav den ene kameramannen også var produksjonsleder. Min jobb var å være en slags mellommann, noe som til tider kunne…
-
Kalvebiff med Taleggio
Taleggio er en modnet italiensk ost fra helt tilbake til romertiden, oppkalt etter hulene i Val Taleggio, eller Taleggiodalen i Lombardiet. Den produseres hver høst og vinter og modnes i trehyller i kamre og grotter. For å hindre at den får muggsopp, vaskes den med saltvann en gang i uken. Modningen tar 6 – 10 uker, og det dannes en tynn skorpe. Den lages både av pasteurisert og upasteurisert melk. Taleggio inneholder 48 % fett, har en forholdsvis sterk lukt, men smaken er mild med en fruktig og syrlig ettersmak; skorpen spises. Vi har servert den smeltet på en god…
Kanskje du også liker
Kalvefilet på Skagen
Plukkfisk nesten som før
Hjerteskjell, vongole og vingetang
-
Vaktler med sortkål
Vi er veldig glad i disse små fuglene her i huset! Helt siden vi fikk La Zias vaktler i 1978, da vi var på ferie hos far og hans vakre italienske kone Nella. Zia var Nellas tante, og hun hadde kokkelert siden hun var 13-14 år gammel; for både fattigfolk og grever. Nella derimot laget bare makrobiotisk mat, en av svært få med makrobiotisk fagbrev i Italia. Men det er en annen sak.
Kanskje du også liker
Flyndre med persillestuede poteter
Innlandsfisken; en ubrukt ressurs!
Svinefilet og villreker
-
RICOTTA, Norges første
I 1998 kjøpte jeg et lite “hjemmeosteri” fra Danmark; det var starten på MITT osteeventyr. Jeg sto på kjøkkenet og laget osten, og etter at ostemassen var tatt ut laget jeg ricotta. Ricotta, som oversatt fra italiensk betyr rekokt, er et av verdens mest brukte meieriprodukter, en “mysost”; pr definisjon ikke en ost, fordi ostemassen er tatt ut før mysen kokes opp. Og slik begynte produksjonen av ost hos oss. Første i Norge som produserte ricotta. Men dessverre; ferskvaresjefer eller restauranter forsto ikke hvilket fantastisk produkt dette var den gangen. Vel; Jacobs, og Centra og Ultra solgte litt. Det var…
-
Osso buco; nå igjen?
Ja, hvorfor ikke? Noe av det bedre vi får; langtidsstekte/kokte skiver av kalvelegg med deilig risotto og mer. Enkel å lage, den passer nesten seg selv, når du har fått den i gang i gryten eller stekapannen.
-
Comosjøen, hvor fisk er næring
Vi kjøper mindre og mindre fisk kan vi lese; laks og torsk antar jeg? Prisen på oppdrettsfisken er blitt for dyr. Innlandsfisk spiser vi omtrent ikke. Hvorfor: den er da vel både økologisk og biodynamisk, ingen har gjort noe med den. Stort sett! I de norditalienske sjøene lever hundrevis av fiskere av innsjøfisken.
-
Parmesankylling
Med en god porsjon merkebeskyttet ost, og et par spesialitetmerkete kyllinglår fra Holte Gård, ble dette en deilig hverdagsrett. I Italia er mange av osteprodusentene sammen i små og mellomstore samvirker hvor de hjelper hverandre med det meste. Og de har merkebestemmelser som beskytter dem mot navnesvindel. Noe jeg selv hadde på osten jeg laget; Blå fra Bø.
Kanskje du også liker
Lutefisk, runde 2.
Scampirestauranter i Norge
Skrei i butikken! Men det ble lettsaltet.
-
Steinsoppens gleder, del 1
En av de beste soppene du kan finne er steinsopp. Ikke bare er den lett å kjenne igjen, den er også lett å tilberede. Og en av de få soppene du kan spise rå. Også i år popper den opp. Kanskje blir det steinsoppår igjen, som vi hadde det i 1994 og 2014. Det må vi isåfall benytte oss av. Både til det ene og det andre. Kan man tenke seg en bedre lukt enn den av steinsopp som tørker seg sprø i svak varme i stekeovnen. Det er da høsten er her, med sine litt kraftige, gode viltretter for…
-
Hotellet i fjellet!
Som nærmeste nabo til kirken ligger det der, Albergo Milano. Og noen meter fra torget, med utsikt nedover i den lille landsbyen, og innover i Ticino, det italiensk Sveits. Men selv er vi altså i Italia. Og vi bryr oss ikke om at hotellet bare har 2 stjerner. Det er ofte et kvalitetstegn. Og helt i Slow Foods ånd. Lokal mat tilberedt med kjærlighet og omtanke.
Kanskje du også liker
Pesto Genovese, basilikumens ener!
Vaktler med sortkål
Fylt zucchini, skritt for skritt.
-
Lokalmat på sitt beste!
”Det siste veistykket er litt dårlig”, sa vinbonden Riccardo Curbastro før vi dro den timelange turen opp til den lille byen Artogne nord for Iseosjøen i Lombardiet. Hvor lokalmat er regelen.
