Joda, svartroten kalles også vinterasparges. Fordi aspargesen er er en vårgrønnsak og ikke fås annet enn som importert om vinteren, og fordi den kan tilberedes som asparges. I tillegg heter den skorzonnerrot og kalles fattigmannsasparges. Salsify på engelsk, og schwarzwurzel på tysk. Og der er de også mye brukt. Hos oss ukjent for de fleste. I tillegg til at vi selv har den i grønnsakhagen, har vi kjøpt denne på Meny. Men vil du prøve roten, må du be dem om å ta den inn.
Navnet kommer fra scorzone, det italiensk navnet på en giftig svart slange, fordi den ligner. Den har et høyt innhold av vitaminer og mineralstoffer, og regnes som en av de meste verdifulle grønnsakene vi har; Provitamin A, vitamin B1, B2 og B3, C og E. I tillegg til mye kalium, kalsium, magnesium og fosfor, jern, glykosid, asparagin og allantoin. Og godt med inulin, som er ypperlig for diabetikere. Og dette er bare litt av det sunne i skorzonnerrot. Så hvorfor i all verden er det ingen som dyrker vinterasparges for salg i Norge?
Tre slag tilberedt svartrot, først friterte stenger
I går prøvde vi oss på tre forskjellige tilberedningsmåter. Disse fant jeg på nettet, og det er kjøkkensjef Duncan Parsonage som presenterte oppskriftene. Alle enkle å lage. Det meste arbeidet er forarbeidet du må gjøre med røttene. Og alle de tre rettene kan brukes både som en liten forrett, og som tilbehør til en hovedrett.
Så tar vi svartrotpuré
En nydelig puré blir dette, bruk den som tilbehør til kjøtt og fisk, eller som en liten forret med litt god skinke.
Og tilslutt; friterte svartrotskiver skåret på langs