Pesto og casarecce
Casarecce er en pastatype fra Sicilia, som ser ut som et litt vridd rør. Navnet betyr noe så enkelt som «hjemmelaget». Flere områder lager sin egen casarecce, og litt forskjell er det i fasongen, men den fra Sicilia er nok den mest kjente. Vår er ikke hjemmelaget, men det er pestoen. Og den er laget i morter.
Pesto, basilikumens ener!
Pesto brukes ikke bare i pasta og supper, den er også et naturlig følge til gryteretter, sauser, og i potet-gnocchi som i Genova kalles trofie. Den har til og med fått sitt eget akademi der.
Et malerisk innslag i det gamle Genova var flåten av små båter kalt dispense ambulanti, eller «bevegelige butikker», som lå tett i tett langs bryggene. Her fikk man kjøpt alt i spesialiteter fra området. I første rekke minestrone, den tykke grønnsakssuppen med en god klatt pesto som ble tilsatt i siste øyeblikk, før den ble rørt ut og smaksatte suppen. En suppe er utenkelig uten pesto. Det samme er den franske pistou. Men idag altså: casarecce.
Her trengs ingen oppskrift utover å blande litt etter egen smak, og kikke litt på bildene over. Den helt spesielle formen på casarecce passer ypperlig til litt fyldige pastasauser. Som denne pestoen feks.