“Hopp i munnen med prestekveler” passer igrunnen godt sammen. Saltimbocca betyr nettopp hopp i munnen, og strozzapreti betyr prestekveler. Merkelig hvordan man kan lage slike betydninger av matretter og tilbehør, men godt er det og svært så enkelt å lage. Vi har brukt kalkun til dagens, selv om kalv er det vanligste. Og i Saltimbocca alla romana ruller de ingrediensene sammen, vi lar de ligge flate i stekepannen.
Den romerske retten saltimbocca ble første gang omskrevet i 1891, i boken til Pellegrino Artusi,:“Kokingens vitenskap og kunsten å spise godt”. Både i Sveits, Italia, Spania og Grekenland finnes avarter av retten. Den mest kjente er nok Saltimbocca alla romana, altså den romerske. I den brukes smør og vinen Marsala. Andre bruker olivenolje og hvitvin eller en god kraft. Vi bruker kalkunkjøtt og olivenolje i denne. I mangel av tørr Marsala, og dyrt kalvekjøtt.
På hver kalkunskive legger du en skive Parmaskinke, og over den to salvieblader som du fester med en tannpirker el. Saltimbocca alla romana rulles sammen før steking. Det gjør ikke vi. Før du steker skivene legger du dem forsiktig i melet, som du rister litt av før de går i pannen med god, varm olivenolje.
Tilsett gjerne litt hvitvin eller god kraft, som får koke inn med melet. Underveis passer du på å overhelle skinkeskivene litt av den gode kraften, slik at den smakfulle parmaskinken ikke tørker ut. Salviebladet yter ikke retten rettferdighet, drivhussalvie er på ingen måte kraftig nok til å gi riktig smak. Men hagens salvie er nok tørket inn på denne tiden av vinteren.
Og slik serverte vi den, med strozzapreti, pastaen som ser ut som en oppvridd klut, eller som måten du viser “jeg skal kvele deg” på med hendene. Sagt i spøk selvfølgelig. Disse pastabitene betyr altså “prestekveleren”. Hvorfor skal være usagt. Til høyre har vi latt fennikel og tomater få steke seg litt i god olivenolje. Og så er det bare å la dem hoppe inn i munnen!