Hovedretter

Her ligger oppskrifter på hovedretter

  • Snekrabbe med klaret smør

    Mange steker i olje, og mange steker i smør. Selv både steker og friterer jeg i jomfruolivenolje. Og det har jeg fått endel pepper for av de som mener det ikke går. Extra virgin olive oil tåler fint temperaturer på 240 grader, og siden de fleste frityrkokere er innstilt på 190 grader kan du trygt sette igang. Her i huset bruker vi 170 grader til fisk og skalldyr, og 190 til kjøtt. Men smaken da, setter ikke oljen smak? Du skal være en meget god smakstester dersom du kjenner smak av olvenoljen etter steking og grilling. Den kjente italienske kjøkkensjefen…

  • Skatevinge med asparges

    Bunnfisken skate, eller rokke som den også heter, har vi 7 slag av i Norge. Bildet over viser en piggskate (Raja clavata). Skatefamilien teller mer enn 200 arter. I motsetning til storskaten, som kan bli mer enn 50 kilo, blir piggskaten rundt 10. Den vi kjøpte veide 4,3 kilo, og var stor som koketoppen og vel så det! Det er ikke forbudt å omsette fisken, men den passes på; skatene bruker langt tid på å reprodusere seg, og den minker i antall. Vanligvis får man kjøpt skatevinger ferdig skåret fra og befridd for skinn, denne ble kjøpt hel for kuriositetens…

  • Rema 1000`s vannameireker

    Frem til nylig har REMA 1000 solgt oppdrettsrekene tigerreker under den norske sjøkrepsens italienske navn scampi. Hovedsakelig reker fra Vietnam. En klar matsvindel, eller misbranding som det også heter! Så skjer det noe; de bytter ut tigerrekene med vannameireker, en helt annen rekeart, med opprinnelse i Panama. Men de setter navnet scampi også på disse. Bryr ikke REMA 1000 (eller COOP) seg om råvarekunnskap? Og, hvorfor godtar de en klar matsvindel? (Norgesgruppen fjerner navnet scampi på oppdrettsreker, og kaller vannameireker for vannameireker.) Kategorisjef Jon Nilssen hos REMA 1000 har ikke engang giddet å svare på henvendelser. Ganske arrogant og nedlatende…

  • Bord 33, Oste-VM 2018

    Alle dommerne møttes til en sammenkomst kvelden før kåringen. Bildet viser inn mot langbordet med norske tradisjonsoster hvor dommerne fikk anledning til å smake.Fredag den 2. november 2018 var en stor dag for Bergen og for osteelskere. Da gikk kåringen av verdens beste ost av stabelen i Grieghallen. Rundt 235 dommere fra 31 land dømte ca 3450 oster fra hele verden, og endte opp med det som ble verdens beste ost i 2018. I Norge var organisasjonene Hanen og Norsk gardsost ansvarlig for gjennomføringen av mesterskapet. Guild of Fine Food i England har støttet og promotert spesialmat-produsenter og frittstående delikatesseforretninger,…

  • Fonduta, den ekte fondue? Skritt for skritt.

    Det er OsteVm i Bergen om et par dager, og ostens dag feiret vi for noen  få dager siden. Da passer det kanskje med 70-årenes in rett for mange; smeltet ost og brødbiter. Eller det vi kaller ostefondue. Flere hevder å ha den originale oppskriften på den; Sveits, Frankrike, Italia for eksempel. Selv fester jeg lit til denne deilige ostefondutaen fra Aostadalen, også mye brukt i Piemone, om enn på en litt annen måte. Smak på det italienske navnet; Fonduta, Fontina, en osterett laget med osten Fontina, og med navnet Fonduta. Høres ikke det riktig ut? Og osten har aner…

  • Knurr er ikke surr! I Skagen.

    Vanlig knurr eller gråknurr (Eutrigla gurnardus), og Rødknurr (Trigla lucerna) er to fisker vi ikke spiser i Norge. Av de to regnes rødknurren som den beste. Men den er mer sjelden å få. Vi kjøper ofte knurr når vi er i Skagen, der nede er knurhane som den heter, en vanlig fisk som spises av mange. Et fast og deilig smakfullt kjøtt, som er lett å tilberede. Bildet over viser gråknurr. Før fikk du både knurr, fjesing og ål på Bodilles kro i Skagen. Med nye eiere forsvant disse krorettene også der.

  • Råkokte reker med poteter og saus

    Slik ser rå norske reker ut før koking. Dette er Pandalus Borealis, de rekene du får kjøpt i butikkene her hjemme. Akkurat disse er veldig små. De går ofte til rekesmørbrød etter koking og pilling. Vi kjøpte våre hos Brødrene Berggren i Sandefjord, men brukte dem til en middagsrett med inspirasjon fra nord-Tyskland. Der bruker de sandreker, Crangon crangon, som ikke brukes hos oss, men finnes langs kysten vår. Spørsmålet er jo da; hvorfor brukes de ikke, de er jo små delikatesser? Vel, så får våre reker være en god erstatning.

  • Svinekjaker i weissbier

    Svinekjaker er ikke det vanligste vi kjøper, men for et deilig, smakfullt og mørt kjøtt når du breserer det! Ikke så lett å få tak i, men kanskje kan du bestille det i butikken din? Vi kjøpte våre på Skagen, og tilberedte dem på Skagen. Vi er fremdeles ikke flinke med stykning av kjøtt i Norge, men det begynner å røre på seg. Vi kan jo ikke bare spise farse av alle de gode stykningene vi ikke bruker.

  • Marinbiologisk scampi

    På marinbiologene.no kan man lese dette om scampi: «For nordmenn er scampi en betegnelse på en reke eller krepsrett, og ikke en bestemt type stor reke. Kjøper du scampi på restaurant eller på butikken i Norge, kan dette være snakk om flere ulike arter, som for eksempel tigerreker, kongereker eller vanlig norsk sjøkreps.» Dette er feil! Biologer må være de første til å gi riktig informasjon om sjødyr, og da er riktig navn kanskje det aller viktigste for å identifisere arter. Og scampi er ett sjødyr, ikke en hel rekke. «For nordmenn» Har vi egne norske regler for artsbestemmelse?

  • Gulfinnet tunfisksalat

    Yellowfin eller gulfinnet tunfisk, er en ikketruet tunfisk av typen Thunnus albacares, som fiskes med håndline mellom Indonesia og Filippinene.  Men bare en krok pr line, slik det har vært gjort i 150 år. Da er man sikker på å ikke «delfinfiske» som andre linebruk kan gjøre. Delfiner er fredet. I år er Norge tildelt en kvote på 104 tonn «norsk» tunfisk; makrellstørje. Storhetstiden for makrellstørjefisket var på 1950- og 60-tallet. På 1970-tallet ble fangstene mindre, og 1986 var det siste året med regulært fiske i Norge. På grunn av overfiske.