Sau er ålreit det!

En fin fårefilet slik den lå i den vakuumerte pakningen. Litt pussing så er den klar for pannen. Hvor gammel sauene var vites ikke.

Her i huset har vi  ikke kjøttskam; vi fordeler uken noenlunde likt mellom kjøtt, fisk og lyst kjøtt. Ja, lyst kjøtt regner vi i en litt annen divisjon enn mørkt kjøtt. I dag ble det helmørkt kjøtt forresten; ferdig marinert ytrefilet av sau. Fårefilet som det heter med litt finere schwung. Fint innslag om kjøtt med Joacim Lund og flere på God Morgen Norge i dag forresten. Litt eduelighet i kjøttkaoset skader ikke. Apropos sauekjøtt; det holder selvfølgelig ikke å tro at bare fileten skal ligge i kjøttdisken, det er masse godt igjen på sauen, så la oss få det. Etterspørsel skapes, det du ikke vet kan du ha vondt av! Når det finnes men ingen tilbyr det, og du oppdager hva du har gått glipp av mener jeg. Smalutvalgslandet Norge er et godt eksempel på akkurat det.

Fileten er pusset litt, og klar for pannen. Her skylte jeg ikke av marinaden som jeg pleier, den luktet godt, og ikke for parfymert.
En til kona, og en til meg, hvem som får hvilken skjønner du sikkert; kona er litt småspisen. Brunes godt på varm panne med litt jomfruolje.
Filetene er ferdigstekte. De siste minuttene hadde jeg i 1 teskje konsentrert kalvekraft fra flaske, og 1 dl Marsala, søt dessertvin fra Sicilia. Sammen med saften fra kjøttet ble det en enkel, god og sunn saus.
3 paprika, 2 løk og tre tomater; alt i skiver, kokt en halvtimes tid i litt jomfruolje. That´s it!
10 minutters putring igjen og denne deilig italienske pepperonataen er ferdig i sin enkleste form. Litt salt og pepper går greit.
Ringerikspotetene er skrellet, de små «øynene» som er igjen tåler vi i denne deilige puréen.
Potetene er stampet ferdig, en klatt sæterrømme og 1 ss geitesmør er lagt i. ellers er krydringen salt, pepper, revet muskatnøtt, litt løkpulver og et par ss jomfruolje, gjerne med trøffel.

En ikke for fet men deilig førjulstallerken: rosastekt ytrefilet av sau, potetpure på Ringerikspoteter, og pepperonata slik den gamle tanten «La zia» lagde den for oss for mange, mange år siden i den lille landsbyen Marzio i Lombardiet.