Nei, Mattilsynet!

«Å tale med kløyvd tunge» kalte indianerne det! Norsk sjøkreps har alltid hatt navnet scampi på italiensk, og vært kjent under det navnet i hele den seriøse matverden i flere hundre år. Helt til norske importører av oppdrettsreker, og matkjedene, «valgte» å kalle OPPDRETTSREKER for scampi. Med full velsignelse fra det norske Mattilsynet, som blant annet har ansvaret for merkeordningen Nøkkelhullet. Der er scampi med, men hvilken scampi står det ingenting om? I denne saken taler Mattilsynet i tillegg med kløyvd tunge (se lenger nede), her illustrert ved en kløyvd tigerreke. Dette er nesten som en parodi på hvordan et tilsyn ikke bør virke. 

Alfred Walterspiel

Først til Alfred Walterspiel igjen, en av verdens absolutt store kjøkkensjefer gjennom tidene. Han eide hotellet «Vier Jahreszeiten» med restauranten «Alfred Walterspiel» i München, fra 1926 til sin død i 1960. I 1910 gjestekokkelerte han i kjøkkenet på Grand Hotel i Christiania. I sin fantastiske kokebok fra 1948 skriver han:

…også som de berømte Scampi fra Adria, eller de noe større Langustinos fra den Chilenske vestkysten. Med disse små skalldyrene kan man lage mange smakfulle og for øynene skjønne forretter. Som kalde er de like velsmakende som dekorative.
Scampo (scampi), blir hovedsakelig servert bakte (friterte).

Scampi fra Adria

Scampi fra Adria, eller norsk sjøkreps fra Adria, som Walterspiel referer til, ble i sin tid fraktet ned fra Norge, og regnes av mange som Middelhavets beste skalldyr. De ble satt ut i Kvarnerbukten i dagens Kroatia, det tidligere Jugoslavia. Som appetittvekker blir de ofte servert rå, bare med noen dråper sitron og jomfruolje, og med toast. Og i all tid, over hele verden utenfor Norge, har norsk sjøkreps vært kjent for retten Scampi fritti, som altså er bakt (fritert) scampi som Walterspiel sier.

Alle med en viss matkunnskap

vet at verdens kanskje mest berømte skalldyr scampi, er norsk sjøkreps. Dessverre ikke så med Mattilsynet og høyt profilerte norske kjøkkensjefer. De har slukt rekeimportørene og matkjedenes navnemisbruk, fordi de selv ikke har fulgt med i timen. Kanskje fordi sjøkreps ble solgt som bifangst til en billig pris i noen årtier etter krigen, og ingen brydde seg om den.
I Norge, scampiens hjemland

Mattilsynets kløyvde tunge

Etter en henvendelse til Mattilsynet svarte de:

Regelverket er slik at når det anses som rimelig kjent for norske forbrukere at scampi ikke bare er sjøkreps, anser vi det ikke villedende at bransjen bruker scampi som varebetegnelse.

Seniorrådgiver Sylvi Anita Olsen

«At scampi ikke bare er sjøkreps»

Går det virkelig an å ordlegge seg på denne måten. Det finnes da ikke 2 arter scampi! Gjør man aldri faglige undersøkelser før man tillater svindel med navn. Prøver å finne zoologisk eller vitenskapelig belegg for at scampi er oppdrettsreker for eksempel? Dette er direkte pinlig for matinteresserte mennsker. Og som før skrevet: Shrimp scampi, som du finner tusenvis av sider om på nettet, er en tilberedningsmåte, IKKE en rett med scampi (norsk sjøkreps).

Mattilsynet uttaler også dette:

Man kan ikke bare velge et artsnavn på en fisk. Man må bruke de offisielle norske navnene, og har man skrevet kvitlaks på en pakning, så må man endre det til vassild.

Seksjonssjef Lise Torkildsen til TV2.

«Man kan ikke bare velge!» Her er den kløyvde tungen, for oppdrettsrekebransjen og matkjedene har nettopp «valgt» å kalle oppdrettsreker for scampi. SÅ DA ER DET ALTSÅ GREIT!
Skal det tolkes slik at scampi er det offisielle norske navnet på oppdrettsrekene Penaeus monodon og Penaeus vannamei (Litopenaeus vannamei).

For vassildens del er det snakk om to forskjellige navn brukt på samme råvare. Når det gjelder scampi er det snakk om ett navn på to forskjellige råvarer. Dette er bare pinlig!
Jeg tror vi skal vente lenge med å heise flagget for matlandet Norge. Et land som utviser svært dårlig matstolthet. Uavhengig av verdensmestere som trener i månedsvis før mesterskapet, eller Michelinstjerner hos kjøkkensjefer som ikke har tid til å oppdatere seg. Når basiskunnskapen mangler, og fornektes av redsel for å tape prestisje, mangler det vesentligste.
Det mest gledelig er alle hobbykokkene som dukker opp med glødende matinteresse, og de små lokale produsentene av gode lokale matvarer, produsenter som erobrer spesialitemerker, og får beskyttede betegnelser! Det er de som sakte men sikkert bygger opp Norge som et matland!

Nøkkelhullet

La meg tilslutt legge til at Nøkkelhullet er et samarbeid mellom Sverige, Danmark og Norge, og at det opprinnelig var en svensk merkebetegnelse. Ikke med ett ord er scampi nevnt i det danske Nøglehulsmærket. Kanskje fordi Danmark er verdens største eksportør av norsk sjøkreps, under navnet SCAMPI?

Nephrops norvegicus:

Navnsatt i Sverige av Carl v. Linné, helt riktig eksportert som scampi fra Danmark, og helt ødelagt i Norge. Verdens norskeste sjømatprodukt. Man må lure på hva vi egentlig driver med i dette utenfor alt matlandet?

Argentinske villreker med pesto

Ingredienser:
3 eller 4 reker til hver, velg selv
2 kamskjell til hver
skjær tynne staver av en squash
pesto
sjalottløk, finhakket
hvitløk, grovhakket
solttørkete tomater
olivenolje, salt og pepper
Slik gjør du:
Skyll av de råfryste rekene, og gjør dem klare som på bilde 1 til 7.
Stek løk, hvitløk, squashskiver og de soltørkede tomatene blanke i olje. Stek rekesommerfuglene og kamskjellene i god olivenolje etter at du har saltet og pepret litt. Ha hjemmelaget pesto klar, eller bruk en god innkjøpt en.
Legg opp som på bildet. Drypp litt av den gode skalldyrsoljen rundt på tallerkenen.