Sjøtunge med lever og rogn
Sjøtunge (Solea solea/Solea vulgaris) er kanskje den letteste flyndrefisken å kjenne igjen. Allikevel svindles det med den; smørflyndre selges som sjøtunge. Eng: Common Sole, Ty: Seezunge, Fr: Sole Commune, It: Sogliola, Sp: Lenguado. Sjøtungen er uten tvil den beste og mest kjente blant flatfiskene, og en av verdens dyreste fisker. Den har en mild, smøraktig og søt smak, med et fast kjøtt som ikke skiver seg. Filetene holder godt sammen og kan enkelt rulles til rulader, og fylles uten at kjøttet deler seg. Egentlig enkel å filetere, men glir lett ut av hendene på grunn av det sandpapiraktige skinnet; den er glatt bare i en retning, hvis du stryker den i den andre retningen, er overflaten på huden ru. Etter filetering er fiskeskroget ypperlig å koke kraft på. Sjøtungen kan bakes, kokes, stekes, friteres eller grilles. Sole meuniere er den mest kjente retten med sjøtunge.
Og slik serverte vi det; fiskefiletbitene, lever og rogn er vendt i mel før steking i jomfruolje og smør, så den deilige puréen, stekeskyen, og mandelpoteter med litt overdrysset tørket dill. Deilig ble det; ikke et kunstverk på tallerkenen, men meget velsmakende.