Vassild, hvitlaks, og scampi

Argentina silus (Vassild). Wikimedia commons: From plate 17 of Oceanic Ichthyology by G. Brown Goode and Tarleton H. Bean, 1896

De siste dagene har vi kunnet lese om «skitfisken» som ble brukt til dyrefòr fordi den var så full av ben at den ikke var vurdert som menneskemat. Ikke før noen matforskere i 1974 i Stavanger fant ut at den var ypperlig til farseprodukter; den har en god bindeevne, og det er ikke behov for å tilsette e-stoffer, potetmel, egg eller salt for å få farsen til å henge sammen. Altså et ypperlig produkt til fiskekaker, grateng og boller, og helt inn i tiden. Men ville noen spise den når den hadde navnet vassild? Man trodde ikke det, og søkte i 1978 om få kalle den hvitlaks. Og hva var svaret?

Uhørt!

Byråkratene mente forslaget var uhørt. Man endrer ikke et dyrenavn av kommersielle hensyn, sa de. Et meget politisk avslag spør du meg, og byråkrater er jo ikke politikere.
Dypvannsfisken Argentina silus, (synonym med Salmo silus) hører til i laksefamilien. Akkurat som ferskvannsslektningen kot (krøkle), har vassilda en agurkaktig lukt. Den lever på mellom 150 og 1 400 meters dyp. Wikimedia skriver: «Vassild, også kjent som hvitlaks, stavsild, stokksild og gullaks». Hva heter så fisken utenfor Norge?

Hjemmelagde fiskeboller uten hvitlaks.

Ganske morsomt å lese de utenlandske navnene, og koble dem til det norske «ikkekommersielle»:

  • Engelsk: Great Argentine, Atlantic argentine, great silver smelt, herring smelt eller smelt.
  • Tysk: Goldlachs
  • Italiensk: Odore d’argento («lukt av sølv»)
  • Dansk: Guldlaks
  • Svensk: Guldlax
  • Spansk: El sula, også Pez-plata (sølvfisk)
  • Island: Gullax
  • Nederland: Grote zilversmelt (stor sølvsmelt)

Som vi ser; alle har gull eller sølv med i navnet. I et opplyst samfunn som Norge burde det ikke vært noe i veien for å få endret navnet, for eksempel til gullaks, som resten av Skandinavia bruker. Her har man søkt om å forbedre navnet for at forbrukerne skal «godta» det, og kjøpe fiskeproduktene. Og det er ikke matsvindel eller misbranding! Noen bør forøvrig lære seg et mer kultivert forhold til ordet kommersiell.
Et Fiskeridirektorats oppgave bør være å få folk til å spise fisk, ikke vurdere om noen kan komme til å tjene noen kroner for mye ved å fiske og selge fisken. Det er det helt sikkert andre som passer på for oss.

Når et råvarenavn blir vanlig

Morten Sivertsvik, Forskningssjef i Nofima skriver:

Fiskeridirektoratet godkjente ikke navnebyttet, men hvitlaks-navnet festet seg hos folk, og kan i dag oppfattes som et synonym. I Norges råfisklags fangst- og prisstatistikker, for eksempel, har vassilda konsekvent blitt omtalt som kvitlaks i flere år – noe som viser at navnet er godt kjent og brukt i fiskerinæringen.

Seniorrådgiver Sylvi Anita Olsen i Mattilsynet svarer slik på spørsmål om å bruke sjøkrepsens italienske navn scampi på oppdrettsreker:

Regelverket er slik at når det anses som rimelig kjent for norske forbrukere at scampi ikke bare er sjøkreps, anser vi det ikke villedende at bransjen bruker scampi som varebetegnelse. Dersom de imidlertid bruker betegnelsen sjøkreps, skal det ikke være for andre arter enn Nephrops norvegicus.

(Her roter Mattilsynet: «at scampi ikke bare er sjøkreps». Scampi er det italienske navnet på norsk sjøkreps (Nephrops norvegicus.) Og ikke noe annet)

Om å velge seg et navn

Seksjonssjef Lise Torkildsen i Mattilsynet til TV2 nylig:

Man kan ikke bare velge et artsnavn på en fisk. Man må bruke de offisielle norske navnene, og har man skrevet kvitlaks på en pakning, så må man endre det til vassild.

