Mat, og reiser med mat i tankene. Masse basisinformasjon, søkemuligheter og oppskrifter.
Vongole (Chamalaea gallina) er deilige små skjell i venusskjellfamilien, en familie med 500 medlemmer. Retten kan også lages med hjerteskjell (Cerastoderma edule)
Første gang vi fikk smake pappardelle var i den lille byen Montespertoli i Toscana en gang i åttiårene, servert som Pappardelle alle lepre; Pappardelle med hare. I et stort telt satt vi benket sammen med de lokale toscanerne; en stor tallerken til hver og valgfri hvit eller rød vin som følge. En opplevelse vi nok aldri glemmer. Så enkelt, så godt, så sosialt og så hyggelig. I dag har vi prøvd pappardelle alle vongole, og det gikk også fint. Fortsett å lese «Vongole og pappardelle»
Langs kysten vår finnes det masse knivskjell, 5 forskjellige typer, hvorav 2 av dem spises. Men ikke mange i Norge spiser dem. Og det er synd, for dette er smakfull skjellmat, som vanligvis spises rå utenfor Norge. Det samme er vongole, disse deilige skjellene i venusmuslingefamilien som har navnet Chamelea gallina på latin. Vi har laget en varm salat med disse to, og litt kanadisk hummerkjøtt. Fortsett å lese «Knivskjell og vongole»
Mange bruker hjerteskjell i retten Spaghetti vongole, eller Linguine con le Vongole som den heter når man bruker linguine. Det går jo egentlig greit, men vongole er ikke hjerteskjell. Noe har de felles, kan du lese om i oppskriften. Av vongolens familie Venusmuslingene, finnes det 500 typer. Og nydelig er denne italienske middelhavsretten.
Spaghetti vongole, eller aller helst Linguine con le Vongole, av mange forkortet til Linguine Vongole, er kanskje den mest kjente pastaretten du får, hva sjømat angår. Og en utrolig smakfull en; de enkle ingrediensene flyter i hverandre og gir en liten symfoni av smaker. En takknemlig rett å tilberede, og enkel! Fortsett å lese «Linguine con le Vongole»
Hvorfor i all verden er det ingen som lærer oss å bruke skjell i Norge. Kysten er full av dem, men lite brukes. Vi har tilberedt 4 typer på den enkleste og kanskje beste måten for å få frem smaken. Man blir litt flau på vegne av «sjømatnasjonen» Norge til tider. Vi har, men vi bruker ikke!
Meny har hatt skjellmat i fiskedisken denne uken. Bare synd at så få kjøper av den. «Det går nesten ingenting,» sier de bak disken. «Fordi de ikke vet hvordan de skal bruke dem», sier jeg. Og det er nesten skammelig. De ender opp med å kaste dem, og det igjen gjør at vi kanskje ikke får dem ved en senere anledning. Så hvorfor ser ingen det som sin plikt å lære oss opp. Da får jeg prøve litt da!
Det provencalske kjøkken er utrolig mangfoldig. Og Antibes er en god representant for dette landsens kjøkken basert på de smaksrike stedlige råvarene. Bildet: utsikt mot gamlebyen. Fortsett å lese «Antibes; solens mat! Del 1.»
