Presa Ibérico, en spansk stolthet.
Japan har sin Kobebiff, eller Wagyu om du vil. Men visste du at Spania har sine to små hemmeligheter; Presa Ibérica og Secreto Ibérica? De møreste og mest marmorerte kjøttstykker du kan tenke deg, som mange av oss nok ville hatt problemer med å identifisere som svinekjøtt i en blindtest. Men gode må disse utskjæringene bli, når vi kjenner grisenes levemåte. To av Spanias stoltheter må det være lov å si.
Presa Ibérico er skåret ut fra skuldreren, rett ved kamstykket, og har både ryggens og filetens gode kvaliteter i seg.
Og Ibéricogrisen, også kjent som Pata Negra, er griser som vokser opp i store skogområder, og livnærer seg på eikenøtter, sopp, urter og røtter fra skogen. De lever 14 måneder, og hver gris har gjennom disse månedene hatt 20 mål skog til disposisjon. Dette gir et mørt kjøtt med en sødmefylt, smøraktig smak. (Klikk inn på filmen over)
Og slik serverte vi det: Med poteter i båter, litt creme fraiche som fikk surre med i stekefettet til slutt, et par sjalottløk, og to sitronbåter. Litt norsk tilbehør ble det; et lite glass akevitt og en ølskvett. Og dette kan ikke sammenlignes med noe vi har fått av svinekjøtt tidligere i livet. Bedre kan det ikke bli!
Secreto, spanias hemmelighet
Dette er secreto, men det er ikke fra Ibéricogrisen. Egentlig skulle denne enkle retten vært servert med en spesiell spansk vårløk og Romescosaus, men begge deler var ukjent for Andalusias butikkbetjeninger, og vi pøvde oss ikke på sausen alene. Vi spurte 3 steder. Så derfor har vi laget den med hvitløkskudd og alioli, og det gikk veldig bra.
Slik kjøpte vi Secreto. Litt over en halv kilo for 30 kroner er ikke verst. Eller ca 55 kroner kiloen. Også dette kjøttet var utrolig saftig og smakfullt. Så mitt spørsmål er: HVORFOR IKKE PRØVE MED DET BESTE AV NORSKE GRISER? Denne stykningsdelen er jo et funn for matelskere!
Det eneste vi gjorde var å pensle stykkene med olivenolje iblandet den spanske røkte paprikaen, som fåes både som søt og pikant. Vi blandet halvt av hvert.
Så noen minutter på grillen, vel 5-6 på hver side fordi stykkene var forholdsvis tykke. Selv liker jeg svinekjøtt akkurat gjennomstekt, disse ble rosastekt og fikk hvile 8-10 minutter. Og de ble perfekte, saftigheten og smaken ligger i den flotte fettmarmoreringen.
Og så er det bare å kose seg med det smakfulle kjøttet, hvitløkskudd dyppet i alioli, og et godt glass Rioja. I Andalusia, og Caleta del Sol. Og takke våre venner for det flotte huset vi leide en hel måned.