
One name, one fish
Vår «norske» breiflabb (Lophius piscatorius) er lett gjenkjennelig med sin «fiskestang» stikkende opp fra hodet. Ufisk for noen tiår siden, idag blant de dyreste. Derfor også lønnsom å svindle med. Foto: rekebua.no. Undersøkelser av sjømatssvindel fra organisasjonen Oceana har avdekket at truede arter selges som mer bærekraftige arter, dyre varianter erstattes med billigere alternativer, og trygg fisk erstattes med arter som kan forårsake sykdom. Når sjømat blir bearbeidet – fisk til filet, reker til cocktails, og krabber til kaker – kan dens sanne identitet bli enda mer skjult. Her hjemme tok TV2 nylig opp matsvindelen med å kalle monkfish for breiflabb. Fra tidligere har vi den tilsvarende svindelen med å kalle oppdrettsreker for scampi, som ingen tør å ta opp, og absolutt ikke TV 2. Det tragiske med slike avsløringer er at du leser om dem et par ganger, og så er de glemt. Svindelen fortsetter.

Fra Stargazer til breiflabb
Både BAMA, Norgesgruppen, REMA 1000 og sikkert flere selger den New Zealandske fisken Giant Stargazer som breiflabb i Norge. Dvs en dyr fisk erstattes med et billig alternativ, såkalt misbranding, eller bevisst feilmerking gjort for å ta ut mer fortjeneste (for financial gain). Dette er pr definisjon matsvindel. Vår breiflabb har det latinske navnet Lophius piscatorius, den New Zealandske arten det svindles med har det latinske navnet Kathetostoma Giganteum. Vi snakker altså om to helt forskjellige arter, som utseendemessig kan ha en viss likhet. TV2 avdekket dette i Matkontrollen nylig.
Mattilsynet
Lise Rokkones, fagsjef sjømat sier i programmet:
«Mattilsynet synes det ikkje er greit at noen produkter utgir seg for noe ennet enn det det faktiske er. Navnet breiflabb er mynta på den norske arten, og den New Zealandske arten heiter ikkje breiflabb.»
Kjøkkensjefen
Eirik Strøm Lillebø, restauranten Vaaghals etter prøvesmaking av begge arter:
«Du kan ikke servere dette som samme produkt. Juks og fanteri, det er ikke breiflabb».
Restaurant Tollboden, Kragerø:
«På pakkseddelen og faktura fra leverandøren står det i klartekst Breiflabbfilet». (De vil ta det opp med leverandøren, som er BAMA.)
Kommentar: Er man i den minste tvil om hva man navngir i menyen, og mangler fagkunnskap om råvaren selv, bør man ta kontakt med noen som kjenner råvaren. Alternativt søke på Google. I dette tilfelle ville akkurat det tatt 5 minutter. For sjømat finnes det bare en sikker måte; å gå via de latinske navnene. (Se avsnittet om One name, one fish, lenger nede.)
Kjøbmannsgården hotell:
Restauranten selger stargazer under navnet Pannestekt breiflabb NZ.
Kommentar; Også dette er egnet til å forvirre, gjestene tror ganske sikkert at de får servert vår «norske» breiflabb. En riktigere måte hadde vært å merket den med Pannestekt breiflabb fra New Zealand, selv om også dette selvfølgelig blir feil; stargazer er ikke breiflabb.
BAMA, som leverer til restauranter:
«Det er jo ikke en norsk breiflabb så her må vi finne et navn som er mer presist, og vi håper at den snart får et norsk navn som hele bransjen kan forholde seg til».
Kommentar: Her selger BAMA en billig råvare til en høyere pris, for å spekulere i en annen råvares ry og renommé. Det kan selvfølgelig også være mangel på kunnskap, som de feks. har med salaten Rucola.
Norgesgruppen, som også leverer til restauranter:
«Vi er pålagt å gi et norsk navn, og da har vi valgt det navnet som er mest nærliggende, nemlig monkfish på norsk, og det betyr breiflabb. Så vi merker produktet med breiflabb fra New Zealand og mener at det er den mest nærliggende navnebenevning vi kan gi dette produktet.»
Kommentar: Hvem har pålagt NG å ha et norsk navn på stargazer? Har de det på Entrecote, Dorade eller «Scampi»? NEI, de har ikke det. Her gjør man seg dum! Bruk navnet Stargazer inntil dere har fått et norsk navn. Søker du på Stargazer recipes på nettet dukker det opp nærmere 3 millioner innlegg, så dere burde være i godt selskap, uten bruk av feil matnavn for å ta ut mer fortjeneste. Etikk ser ut til å mangle i enkelte sammenhenger; i denne og scampisvindelen for eksempel.
One name, one fish
Utdrag fra Oceana om sjømatsvindel, og viktigheten av å ha ett navn for en fisk:
«Sjømat er den mest verdifulle og mest omsatte matvaren i verden. Globalt er milliarder av mennesker avhengige av verdenshavene for næring, sysselsetting og rekreasjon. Dessverre er fremtiden til verdenshavenes videreføring av overfloden svak. Uten ordentlig forvaltning kan vi miste vår siste bærekraftige kilde til vill mat, en essensiell komponent i en fungerende global økonomi.»
Sjømatsvindel
«Sjømatsvindel omfatter all ulovlig aktivitet som uriktig fremstiller sjømaten du kjøper; fra feilmerking og forfalskning av dokumenter, til å legge for mye is i emballasjen. Et enkelt, men viktig skritt er å kreve bruk av artspesifikke navn, eller ett navn for én fisk i hele sjømatkjeden, fra fiskebåt til middagstallerkenen. For dokumentasjonskrav og sporbarhet, eller sporing av fisk gjennom forsyningskjeden, er det latinske vitenskapelige navnet universelt anerkjent uansett språk. De brukes allerede på mange forskriftsdokumenter rundt om i verden, og gir en unik identifikator for hver art. For forbrukere vil det vanlige navnet eller det vitenskapelige navnet gi mer informasjon om valg av sjømat. Å bruke ett navn for én fisk forhindrer tvetydighet uansett om det er forsettlig eller utilsiktet, om den eksakte type fisk som blir solgt eller servert».
Vet ikke alltid hva de kjøper
«De fleste forbrukere vet ikke om fisken de kjøper kanskje ikke er arten de tror det er. Det skyldes i stor grad begrenset informasjon på salgsstedet. Sjømatetiketter har ofte vage markedsnavn som ikke avslører den faktiske identiteten til fisken. Dette igjen villeder forbrukerne og utsetter dem for økt risiko for matbåren sykdom».
En sjømatliste bør snarest utarbeides i Norge, landet som kaller seg sjømatnasjon. Den bør inneholde det latinske vitenskapelige navnet, vanlig navn og akseptert markedsnavn. Slik som
FDA´s Seafood list viser for Stargazer:
Her går det klart frem hva som menes; fra venstre det aksepterte markedsnavnet, altså det som skal finnes på forpakningene og i menyer, så det vanlige riktige navnet, og tilslutt det latinske navnet. Her ser vi under Vernacular at navnene monkfish, bulldog og flathead er navn som ikke er aksepterte navn på Kathestoma giganteum. Det som feks Norgesgruppen oversetter med breiflabb er da ikke et akseptert navn.
Det enkleste er godt nok
Alle parter prøver å bortforklare at det egentlig er svindel med matnavn de driver med: Importørene, matkjedene, restaurantene. De kunne jo bare ha kalt den norske breiflabben for MARULK, som også pr. i dag er et riktig navn på Lophius piscatorius.
Er etikk på vei til å forsvinne i Norge? Betyr kroner virkelig så mye?