Fire deilige små fugler, meget velsmakende, og sunne. Navnet kommer fra det flamske ordet quakele. Denne minste hønsefuglen vår hører til i fasanfamilien, og har et lyst, mørt og deilig kjøtt med en mild smak. Mange kokker og matglades bibel, den franske boken Larousse, har hele 44 oppskrifter med vaktler.
Vi er veldig glad i disse små fuglene her i huset! Helt siden vi fikk La Zias vaktler i 1978, da vi var på ferie hos far og hans vakre italienske kone Nella. Zia var Nellas tante, og hun hadde kokkelert siden hun var 13-14 år gammel; for både fattigfolk og grever. Nella derimot laget bare makrobiotisk mat, en av svært få med makrobiotisk fagbrev i Italia. Men det er en annen sak.
Denne gangen delte vi de fire fuglene opp i lår og bryst, vanligvis har vi helstekt dem, av og til også i ovnen.Og slik stekte vi dem; først lårene en 7-8 minutters tid, så det samme med brystene, lårene fikk steke videre. Snu underveis, 15 – 18 minutter tilsammen holder. Her også hvitløk, og rosmarin og timian fra hagen.La Zia steker vaktler til oss i 1989. Vi ba om vaktler nesten hver gang vi var der; eller osso buco.Vin må til underveis. Pannen må ikke gå tørr, og fuglene må snus hele tiden. Særlig må brystsiden få væske slik at brystene ikke tørker inn. Og akkurat det var la Zia ekspert på.Sortkål, grønnkål og urter fra hagen, i tillegg til hvitløk og 2 ss creme fraiche.Kålen, hvitløk og rosmarin får koke et kvarters tid i litt saltet vann.Det meste av vannet er silt av, kålen er finhakket og får surre i creme fraiche. Krydre med salt og pepper fra kvern, litt revet muskatnøtt, og en klatt smør.Og slik servert vi denne deilige, sunne retten; stuingen med vaktelbrystene over, og lårene for seg. Hvitløkkløftene over stuingen, stekeskyen som saus, og et par halve tomater som velsmakende pynt.