Men rekeoppdrettsnæringen har jo valgt seg navnet scampi på oppdrettsreker! De sier det jo selv: Trygve Åsvestad, daglig leder i Polar Seafood Norge, til Norsk Sjømat nr. 5. 2008:

Når varmtvannsreker kalles scampi i Norge, skyldes det at næringen her har valgt dette som navn for varmtvannsreker.

Ifølge Seniorrådgiver Sylvi Anita Olsen er dette lov «når det anses som rimelig kjent for forbrukere osv». Da må, i følge logikken i seksjonssjef Lise Torkildsens svar være at scampi er det norske offisielle navnet på tigerreker. Er det det? Nei! Scampi er ikke det offisielle norske navnet på tigerreker!

Vassild. Wikimedia commons. http://www.photolib.noaa.gov/bigs/fish4096.jpg

Hvitlaks, ikke villedende:

I følge forskningssjef Morten Sivertsvik i Nofima har hvitlaks-navnet festet seg hos folk, og «kan oppfatttes som et synonym». Det må da bety, i følge seniorrådgiver Sylvi Anita Olsens argumentasjon, at det ikke er villedende, og altså lov å bruke.

Er noe av dette matsvindel?

Nei, – og ja!
Når det gjelder vassilda har man søkt om å få bruke et bedre ord på fisken vassild for at forbrukerne ikke skal skygge unna råvaren på grunn av navnet. Det er selvfølgelig lov. Det stupide er selvfølgelig at man avslo søknaden, fordi den kunne føre til mersalg av fisken. Man burde i svaret heller foreslått å bruke det skandinaviske navnet Gullaks.

Når det så gjelder sjøkrepsen er det ingen tvil; dette er matsvindel! Her har «næringen» valgt å sette én råvares navn på en helt annen råvare for å ta ut større fortjeneste:

A food item is considered misbranded
– If its labeling is false or misleading
– If it is offered for sale under the name of another food
(Spink and Moyer (2011)

–»når det er tilbudt for salg under et annet matprodukts navn.» Det sier vel alt. Dersom Mattilsynet og Forbrukerrådet mener at en matsvindel går over til å bli lovlig når den har vart en stund, må de revurdere sine egne oppfatninger. Vi lever i 2018, også Norge er med i EU´s Matsvindelnettverk (Food Fraud Network) sammen med 28 nasjonale kontaktpunkter i medlemsstatene, i tillegg til Sveits og Island, Europakommisjonen, og kontaktpunkter i FFN. Det bør vi vise i praksis.

Hva med disse Mattilsynet?

Det smakfulle produktet seilaks. Men hva med navnet? https://gjertsgourmet.no/?attachment_id=536
  • Hva med torskefisken sei, som når den blir saltet, farget rød og lagt i olje, får navnet Seilaks? Er det lov? Er det gjort for å tjene mer penger (kommersielt)?
  • Og hva med salaten Rucola (eruca sativa) seksjonssjef Lise Torkildsen? Den italienske salaten som i Norge har tre forskjellige navn: Ruccula, Ruccola og Rucola (det riktige er det siste). Her ved to av dem. Er det lov å bruke tre forskjellige navn på samme råvare/grønnsak? Eller er det noe eget med grønnsaker? Ser dere ikke tøyset i dette; tre forskjellige navn kan umulig være lov, Mattilsynets argumentasjon tatt i betraktning.? Det ser forøvrig ut til at «næringen» har endt opp med, og valgt å bruke navnet ruccula, som i forhold til resten av verden ikke er riktig. Men det er selvfølgelig veldig norsk.

En kort konklusjon

Det meste av det matmyndighetene driver med er både prisverdig og viktig, men med respekt å melde; den inkonsekventheten Mattilsynet bedriver med råvare- og matnavn er ikke verdig forbrukernes tillit. Litt opprydning hadde ikke vært av veien. Og aller viktigst: legg prestisjen vekk! Godta at også dere gjør bevisste og ubevisste feil.

Print Friendly, PDF & Email