Ørret fra fjellet i Vest-Telemark

!,24 kilo uten innmat; slett ikke dårlig. Konas nevø, onkelbarnet Birger, (vel barn; han er 54 år gammel) var innom med fisken to og en halv time etter at garnet var trukket i et fjellvann i Vest-Telemark. FOR en fisk; rød og fin i kjøttet, og fet så det holdt! Men som noen eksperter sier; ikke bruk fisken før dagen etter. Så akkurat det gjorde vi. Stor takk til Birger og Linda! Og siden dette var mat til fire, inviterte vi to av våre gode naboer; Per Arntzen i leilighet A, og Inger Fie Kielland i B. Samstemt: kjempeflott og god ørret.
Rund fiskekjele krever litt mer arbeid enn en lang en; legg den opp slik som på bildet, og bind sammen hodet og halen først. Så er det å senke fisken ned i bunnen av kjelen; et par centimeter til vannet som skal dampes blir det jo under damplokket da!
Begynner å bli ferdig nå; du ser den litt blålige fargen på skinnet, det slimaktige laget på fisken er ikke vasket av. Det skal det heller ikke. Og iallfall ikke hvis du skal lage Forelle blau (blå ørret).
Navnet kommer fra fargen som fiskeskinnet får når den tilberedes med trekking og tilsetning av sure væsker som hvitvin eller eddik. Væsken endrer proteinkomponenter i slimlaget slik at det oppstår en blåaktig til knallblå farge. Den delikate strukturen til fiskekjøttet og aromaen bevares optimalt.
Men i dag damper vi den, og her er vi kommet halvveis.

Sandefjordsmør

De enkle ingrediensene til Sandefjordsmøret; 200 gr smør i skiver/biter, gressløk, sitronsaft og 2 dl fløte. Kok inn  fløten uten lokk på kjelen, til halv mengde. Pisk inn det kalde smøret uten at det får koke. Vi har også hakket opp litt estragon fra det lille drivhuset på verandaen denne gangen. Og godt ble det.
Slik delte vi opp smøret før vi rørte det i fløten.
Sandefordmøret er klart; vi smaker det til med litt sitron rett før bruk. Agurken ble skrellet, litt salt ble drysset i. Så skylte vi saltet av etter en halvtime, krystet ut så mye vann som mulig, blandet i litt jomfruolje, hvitvinseddik og hvit pepper, og blandet alt godt.
Astrid (kona) lagde den deilig potetstappen tilsatt litt melk og fløte, gressløk, en klatt smør, og revet muskatnøtt. Deilig ble den!
Fisken er klar; det meste av skinnet er tatt av. Skulle vi servert den kald, hadde vi lagt den opp på fat og pyntet med sitronskiver og majones. Men i dag spises den varm.
En av de aller beste fjellørretene vi har spist, og med godt tilbehør ble dette måltidet helt topp. Sunt og godt; og servert med et glass hvit burgunder.
Dette ser da godt ut!