Mangroveskogen i Brasil. Idyllen!

Sertifiserte kongereker.

Hører du til blant dem som ofte spiser oppdrettsreker? Det som helt feilaktig blir kalt scampi i Norge. Og som derfor ødelegger for et av verdens beste sjødyr, vår egen sjøkreps. Da burde du kanskje lese denne artikkelen om mangroveskogen i Brasil. I første del tar vi for oss den mangfoldige skogen.
Bildet av mongroveskogen: www.theoribeiro.com

En fantastisk idyll

Mangroveskogen vokser i varme strøk i Asia, Afrika og Syd Amerika. Den bygger en beskyttelse mot erosjon og flodbølger, og den gir livsrom for tallrike dyrearter. I tillegg gir den kystbefolkningen deres livsgrunnlag. I det sydlig Amazonas finnes det største intakte mangroveområdet i Brasil, i dag et naturreservat.
Som en fisker sier det: ”Mangroveskogen er viktig, her finner fisken sin næring, og den er hovedkilden for dyrebestanden vår. Vi holder veldig av den, og den må beskyttes”
Skogen gir ideelle livsbetingelser både under og over vannet.
Fuglene ernærer seg av småkrabber, og flere forskjellige arter krepsdyr. Skogen har et fantastisk dyreliv. Den beskytter flere fiskearter mot havstrømmer og ytre fiender. Og Mangrovetreet er det eneste treslaget som kan overleve i dette salte brakkvannet. Skjell, østers og andre sjødyr klamrer seg fast til de fantastiske mangroverøttene. Flere arter finner sitt livsrom og nisjer her, enn noe annet sted.

Her ser du fiskerendampe på tobakken innhyllet i gråpapir, og spesialhansken han bruker. Krabbene henger i et tau.
Her ser du fiskeren dampe på gråpapiret med tobakk, for å holde myggen unna. Han sitter i slammet, og krabbene henger bundet sammen. Foto: www.csmonitor.com

Krabbefisket i slammet

I slammet foregår det regulert krabbefiske, hvor fiskeren vasser med spesialsko og spesialhansker. For å verne seg mot mygg, pakker han tobakksblader i gråpapir, og damper på dem mens han ligger i slammet og stikker armene så langt ned han klarer, for å fiske opp de dyrebare krabbene, som senere selges på torget. En dagsfangst kan gi 10 til 15 Euro, og det er han fornøyd med. Han passer på å bare ta hankrabber, hunnene må få leve. Krabben er en delikatesse i det brasilianske kjøkkenet.

mangroveforesthinchinbrookis
Mangrovenes røtter ligger oppå bakken, og en liten bit av den kurerer mageproblemer, sier fiskeren. Foto: www.ferrebeekeeper.wordpress.com

Skulle fiskeren få mageproblemer, biter han litt på tuppen av en rotbit, og vips er smerten borte. Og mangrovebladene er betennelsesdempende, de  demper betennelsen ved å legges på verken. Og jomen gir ikke treet også litt mat til fiskerne, en lang mark som de graver ut av råtne stammer går ned på høykant, som deilig proteinrikt knask.
Også trevirket benyttes; til fiskeruser, ved og husbygging. Barken inneholder tannin, og den farger de garnene med, ”da kan jeg fange reker og sardiner”, sier fiskeren, og viser hvordan han dypper garnene i en balje med vann og bark. I to dager ligger de der. Han passer på å bare bruke mellombarken som ikke skader treet når den fjernes. Den er både rød, og helt mørk av farge, fra to slag bark, og han fjerner bare tynne striper. Slik skades ikke trærne. Dette er mennesker som i høyeste grad lever i samklang med naturen. De vet nemlig at deres egne livsbetingelser henger nøye sammen med mangroveskogens livsbetingelser.
Slik har de levd i hundrevis av år. Men nå føler de seg sterkt truet. Truet av kommersielle interesser som legger store skogområder øde for å drive med rekeoppdrett og saltutvinning. Hittil er 35% av mangroveskogen i verden borte, i Brasil sannsynligvis noe mindre. De ville rekene forsvinner, fordi pengeinteresser heller vil drive intensivt oppdrett av “tamme” reker. Kjemikaliereker er vel det rette navnnet. Arbeidsplasser forsvinner, dyreliv forsvinner, og skogen forsvinner. Og vi i Norge kjøper kjemikaliereker som aldri før! Og den norske næringen har valgt å bruke det navnet hele verden utenfor Norge kjenner som norsk sjøkreps, nemlig scampi.

Neste artikkel står her: Idyllen brister.

Kilde: Tysk dokumentarprogram fra Radio Bremen og TV-stasjonen Arte.

Kongereker mede vaktelegg

Kongereker med asparges og vaktelegg

Ingredienser:
8 sertifiserte kongereker fra ICA. Eller villreker.
10 asparges
4 vaktelegg
15 kirsebærtomater
persille
2 sjalottløk og 5 hvitløkkløfter
jomfruolje
salt og pepper
Slik gjør du:
Lag først tomatblandingen: Stek løk og hvitløk gylden, grovhakk persillen, legg i, og la alt putre litt. Ha i tomatene og stek til de faller litt sammen, men fortsatt er litt faste. Aspargesen koker du forsiktig opp i en stekepanne med saltet og en anelse sukret vann. De er ferdige når fargen skifter til mørkegrønn, etter 3-4 minutter. Kok vakteleggene 5 minutter. Skrell dem og del i to. Kongerekene tines. Så fjerner du skallet, tar ut den sorte strengen, og steker dem litt i olivenolje.

Print Friendly, PDF & Email