Faraone og sjalott skritt for skritt

Det er lite vilt å få i butikkene i Norge. De tre konkurrerer ikke om det, og da tilbys det heller ikke. En liten erstatning er perlehøne; omtrent som fasan. Vi har prøvd perlehønebryst, innkjøpt i Danmark, av mangel på slikt i Norge.

Print Friendly

Jeg hører ikke til de som lager et lite kunstverk på en stor tallerken, da må vi i tilfelle ha dårlig med mat i huset. Men da inviterer vi heller ingen til vårt bord. Det skal være mat på tallerkenen, selv om vi så absolutt spiser en god femretters ute en gang iblant, på store tallerkener med lite i midten! I dag laget vi perlehønebryst med sjalottløk surret i hvitvin og kalvekraft, og med urter fra hagen. Til det serverte vi ferdigkjøpt potetmos som en test. Og da må vi selvfølgelig bruke litt trøffelolje, -fra sprayflaske.  Fortsett å lese «Faraone og sjalott skritt for skritt»

Print Friendly

Bærekraftig scampi? Norsk tull!

Dette norske tullet stopper tydeligvis aldri. Forstår ikke matkjedene og kokkebransjen at de er på vei til å ødelegge dette flotte norske sjødyrets renommè fullstendig? At beslutningstakerne er så unge at de er vokst opp med svindelen betyr ikke at den er riktig. VG og Aftenpostens restaurantanmeldere er verst av avisene, men heller ikke Dagbladet slipper unna!

Print Friendly
Scampi fra Seafood_edited-1
Slik vil du finne vår norske sjøkreps i seriøse utenlandske mat- og kokebøker. Med det riktige navnet scampi, som denne fantastiske råvaren er kjent som utenfor Norge. Oppdrettsreker har aldri vært, er ikke, og kan aldri bli scampi.

VG har nettopp gitt ut et grillbilag, og der finner vi oppskriften på en rett med kylling og scampi: «200 gram store reker eller bærekraftig scampi» står det i oppskriften! VG fortsetter å hevde at oppdrettsreker er scampi. DET FINNES IKKE BÆREKRAFTIG SCAMPI. Scampi (norsk sjøkreps) ER bærekraftig, og lar seg heller ikke oppdrette. Sitter det virkelig så langt inne å innrømme feil. Må en åpenbar matnavnesvindel være riktig fordi kokkeskolene ikke har visst hva de har gjort? Er det lojalitet til kokkeskolene og andre i bransjen som gjør at man fortsetter dette tøyset? Hva med lojaliteten til råvarene, til ens egen videreføring av riktig kunnskap, til ens egen matstolthet? Teller ikke den?
Fortsett å lese «Bærekraftig scampi? Norsk tull!»

Print Friendly

En smak av trøfler

Den kjente franske juristen, politikeren og gastronomen Jean Anthelme Brillat-Savarin (1755-1826) kalte trøffelen for kjøkkenets diamant.  Og det kan sikkert mange være enig i.

Print Friendly

Trøfler hører til de råvarer eller produkter du enten liker, eller hater. Litt som rakfisk eller lutefisk kanskje. Eller grappa, for den saks skyld. Men dersom du liker trøffelsmaken har du god anledning til å gjøre noe ut av den. Noen dråper trøffelolje i pastaen høyner smaken betraktelig. Og dersom du ikke har prøvd trøfler, prøv det! Trøffelolje gir deg den deilige smaken, men det må være ordentlig olje.  Foto: www.slowpix.org
Fortsett å lese «En smak av trøfler»

Print Friendly

Scampi og leksikon

Når det er gått så langt at italienske og «italienske» restauranter i Norge ikke tør å bruke det ITALIENSKE navnet på sjøkreps i menyene sine, da er det kommet for langt. INGEN tør å gjøre noe for å rette opp denne råvaresvindelen innført i Norge. Hverken «bransjen» eller matkjedene bryr seg om det.

Print Friendly

Jeg har tatt meg bryet med å kikke litt på den informasjonen som finnes om norsk sjøkreps skrevet på norsk. Det er traurige greier; jeg har så og si ikke funnet NOE troverdig informasjon, alt ser ut til å være «tilpasset» noe, eller noen. Selv bruker jeg høyst troverdig utenlandsk informasjon når det gjelder sjømat. Det er tryggest!
Bildet over viser de bøkene jeg for det meste forholder meg til. Jeg tror jeg med sikkerhet kan si at de er meget troverdige. Den øverste i midten, og den nederste er begge store praktverk.  Fortsett å lese «Scampi og leksikon»

Print Friendly

Octopus, whitebait og villreker

Octopus og whitebait har ikke norske navn, men det har de argentinske villrekene. Da kan vi jo prøve oss på noen norske navn på de to da vel?

Print Friendly

«Norske navn takk», skrev Andreas Viestad på FB-siden da jeg la ut bilde av denne retten. Jada, jada, svarer jeg da, men akkurat her står jeg litt fast; DET FINNES IKKE NORSKE NAVN PÅ DISSE TO RÅVARENE. Vi er jo egentlig et roteland når det kommer til navn på råvarer fra havet. Vel, da får vi prøve å lage noen da. La oss først ta octopus. Fortsett å lese «Octopus, whitebait og villreker»

Print Friendly

Lammeribbe på grillen

Lammeribbe er deilig, særlig med lam fra den norske fjellheimen. Lett å grille, smakfullt på grunn av fettmarmoreringen. Og med småsurret sikorisalat og nypoteter ble denne enkle retten en hverdagsrett med søndagssmak.

Print Friendly
Lammeribbe, marinade
Lammeribben får en times tid i kjøleskapet med litt urter og god olivenolje. Her er det hvitløk, dill, og det grønne på en salatløk. Snu dem et par ganger i marinaden.

Lam får vi kjøpt flere ganger i løpet av året. Ferske, norske lam foretrekker nok de fleste, men ikke alltid er de å finne i butikken, og da er man henvist til de importerte. Men denne dagen lå det to flotte norske ribbestykker i disken. Så da valgte vi akkurat de to til en enkel grillmiddag på terrassen. Fortsett å lese «Lammeribbe på grillen»

Print Friendly

Comosjøen, hvor fisk er næring

Vi kjøper mindre og mindre fisk kan vi lese; laks og torsk antar jeg? Prisen på oppdrettsfisken er blitt for dyr. Innlandsfisk spiser vi omtrent ikke. Hvorfor: den er da vel både økologisk og biodynamisk, ingen har gjort noe med den. Stort sett! I de norditalienske sjøene lever hundrevis av fiskere av innsjøfisken.

Print Friendly

Ytterst på landtungen som deler Comosjøens nedre del ligger byen Bellagio, av ordet bella som betyr vakker. Og av mange regnet som Europas vakreste. Med sine ca 3 000 innbyggere er den ingen stor by. Men populær har den vært, helt siden romertiden. Og smakfullt tilberedt fisk fra sjøen er en selvfølge i Bellagio.

Fortsett å lese «Comosjøen, hvor fisk er næring»

Print Friendly