Vaktler med steinsopp

4 vaktler er nettopp tinet og klare for viderbehandling. Fine små kjøttfulle fugler.

Vi er glad i vaktler begge to. Ikke så vanlig å se i butikkene her lenger, men vi fikk da tak i disse norske. Pakket fir og fire, og nedfryst. Det var egentlig den gamle tanten i Marzio i Lombardia hvor far bodde, som lærte oss å bruke disse deilige små fuglene. Og velsmakende er de så absolutt. Rundt 250 kroner her hjemme for ikke så lenge siden, 55 svenske kroner ga vi i Strømstad. For alle fire.

Litt stell er nødvendig; vingene er klippet av og får steke ved siden av. Innmat er det ikke mye av; kjøper du importert følger som regel leveren med. Av mange regnet som verdens beste.
Fuglene er skåret nesten helt igjennom og brettet ut. De er lagt utbrettet i stekepannen i en blanding av jomfruolje og smør. Salte og pepre når de har fått brunet seg litt.
Borettaneløk er lagt i, vaktlene er snudd, og godt brunet. Litt hvitvin får surre med.
Etter en 20 minutter under lokk er de ferdige, ikke for sterk varme.
Steinsoppen er tatt ut av fryseren, og skal klappes litt med kjøkkenpapir. Dette er stilk fra en 2,1 kilos steinsopp Astrid fant 100 meter fra huset vårt.
Litt jomfruolje og smør, salt og kvernet pepper, og i pannen noen minutter. Du KAN steke de sprø, men disse blir bedre litt myke. De blir allikevel al dente.

Og så enkelt ble det; steinsoppen med sprø små vinger over, vaktel, gnocchi, borettaneløk, og stekeskyen. Deilig.