-
Vaktler med sortkål
Vi er veldig glad i disse små fuglene her i huset! Helt siden vi fikk La Zias vaktler i 1978, da vi var på ferie hos far og hans vakre italienske kone Nella. Zia var Nellas tante, og hun hadde kokkelert siden hun var 13-14 år gammel; for både fattigfolk og grever. Nella derimot laget bare makrobiotisk mat, en av svært få med makrobiotisk fagbrev i Italia. Men det er en annen sak.
-
RICOTTA, Norges første
I 1998 kjøpte jeg et lite «hjemmeosteri» fra Danmark; det var starten på MITT osteeventyr. Jeg sto på kjøkkenet og laget osten, og etter at ostemassen var tatt ut laget jeg ricotta. Ricotta, som oversatt fra italiensk betyr rekokt, er et av verdens mest brukte meieriprodukter, en «mysost»; pr definisjon ikke en ost, fordi ostemassen er tatt ut før mysen kokes opp. Og slik begynte produksjonen av ost hos oss. Første i Norge som produserte ricotta. Men dessverre; ferskvaresjefer eller restauranter forsto ikke hvilket fantastisk produkt dette var den gangen. Vel; Jacobs, og Centra og Ultra solgte litt. Det var…
-
Osso buco; nå igjen?
Ja, hvorfor ikke? Noe av det bedre vi får; langtidsstekte/kokte skiver av kalvelegg med deilig risotto og mer. Enkel å lage, den passer nesten seg selv, når du har fått den i gang i gryten eller stekapannen.
-
Comosjøen, hvor fisk er næring
Vi kjøper mindre og mindre fisk kan vi lese; laks og torsk antar jeg? Prisen på oppdrettsfisken er blitt for dyr. Innlandsfisk spiser vi omtrent ikke. Hvorfor: den er da vel både økologisk og biodynamisk, ingen har gjort noe med den. Stort sett! I de norditalienske sjøene lever hundrevis av fiskere av innsjøfisken.
Kanskje du også liker
Gjeddefilet med fennikel
Scampi er ikke scampi, i Norge!
Scampi fritti, hvem tror du på!
-
Parmesankylling
Med en god porsjon merkebeskyttet ost, og et par spesialitetmerkete kyllinglår fra Holte Gård, ble dette en deilig hverdagsrett. I Italia er mange av osteprodusentene sammen i små og mellomstore samvirker hvor de hjelper hverandre med det meste. Og de har merkebestemmelser som beskytter dem mot navnesvindel. Noe jeg selv hadde på osten jeg laget; Blå fra Bø.
Kanskje du også liker
Andebryst med asparges
Norsjø, hvor fisken får være i fred, og gjeddeboller.
Nephrops Norvegicus
-
Steinsoppens gleder, del 1
En av de beste soppene du kan finne er steinsopp. Ikke bare er den lett å kjenne igjen, den er også lett å tilberede. Og en av de få soppene du kan spise rå. Også i år popper den opp. Kanskje blir det steinsoppår igjen, som vi hadde det i 1994 og 2014. Det må vi isåfall benytte oss av. Både til det ene og det andre. Kan man tenke seg en bedre lukt enn den av steinsopp som tørker seg sprø i svak varme i stekeovnen. Det er da høsten er her, med sine litt kraftige, gode viltretter for…
-
Hotellet i fjellet!
Som nærmeste nabo til kirken ligger det der, Albergo Milano. Og noen meter fra torget, med utsikt nedover i den lille landsbyen, og innover i Ticino, det italiensk Sveits. Men selv er vi altså i Italia. Og vi bryr oss ikke om at hotellet bare har 2 stjerner. Det er ofte et kvalitetstegn. Og helt i Slow Foods ånd. Lokal mat tilberedt med kjærlighet og omtanke.
-
Lokalmat på sitt beste!
”Det siste veistykket er litt dårlig”, sa vinbonden Riccardo Curbastro før vi dro den timelange turen opp til den lille byen Artogne nord for Iseosjøen i Lombardiet. Hvor lokalmat er regelen.
Kanskje du også liker
Breiflabb med kjørvelpesto og ansjos
Mangroveskogen og dens endelikt?
Andebryst med kantarell
-
Culatello!
Det er så som så med gode norske spekeskinker, men utvalget er blitt mye bedre de siste årene, og det er skinkene også. Dessverre er mange fremdeles litt for salte, og mangler noe av mørheten til sine italienske og spanske venner. For noen år siden ble Santa Kristina fra Gilde lansert. Den gang var den for salt. Siste versjonene var langt bedre. Og så forsvant den!
-
Franciacorta – Italias ukjente bobler
Franciacorta er ikke så kjent her hjemme, -foreløpig. Det bør innkjøperne ta seg ad notam, for vinene fra denne regionen ved Iseosjøen er så absolutt verdt en smak. Gårdsturisme og nisjemat er stort i Italia, -og mangfoldig. Og mangfold blir det når 8 400 kommuner skal konkurrere om turisters og matelskeres gunst. Litt syd for den idylliske Iseosjøen i Nord-Italia, ligger området Franciacorta, hvor musserende viner på høyde med gode champagner produseres. Men champagne kan og vil de ikke kalles, heller ikke spumante eller prosecco. Franciacorta er Franciacorta, -basta!
