Ribbe, vår vanligste julemiddag

Det er egentlig ikke vanskelig å få sprø ribbe. du må bare passe på litt. Den mest spiste julemiddagen vår er god. Og med hjemmelagde medisterkaker og julepølser kan det ikke bli bedre! Her med norsk øl og dansk juleakevitt!

Ribbe med knasende sprø svor (4 personer)
Ingredienser:
1,5 kg. tynnribbe med svor, evt midtribbe
1 spsk. grovt salt
kvernet pepper og vann til stekingen
Slik gjør du:
Dersom du bruker midtribbe; Skjær ut svinekammen og bruk til en saftig stek siden. Ryggbenet steker med og blir gode grillben på julelunchen. Svoren skal være lys og bløt når du kjøper ribben. Er den gul og seig må du «koke» den først.

Ribben er akkurat ferdigdampet, og klar for steking frem til svoren blir sprø og god.

La den «koke» med svoren ned i stekeskuffen ved 250 grader i 20 min.(vannet skal såvidt stå over svoren og må koke) Noen bruker folie, det går som regel greit uten.  Etter 20 min.»ruter» du svoren med en skarp kniv, men ikke ned i kjøttet. Så snur du ribben, drysser den med salt og pepper, også i snittene, legger den på rist og steker med samme varmen i 20 min til. Du kan også stikke noen laurbærblader og/eller nellikspiker ned i snittene, det gir både deilig aroma og smak. Demp så til 150 grader og stek ca. 1 time til. (Steketermometeret skal vise 78 grader).

Ribbetallerken2
Og så ligger den på tallerkenen. Sprø svor, hjemmelagde medisterkaker, og rødkål. Og selvfølgelig en god saus. 

Tilslutt lar du ribben stå løst tildekket 10 min. før du skjærer den opp. Var svoren lys og fin ved innkjøp trenger du ikke «koke» den, du steker den 1 1/2 time ved 220 grader. Et alternativ er å rute svoren, gni inn ribben med salt og pepper et par dager før julaften, og oppbevare den i kjøleskap. («kokes» hvis gul, stekes direkte hvis ikke) Får du allikevel problemer med svoren, bruk grillen de siste minuttene. Det er også viktig å vite at det er fettet under svoren som gjør den sprø, – mangler det fett blir den både seig og «slapp». Og i disse «sunne tider» er straffen for magert kjøtt at det ofte blir smakløst. Noe av fettet kan evt. skjæres vekk etter steking.
VEL BEKOMME!

Print Friendly, PDF & Email
Annonser

3 kommentarer til «Ribbe, vår vanligste julemiddag»

  1. Det er ikke noe som heter «tyvstart» når det gjelder ribbe. kjøpte /stekte 5 kg allerede i august. Min lokale Rema1000 fikk tak i et parti som passet min stil. -som er vær ikke redd for fettet, det er sukker du blir feit av! Da jeg har søkt forgjeves etter halalribbe i mange år, for å vise til kræsj religion – matsikkerhet. Det er nevnt i Bibelen, nærmest som forbrukeropplysning, lagt til av apostlene – at svin er urent, ja historisk var utbredelse av trikiner og mange andre sykdommer betraktlig. Dette er IKKE tilfelle lenger hos norsk svineavl . Men det skal legges til at for mye svin i kosten heller ikke er gunstig, da vi trenger mange andre fettsyrer enn de fra svin og at «rasjonen» av «svinefettsyrene» er ellers godt dekket. Biologer har også fortalt meg at genforskjellen mellom oss og grisen er nesten like lite som mellom hvit og svart menneske.? Å spise egen art har lenge vært kjent å være ugunstig – kannibalisme har negativ innflydelse på artshelsen. Så med alle koteletter, søndags-svinesteker og ikke minst egg & bacon mengden bør nok ikke ribbe bli helårs kost. Selv om smak er høyst subjektivt , skulle jeg ønske at jøder og muslimer som har religiøs utgangspunkt i midtøsten fra 2000+år siden, skulle tolke sine skrifter i lys av tiden for å kunne nyte vår juleinnertier.
    Mine utskjeielser fra standard steking er bruk av mye eplesaft i stekeskyen (over 50 %) -det gir en fin sødme og jeg klarer også å kjenne forskjell på eplesortene om jeg bruker av de beste gårdstappede fra Lier /Telemark/ Hardanger. For å slippe rist under primærstekingen bruker jeg hele hvitløksbåter under slik at skyen kan koke effektivt rundt hele ribben. Jeg ergres over ferdigrutet /fabrikksrutet svor , da jeg 1) liker å koke svoret før ruting av svor. Etterkrydrer heller litt i svoret. 2) Rutingen må følge beinretningen , som aldri gjøres profesjonelt. God steking!

  2. Ja, danskene er frekke nok til å farge akevitten ! Det er råsprit de tapper -mot norsk lagret. Det er lagringen som gir farge -fra gamle hetvins-eikefat . Vi har også kvaliteten linje- som på disse fat har krysset ekvator. Lagret og vugget fram kvaliteten. Derfor : dansk : iskald, norsk: romtemperert. Da kjenner du ikke råskapen i den danske og får fram rundheten/fylden i den norske. Jeg tar heller en Gilde non plus ekstra i konjakglass framfor fransk «kattep…» (sagt med glimt i øye -hehe

Det er stengt for kommentarer.