Seborgas kaniner

Seborga Ca 500 meter over havet litt oppe i baklandet ligger det lille prinsedømmet og mikronasjonen Seborga. Ikke langt fra den franske grensen i regionen Liguria, i provinsen Imperia, for å være litt mer nøyaktig. Med 316 innbyggere på et 14 kvadratkilometer stort område lever de med sin selvvalgte høyhet Prins Marcello Menegetto. 5 restauranter, 5 overnattingssteder, hagebruk, olivendyrking og turisme er det de lever av. Og kanin er en selvsagt rett på middagsbordet.

Trattoria S. Bernando
Da vi besøkte Seborga i lavsesongen i oktober var det stille i byen. Bare Ristorante San Bernardo fant vi åpen. Og på plassen foran restauranten var det full oppussing. En mikrostat som Seborga har selvfølgelig forpliktelser overfor de til enhver tid besøkende turister.

Og historien om prinsedømmet Seborga er i korthet slik: Dokumenter fra Vatikanet viser at Seborga i middelalderen var et kloster under Greven av Ventimiglia. I år 959 ble det kloster under Benediktinermunkene, og i 1079 ble Prinsedømmet Seborga lagt under Prinsen av det hellige Romerriket (det tysk-romerske riket). I 1118 erklærte det seg selvstendig. Så i 1729 skjer det noe: Seborga blir solgt til Savoydynastiet, men glemt når kongedømmet Italia ble gjenforenet i 1861.

Principato Seborga
Også gatenummerne fortalte oss at nå er vi i det lille prinsedømmet (fyrstedømmet) Seborga.

Salget ble ikke registrert for Seborgas vedkommende. Så i 1963, etter å ha lest dokumentene fra Vatikanet, krever en av den lille byens innbyggere selvstendighet: Giorgio Carbone. Samme året blir han valgt til Giorgio den første, Prins av Seborga. Noe han var til sin død i 2009. Fra 1994 til 1996 hadde de tilogmed egen valuta: Luigino. Det hører til historien at Italia ikke har anerkjent kravet om selvstendighet.

Meny seborgaSlett ikke dårlig lavsesongsmeny: dagens var Coniglio alla Seborghina, eller Kanin som i Seborga, Entrecote alla piastra, Ravioli med borago, smør og salvie, og Gnocchi di patate con pesto. Tar du dagens meny får du en valgfri forrett, en hovedrett, 1 halvflaske mineralvann og en kvart liter vin for 22 Euro. Ikke dårlig!

Vin og olje Husets egen olivenolje og husets vin er som regel ikke noe dårlig valg. Det var det heller ikke her. Vel, en noe ung vin kanskje, men den passet godt til den «urtefulle» kaninretten, og gnocchi med pesto. I trattoriet Fullt var det ikke denne dagen, men nok til at det var travelt for de to som stelte for oss; en i kjøkkenet og en i serveringen.

GnocchiGnocchi di patate con pesto, eller potetgnocchi med pesto og noen grønne bønner, var konas valg. Og et godt valg forsto jeg.

Seborgas kaniner

Kaninrett 1Ikke vet jeg om de aler opp kaniner i Seborga, men restaurantene har det iallfall. De har også en egen kaninrestaurant. Selv tok jeg Coniglio alla Seborghina, eller kanin som i Seborga, med deilig, myk polenta og en god porsjon smakfulle Liguriaoliven. En av favorittene mine over alt i Italia må jeg si. Og den liguriske og provencalske er kanskje de to aller beste.

Takk for nå Måltidet er over, og de to driverne og den lille Breton-hunden ønsket oss velkommen tilbake en annen gang. Og det kan det godt være vi gjør. For maten var god, og betjeningen hyggelig. Osteria del coniglio Ristorante osteria del Coniglio, eller Kaninrestauranten, ligger litt lenger ned i det lille prinsedømmet. Men der var det stengt. Det holder nok med Ristorante San Bernardo i lavsesongen. Så kan noen av de 316 sjelene få sin velfortjente ferie frem til vårens turister strømmer til. Og de har jo også kanin på menyen.
Lavsesong er å foretrekke synes vi da, stille og rolig, bedre service og lavere priser. Der hvor det er åpent iallfall.
Tilslutt tar vi med oppskriften på en deilig provencalsk kanin, for bedre kjøtt enn kaninkjøtt skal du lete lenge etter; mildt, smakfullt og sunt. Men vi prøver oss nok på en ligurisk oppskrift snart også.

Provencalsk kaninKanin med bønner2_edited-1

Ingredienser:
1 kanin uten ryggen
olivenolje til steking
2,5 dl hvitvin
3 spiseskjeer hvetemel
salvie, timian og laurbærblad
noen hvitløkfedd etter egen smak
1 stor grovhakket løk, salt og pepper
1 spiseskje oliventapenade, kjøpt eller selvlaget
2 bokser økologiske hvite bønner
Slik gjør du:
Varm olivenolje i en høy stekepanne eller jerngryte, salte og pepre, og brun kjøttet. Legg hvitløk og urter imellom kjøtbitene, og la småputre en halvtimes tid. Hell over hvitvinen og dryss over melet. Vend kjøttet fint. La putre videre en halvtimes tid til. Vend forsiktig underveis.
Skyll bønnene godt, og varm opp i litt olivenolje. Krydre med litt løkpulver og noen dråper trøffelolje, dersom du liker det.
Legg opp som på bildet, med en spiseskje deilig oliventapenade i en liten form.