Smørsoppen og slippery jack

Smoersopp, ung og eldre
En ung og en eldre smørsopp, på den unge har ikke ringen sluppet seg fra hatten, på den eldre er den borte. Noe som også skjer.

Smørsoppen er kommet igjen. Vi henter frem artikkelen fra 2014. Er det sopptid så er det sopptid.
Slippery Jack heter smørsoppen på engelsk. Og det lever den opp til, for mer slippery enn denne skal du lete lenge etter. Så glatt er hattehuden, at du nesten ikke får den av når den er dekket av slimlaget den får i regnevær. Men det gjør ingenting, smørsoppen er like god for det. Faktisk en av våre beste blandingssopper.

Smoersopp, ung og eldre2
Her er smørsoppen gjennomskåret. Den blir fort angrepet av mark, som du ser i et par av de bakre, så de beste er de unge.

Suillus luteus heter den på latin, og den hører til de få soppene hvor hatthuden skal flåes av. Ikke for det, du behøver ikke flå den av, den forringer ikke smaken, men ser ikke så delikat ut. Alle rørsopper med ring er spiselige.

Smoersopp i skogen
Normalt er det seig kusopp som kommer slik på denne tiden. Men her hos oss er det tydeligvis smørsoppår i år, i store mengder som på bildet dukker smørsoppen opp i nærheten av huset vårt. På furumoene.

Smørsoppen likner på Lerkesopp, som også er en deilig blandingssopp, men den vokser alltid ved lærketrær, i motsetning til smørsoppen, som vokser på furumoer. Ringløs smørsopp, er også en god blandingssopp.

Smoersopp 2 bilder
Denne smørsoppen er av de aller yngste, og ringen har enda ikke sluppet hatten, selv om den ser ut til å ha hatt besøk av en snegle. Det hvite under hatten faller av og legger seg som en ring rundt stilken. Etter en stund kan den som nevnt også forsvinne helt.
Smoersopp 2 fine
På bildet øverst er hattehuden trukket nesten av. Det går egentlig lett når soppen er tørr, men kan være en prøvelse når huden er våt og slimete. Nederst er en finsmørsopp renset og klar for stekepannen. Ringen og det brune nederst på silken er skrapt fint av, og ser delikat ut, alt kan spises.

Som ung er smørsoppen regnet som en delikatesse stekt. Den egner seg ikke særlig til koking, det gulhvite myke kjøttet i hatten får litt for bløt konsistens da. Som blandingssopp (skogsoppblanding) er den deilig. Den egner seg heller ikke til tørking.

Skogsoppblanding
Her en god blanding som Per Arntzen, naboen vår var innom med, pluss et par små steinsopp vi selv hadde plukket. Her ser du smørsopp, steinsopp, en enslig kantarell, og fåresopp. En deilig blanding. Så er stekepannen neste.
Soppstuing 4_edited-1
Etter steking med litt løk og hvitløk, og noen spiseskjeer sæterrømme, får du en deilig, litt syrlig skogsoppstuing som passer til både kjøtt og fisk.

Skogssopp med andebrystAndebryst med skogsoppstuing og tagliatelle

Ingredienser: (2 personer, doble hvis 4)
1 andebryst
skogsopp
tagliatelle
olivenolje og smør
løk og hvitløk, finhakket
sæterrømme
Slik gjør du:
Rens soppen ved å børste av, evt finrense med en skarp kniv. Skjær i mindre biter. Stek løk og hvitløk blank i en stekepanne, i olivenolje og smør. Ha i soppen og stek på middels varme noen minutter. Sæterrømmen blander du i rett før servering. Vil du enda mer skogssmak knuser du et par enerbær og drysser over.
Skjær snitt i andebrystet, krydre med salt og pepper fra kvern, og stek det med skinnsiden ned på sterk varme. Snu det og stek videre slik du liker det, på middels varme.
Kok tagliatelle. Servèr som på bildet, med litt av det gode andefettet over pastaen.

Print Friendly