Sopp er ikke bare steinsopp og kantarell. Smørsoppen er en av de første som kommer her hos oss, og den er langt bedre enn sitt manglende rykte. Slippery Jack heter den på engelsk. Og det lever den opp til, for mer slippery enn denne skal du lete lenge etter. Så glatt er hattehuden, at du nesten ikke får den av når den er dekket av slimlaget den får i regnevær. Men det gjør ingenting, smørsoppen er like god for det. Faktisk en av våre beste blandingssopper.
Suillus luteus heter den på latin, og den hører til de få soppene hvor hatthuden skal flåes av. Ikke for det, du behøver ikke flå den av, den forringer ikke smaken, men ser ikke så delikat ut. Alle rørsopper med ring er spiselige.
Smørsoppen likner på Lerkesopp, som også er en deilig blandingssopp, men den vokser alltid ved lærketrær, i motsetning til smørsoppen, som vokser på furumoer. Ringløs smørsopp, er også en god blandingssopp.
Som ung er smørsoppen regnet som en delikatesse stekt. Den egner seg ikke særlig til koking, det gulhvite myke kjøttet i hatten får litt for bløt konsistens da. Som blandingssopp (skogsoppblanding) er den deilig. Den egner seg heller ikke til tørking.
Andebryst med skogsoppstuing og tagliatelle
Ingredienser: (2 personer, doble hvis 4)
1 andebryst
skogsopp
tagliatelle
olivenolje og smør
løk og hvitløk, finhakket
sæterrømme
Slik gjør du:
Rens soppen ved å børste av, evt finrense med en skarp kniv. Skjær i mindre biter. Stek løk og hvitløk blank i en stekepanne, i olivenolje og smør. Ha i soppen og stek på middels varme noen minutter. Sæterrømmen blander du i rett før servering. Vil du enda mer skogssmak knuser du et par enerbær og drysser over.
Skjær snitt i andebrystet, krydre med salt og pepper fra kvern, og stek det med skinnsiden ned på sterk varme. Snu det og stek videre slik du liker det, på middels varme.
Kok tagliatelle. Servèr som på bildet, med litt av det gode andefettet over pastaen.
