En av en rekke produsenter av den svenske spesialiteten Surstrømming. En opplevelse å både åpne og spise. Video om åpning lenger nede. I ettertid? Ja, denne boksen skulle vært åpnet, og innholdet fortært, i august. Ifølge tradisjonen.
For noen måneder siden var jeg i kontakt med professor Marina Elisabeth Aspholm ved NMBU om en sak. I samtalen kom jeg til å si at «jeg er forresten veldig glad i en råvare fra Sverige jeg». «Javel, hvilken er det da?», svarte hun. Surstrømming, svarte jeg. Det viste seg etterhvert at hun skulle på hytta i Sverige ikke lenge etterpå, og ville kjøpe med seg surstrømming til oss. Litt flaut ja, det var jo ikke tigge jeg skulle! Nok om det; ikke lenge etterpå kom det en pakke i posten; med to bokser surstrømming, og en boks tunnbrød. Egentlig kan jeg vel ikke takke nok for dette; men hun fikk boken «Scampi, vår norske sjøkreps» av meg, så da ble det en litt større takk enn bare muntlig da iallfall.
Og her kan du lese deg opp på innholdet i boksen; stort sett bare sunt alt sammen, er nå min mening da.Nabo, og tidligere kjøkkensjef og restauranteier Per Arntzen fikk æren av å åpne boksen. I vann for å ta av for en eventuell kaskade av surstrømmingskraft!
Å åpne en boks surstrømming i vann
Dette gikk jo helt fint, her var det ikke overgjæret så mye at det «eksploderte». Helt perfekt!
6 til 8 flotte fisker nedlagt som benfrie fileter. Skinnet sitter på, men det fjerner du enkelt ved å dra det av.Jobben er gjort; alt gikk altså bra også denne gangen. Hansker er greit å bruke. Og forkle.Slik skal fine fileter av surstrømming være. Det du inntar er fermentert fisk; gjæret fisk er kanskje en mer folkelig måte å si det på. Uansett; den viderebehandlede råvaren fra Østersjøen nord for Kalmar burde alle matglade prøve. Den som skal bli til surstrømming fiskes sent på våren, og legges i mettet saltlake i store åpne trekar. Så, etter noen dager helles den over i tønner med lokk, denne gangen med en svakere lake. Når fisken begynner å gjære holdes temperaturen på 15 til 18 grader i inntil 8 uker. Så legges fisken på boks til sesongen starter. Og den starter tredje torsdagen i august.Tradisjonellt gammeldags tunnbrød står det på boksen; og det fikk vi tilsendt av professor Marina Elisabeth Aspholm ved NMBU. Vi er henne en stor takk skyldig.Noen måneder i kjøkkenskapet, men akkurat like sprøtt og godt.Slik ser de doble filetene uten ben ut; med skinnet på, men de får du lett av ved å ta tak i skinnet og dra det av som sagt. Å filetere på vanlig måte var vanskelig, da måtte nok fisken vært mer modnet.Her er det gode tilbehøret; smør, kokte poteter i skiver, finhakket rødløk (vanlig går også bra), og bak en bolle med norsk sæterrømme (gräddfil heter den på svensk.)Til dette brukte vi svensk O. P. Anderson akevitt, og norsk godt modnet Mack juleøl.Først smøres tunnbrødet med godt smør.
Surstrømmingsklemma
Så legger du på poteter i skiver, fiskefileter, løken, og tilslutt rømme. Du kan selvfølgelig bruke andre rekkefølger; Per la rømmen på først. Helt greit selvfølgelig!Og så godt kan man faktisk ha det! Litt lukt i huset, javel; men det forsvinner raskt ved litt lufting. Umami i massevis!
