Scampi igjen, hva sier boken

I mer enn 20 år har jeg gjort mitt for at man i sjøkrepsens hjemland skal fjerne dens italienske og engelske navn SCAMPI på oppdrettsreker, uten at det har hjulpet så veldig mye. Er vi prestisjeopphengt og likegyldige, så er vi det. Men gode egenskaper er det ikke.

Print Friendly
Dette flotte praktverket om reker, hummer og languster, forklarer på en enkel måte hva scampi er. Og de tar ikke feil, det er de som foretrekker å lure forbrukerne som gjør det. Og man stiller seg helt likegyldig til det i Norge!

Ja, hva sier egentlig matbøker om scampi? Selv har jeg bare rundt 800, andre har 10 000. Og selv har jeg ingen problemer med å finne 100% riktig faktainformasjon om scampi, (sjøkrepsen vår). Med 10 000 kokebøker bør det være enda mye lettere tror jeg. Jeg liker ikke å kalle mine bøker for kokebøker, de er mer matbøker som tar for seg mye mer enn bare oppskrifter. Det er kanskje derfor jeg, og ikke andre med kokebøker, får det til. Ikke vet jeg, men jeg begynner å bli passe lei av eselspark og morsomme kommentarer. Heller ikke de få «matbladene» vi har, tør å gjøre noe for å få fjernet navnet scampi på tigerreker. Ikke en gang informere om dette tør de! For det er det det dreier seg om. Og for å kunne gjøre det, må man vite hva scampi er. 

Boken øverst: Her står det ganske enkelt at scampi, som heter kaisergranat på tysk, heter Norway lobster på engelsk (ett av fire påbudte navn på norsk sjøkreps i England, scampi er et annet av de fire), langoustine på fransk, scampi på italiensk, lagostim på portugisisk og cigala på spansk. Litt om at den hører til hummerfamilien, noe man kjenner igjen på klørne, og at i forhold til reker er forkroppen langt mer utviklet enn hos reker.
Og her den danske boken Fisk og Skaldyr fra 2007. Først en innledning om hvordan man øker bæredyktigheten for fisken man spiser; «Når man skal velge hvilken fisk man vil kjøpe, skal man kikke etter arten, hvor den er fanget, og med hvilken metode.» De sier også at forbrukerne på den måten har stor innflytelse på hvordan fiskebestanden administreres.
Når den danske boken om fisk og skalldyr skriver om scampi, er det selvfølgelig jomfruhummer de mener. Altså norsk sjøkreps. Når vi vet at Danmark er verdens største eksportør av jomfruhummer under navnet scampi, er vel ikke det så rart? Boken har også med et kapittel om «Hvorfor kjøpe bæredyktig fisk?» Litt lenger ut i finner vi to sider om WWF og bæredyktig fiske. Jomfruhummer (scampi) bør unngåes, fordi den fanges med metoder som medfører stor bifangst. Gjelder tråling, derfor kan vi her hjemme heller forholde oss til teinefanget sjøkreps; feks fra Seashell AS.
Denne opprinnelige svenske boken om fisk og skalldyr fra 1988 omtaler selvfølgelig også scampi som norsk sjøkreps (havskräftor på svensk). Merete Moe fra det som i dag heter Norges sjømatråd takkes for verdifull assistanse. Men i dagens sjømatråd ligger det ingen informasjon om scampi/norsk sjøkreps. Hvorfor?
Nede til venstre: Scampi, se norsk sjøkreps. Og oppe til høyre ligger informasjon om sjøkrepsen vår. Lenger ut får man informasjon om hvordan sjøkrepsen skal stelles, og senere oppskrifter.
Denne tyskoversatte boken om klassiske og moderne oppskrifter fra Bretagne fra 2005, har med to oppskrifter med sjøkreps under navnet scampi. Det er helt vanlig flere steder i Frankrike å bruke navnet scampi på deres langoustine, ganske enkelt fordi norsk sjøkreps har vært mest kjent under navnet scampi. Helt til Norge tro til med den norske måten å å tjene penger på, eller sagt på en annen måte; den norske måten å lure deg og meg som forbruker på. Uten at noen norske myndigheter gjør noe, eller kanskje enda verre; skjønner noe som helst av dette?
Og her er en av oppskriftene; overbakt scampi, eller scampigrateng. En rett med mange gode ingredienser, blant annet hvitvinen muscadet, og mye annet godt. Har selv ikke prøvd den, men det må selvfølgelig gjøres.

Gratinert scampi og hurtigstekte kamskjell

De ferske kamskjellene fra Seashell AS på Frøya er akkurat renset, og ligger klare til en liten stekeomgang i jomfruolje. Bare såvidt stekes skal de, corailen litt lenger enn selve muskelen. Og så et par tre dråper sitron over.

Til sjøkrepsen blander vi sammen italiensk persille, sjalottløk, hvitløk og brødrasp. Sjøkrepsen fikk vi denne gangen rå fra Ståle Oppover Bakken, kjørt nedoverbakken til oss her i Telemark. Og god var den!

Så fordeler vi blandingen over de halverte sjøkrepsen, og drypper over litt jomfruolje både før og etter stekingen i ovn. Hvorfor etter?; jo, for å få litt av den deilig olivenoljesmaken frem. Det tåler sjøkrepsen.

Klørne vred vi av, bedre å koke dem i litt saltet vann, og ta ved siden av. Så er det inn i ovnen noen minutter; til kjøttet går over fra gjennomsiktig til hvitt.

Til denne retten serverte vi ris iblandet masse finkuttet endivie, som først fikk putre i jomfruolje til de hadde gitt fra seg saft og minket i størrelse.

Ingredienser:
scampi, 1 til hver delt i to
1kamskjell til hver
to finkuttede endivier
italiensk persille
litt finhakket sjalottløk og hvitløk
ris til antall personer
noen kirsebærtomater
baguette
salt og pepper
Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene, kok risen som på pakningen, bland i endivie og litt jomfruolje før servering.
GOD APPETITT!

Print Friendly