Mat, og reiser med mat i tankene. Masse basisinformasjon, søkemuligheter og oppskrifter.
Vi kjøper mindre og mindre fisk kan vi lese; laks og torsk antar jeg? Prisen på oppdrettsfisken er blitt for dyr. Innlandsfisk spiser vi omtrent ikke. Hvorfor: den er da vel både økologisk og biodynamisk, ingen har gjort noe med den. Stort sett! I de norditalienske sjøene lever hundrevis av fiskere av innsjøfisken.
Ytterst på landtungen som deler Comosjøens nedre del ligger byen Bellagio, av ordet bella som betyr vakker. Og av mange regnet som Europas vakreste. Med sine ca 3 000 innbyggere er den ingen stor by. Men populær har den vært, helt siden romertiden. Og smakfullt tilberedt fisk fra sjøen er en selvfølge i Bellagio.
Med en god porsjon merkebeskyttet ost, og et par spesialitetmerkete kyllinglår fra Holte Gård, ble dette en deilig hverdagsrett. I Italia er mange av osteprodusentene sammen i små og mellomstore samvirker hvor de hjelper hverandre med det meste. Og de har merkebestemmelser som beskytter dem mot navnesvindel. Noe jeg selv hadde på osten jeg laget; Blå fra Bø.
Det finnes bare èn ekte parmesanost, nemlig Parmigiano Reggiano. Men det finnes flere typer grana, dvs ost laget på samme måten. Og begge er laget på rå melk, eller upasteurisert som vi sier her hjemme. Visste du at det produseres 700 millioner kilo ost av rå melk i EU hvert år?
Sammen med spesialitetmerket kyllinglår fra Holte gård, en god pasta og litt peperonata, ble dette en deilig oste- og kyllingrett. Les mer om merket ost på rå melk under. Og ostenes små og mellomstore samvirker. Noe for osteNorge? Fortsett å lese «Parmesankylling»
En av de beste soppene du kan finne er steinsopp. Ikke bare er den lett å kjenne igjen, den er også lett å tilberede. Og en av de få soppene du kan spise rå. Også i år popper den opp. Kanskje blir det steinsoppår igjen, som vi hadde det i 1994 og 2014. Det må vi isåfall benytte oss av. Både til det ene og det andre. Kan man tenke seg en bedre lukt enn den av steinsopp som tørker seg sprø i svak varme i stekeovnen. Det er da høsten er her, med sine litt kraftige, gode viltretter for eksempel. Ledsaget av steisnopp. Fortsett å lese «Steinsoppens gleder, del 1»
Som nærmeste nabo til kirken ligger det der, Albergo Milano. Og noen meter fra torget, med utsikt nedover i den lille landsbyen, og innover i Ticino, det italiensk Sveits. Men selv er vi altså i Italia. Og vi bryr oss ikke om at hotellet bare har 2 stjerner. Det er ofte et kvalitetstegn. Og helt i Slow Foods ånd. Lokal mat tilberedt med kjærlighet og omtanke. Fortsett å lese «Hotellet i fjellet!»
”Det siste veistykket er litt dårlig”, sa vinbonden Riccardo Curbastro før vi dro den timelange turen opp til den lille byen Artogne nord for Iseosjøen i Lombardiet. Hvor lokalmat er regelen. Fortsett å lese «Lokalmat på sitt beste!»
Franciacorta er ikke så kjent her hjemme, -foreløpig. Det bør innkjøperne ta seg ad notam, for vinene fra denne regionen ved Iseosjøen er så absolutt verdt en smak.
Gårdsturisme og nisjemat er stort i Italia, -og mangfoldig. Og mangfold blir det når 8 400 kommuner skal konkurrere om turisters og matelskeres gunst. Litt syd for den idylliske Iseosjøen i Nord-Italia, ligger området Franciacorta, hvor musserende viner på høyde med gode champagner produseres. Men champagne kan og vil de ikke kalles, heller ikke spumante eller prosecco. Franciacorta er Franciacorta, -basta! Fortsett å lese «Franciacorta – Italias ukjente bobler»
Ytterst på landtungen som deler Comosjøens nedre del ligger byen Bellagio, av ordet bella som betyr vakker. Og av mange regnet som Europas vakreste. Med sine ca 3 000 innbyggere er den ingen stor by. Men populær har den vært, helt siden romertiden. Og smakfullt tilberedt fisk fra sjøen er en selvfølge i Bellagio.
Ytterst på landtungen som deler Comosjøens nedre del ligger byen Bellagio, av ordet bella som betyr vakker. Og av mange regnet som Europas vakreste. Med sine ca 3 000 innbyggere er den ingen stor by. Men populær har den vært, helt siden romertiden. Og smakfullt tilberedt fisk fra sjøen er en selvfølge i Bellagio. Fortsett å lese «Comosjøen, hvor fisk er næring»
