Begge disse skjelltypene er deilige, men jeg foretrekker nok vongole; mere kjøttmat, som henger i skallet etter åpning, i hjerteskjellet faller det meste ut.
Hjerteskjell (Cerastoderma edule) til venstre, vongole (Chamelea gallina) til høyre. Hjerteskjell har vi langs hele kysten vår, vongole fra syd-Norge og nedover til Kanariøyene. Markedsmessig er det et typisk Middelhavsskjell. Hvor norske de hjerteskjellene du får i kjedebutikkene er, skal være usagt, men at kokker og restaurantanmelderne blander navnet på disse, det kan jeg si.
Skyll skjellene godt før du bruker dem, de som ikke lukker seg kaster du.Legg skjellene i en kjele, eller som her; i en stekepanne. Ha i litt jomfruolje. Legg på et lokk og varm opp til de åpner seg etter et minutt eller to. Kast de som ikke åpnet seg.Bland i en skvett hvitvin. Del noen kirsebærtomater, finhakk en sjalottløk, en hvitløk og litt persille, og bland i skjellblandingen. Skjellene gir fra seg en god del kraft, akkurat som blåskjellene. Smak til med salt og pepper.Ferdig. Ønsker du litt tykkere suppe blander du i litt hvit maizena fra boks. Selv om den smaker best uten innblanding! Noen sitrondråper dersom ikke vinen har nok syre. En skvett fløte går også greit, men den må ikke koke lenge, da blir skjellmaten tørr.
Server med baguette til å dyppe i den deilige suppen. Drypp over noen dråper av den fineste olivenoljen din, før og under spisingen. Sjømat på sitt beste.
