Tid for ramsløk igjen

Nå skyter ramsløken opp av bakken, og da er det om å gjøre å være raskt ute. For vårens første delikatesser venter vi ikke på!

Reklame
Her er det du trenger til denne enkle vårlige retten; spaghetti, persille, ramsløkblader, smør, timian og rosmarin, og en hvitløkkløft. Og selvfølgelig en god parmesanost.

I hagen her hos oss har ramsløken såvidt kommet opp, men vi tar nå inn noen blader og prøver oss på en enkel pastarett. Vårens første grøde må brukes med en gang synes nå vi da!
Allium ursinum 
heter ramsløken på latin, og den er i slekt med både gressløk, vanlig løk og hvitløk. Det kjenner du godt når du lukter på den. I Tyskland har den mange navn: bjørneløk, hvitløkspinat, vill hvitløk, skogshvitløk, hekseløk og mye mer. Det tyske navnet er bärlauch. Hele planten kan spises, men det vanligste er å bruke stilk og blader til dip, olje, kryddersmør eller pesto. Dersom ramsløken oppvarmes, mister den mye av lukt og smak, derfor anvendes den hovedsakelig rå.
Fortsett å lese «Tid for ramsløk igjen»

Reklame

Provolone i pasta, skritt for skritt

Provolone er en deilig ost, som ikke alle kjenner så godt til. Vi forsøker å bøte litt på DET, og lager en deilig, og enkel pastarett hvor osten har hovedrollen.

Og her er de helt enkle men smakfulle ingrediensene til denne deilige retten: Italiensk ansjos, provolone, pasta og ramsløk. Bruk gjerne basilikum eller persille istedenfor ramsløk, men da gjerne en hvitløkkløft eller to også.

Provolone er den runde osten som stadig vekk dukker opp i ostedisken, men som ikke alle vet hvordan skal brukes. Det skal vi prøve å rette litt på, for dette er en veldig anvendelig ost, både på bordet og i matlaging. Provolone er en italiensk pasteurisert kumelkost som opprinnelig ble ystet i syd-Italia. Hovedproduksjonen idag ligger i Po-regionen, spesielt i Lombardiet og Veneto. Både Provolone Valpadana og Provolone del Monaco har DOP-merket. Du kan egentlig finne den i mange av Italias regioner, men da uten opprinnelsesmerke. Fortsett å lese «Provolone i pasta, skritt for skritt»

Kjeryggens nakkestykke

Vi bruker alt for lite geitekje i Norge, dvs omtrent ingenting. Dette sunne dyret med den deilige milde smaken, og det gode fint fordelte fettet som nettopp gir oss den milde smaken, kaster vi 40 – 50 000 av i året. Går slikt an da?

Kjerygg, nakkestykke
Nakkestykke, eller den helt fremre delen av ryggen på geitekiddet, har en fin marmorering, og der sitter mye av det mest smakfulle fettet, det som lager smaken på det mest underskattede kjøttet i Norge.

Geitekje er, som jeg har skrevet om mange ganger, alt for lite brukt hos oss i Norge. Dette utrolig smakfulle, men milde kjøttet uten geitesmak, foretrekkes også av mange til Paella. Over hele verden brukes kjøttet vi kaster 40 – 50 000 dyr av i året. Det er da for galt! Vi har prøvd fremre delen av ryggen, med nakkestykket. Fortsett å lese «Kjeryggens nakkestykke»

Linguine con le Vongole

Mange bruker hjerteskjell i retten Spaghetti vongole, eller Linguine con le Vongole som den heter når man bruker linguine. Det går jo egentlig greit, men vongole er ikke hjerteskjell. Noe har de felles, kan du lese om i oppskriften. Av vongolens familie Venusmuslingene, finnes det 500 typer. Og nydelig er denne italienske middelhavsretten.

Vongole linguine
Her er ingrediensene til retten; Vongole, hvitløk, olivenolje, persille, sjalottløk og hvitvin. Vi måtte bruke kruspersille, butikken var utsolgt for bredbladet.

Spaghetti vongole, eller aller helst Linguine con le Vongole, av mange forkortet til Linguine Vongole, er kanskje den mest kjente pastaretten du får, hva sjømat angår. Og en utrolig smakfull en; de enkle ingrediensene flyter i hverandre og gir en liten symfoni av smaker. En takknemlig rett å tilberede, og enkel! Fortsett å lese «Linguine con le Vongole»

Har du smakt Jesuitt? Vi sier kalkun!

Kalkun (dinde eller dindon på fransk) har 90% spisbart kjøtt, lite fett og kalorier. Den kommer opprinnelig fra Bermuda mener noen eksperter. Fortsett å lese «Har du smakt Jesuitt? Vi sier kalkun!»