Misbranding

Når det er lett å svindle med mat og matnavn, blir det også gjort. Vi har flere eksempler på det i Norge.

Print Friendly, PDF & Email
Reklame
Dette er en sjøtunge, (Solea solea), en av verdens dyreste fisker. Så dyr er den, at en fransk kjøkkensjef i 1780 begikk selvmord da leverandøren ikke klarte å levere den til en stor middag hvor den var hovedrett i menyen.
Dette er en smørflyndre, (Glyptocephalus cynoglossus) en fisk som koster det halve av en sjøtunge. En fisk det svindles med i Norge. Sjøtunge er det IKKE, selv om restauranter har solgt den som nettopp det!

Først etter at den kjente, og i storskala innførte hestekjøttskandalen oppsto i 2013, hvor biffprodukter av storfe ble erstattet med hestekjøtt, begynte den internasjonale matindustrien å samarbeide for å løse problemet. Siden da har industrien diskutert og iverksatt en rekke tiltak for å minimere slike matsvindler. Tiltakene inkluderer nye regulative krav for matsvindel i USA, og forandringer av matsikkerhetstandarder i andre deler av verden. Hvor trygg er vi på riktig matmerking i Norge? Av råvarer er nok fisk og sjømat det det kan svindles mest med, og det dette innlegget i hovedsak tar for seg. (Bilde helt øverst: Hestebiff.)
Ser du forskjell på de to fiskene øverst? Det gjør de fleste når de får se dem sammen. Ikke så når du møter den billigste presentert som den dyreste, filetert og kamuflert i en saus. Da heter det matsvindel; misbranding på engelsk, på norsk har vi ikke noe godt ord for dette enda. Feilmerking blir feil, dette viser til en bevisst handling; bevisst feilmerking er bedre. Eller rett og slett mismerking. Det finnes faktisk ikke to typer sjøtunge, med sjøtunge forstår hele den opplyste matverden at det dreier seg om Solea solea.

Den største misbrandingen hos oss står «matnasjonen» Norge for. Den er tydeligvis også den minst kjente blant matbransjens aktører, en svindel man har besluttet å se bort fra her. Sjødyret til venstre er norsk sjøkreps (scampi), det til høyre er en oppdrettsreke. Egnet til å misforstå? (Scampi er også det navnet det søkes mest etter på nettet, det sier jo noe.) Les mer her.

Definisjoner på matsvindel

Food fraud (matsvindel)
Food fraud occurs when food or drink is sold in a way that deliberately misleads or deceive consumers or customers for financial gain.
Dr John Spink and Douglas C Moyer of the Michigan State University in 2011

«Matsvindel oppstår når mat eller drikke selges på en måte som bevisst misleder eller lurer forbrukeren med større fortjeneste som mål.»

Dette er ikke misbranding, eller bevisst feilmerking, det er bevisstløs merking. Da den italienske salaten rucola (eruca sativa) kom til Norge for noen år siden, fant du den i grønnsaksdiskene under tre forskjellige navn, her ved to av dem. Det tredje er RUCCOLA. Det er navnet salaten ser ut til å ha endt opp med, som altså pr. definisjon er feil. (Det samme skjedde med den italienske salaten radicchio.) Enda finner du de tre navnene i disken. Med et godt system for merking av matvarer ville ikke dette gått an. Det vitner om et slett forhold til omgang med navn, og stor kunnskapsmangel. Det hadde tatt 5 minutter å få dette riktig fra starten.

Misbranding (bevisst feilmerking)
A food shall be deemed to be misbranded—
(a) False or misleading label
(b) Offer for sale under another name
If it is offered for sale under the name of another food.

(Legal Information Institute)

«Et matprodukt (a food) skal ansees som misbranded (bevisst feilmerket) når det har-
a) Falsk eller misledende etikett
b) Tilbys for salg under et annet navn
Når det er tilbudt for salg under et annet matprodukts navn.»
(De to første av flere definisjoner av misbranding)

Dette er hestebiff, kanskje det møreste og mest smakfulle kjøtt man kan tenke seg. Men når det tilbys som biff av storfè, og man tar storfekjøttets pris, da er det misbranding, eller matsvindel. Klarere eksempel er det vanskelig å finne.

Eksempler på misbranding
Det å tilby et matprodukt for salg under et annet matprodukts navn med større fortjeneste som mål, er altså misbranding. Her er flere, og andre eksempler:
a) å selge hestekjøtt under navnet biffkjøtt av storfe
b) å selge smørflyndre under navnet sjøtunge
c) å selge oppdrettsreker under sjøkrepsen italienske navn scampi
d) virgin olivenolje som er blandet opp med annet enn virginolje, og merket       virgin. Også opprinnelse svindles det med
e) trøffelolje som ikke inneholder spor av trøffel
f) «Gressforet biff», (storfe) som ikke pr definisjon er det
g) Mat forkledt som «superfood.»
h) Kobebiff som ikke er det.

EU Food Fraud Network
The EU Food Fraud Network FFN, consists of
28 national contact points in the Member States,
Switzerland, Norway and Iceland,
European Commission
Contact Points of the FFN.

«Matsvindelnettverket består av
28 nasjonale kontaktpunkter i medlemsstatene,
Sveits, Norge og Island,
Europakommisjonen
Kontkaktpunkter i FFN.»

Som vi ser er også Norge med i det gode selskap. Så er spørsmålet: hva har vi gjort for å følge opp misbranding. Husdyrene kjenner de fleste av oss navnene på, sjømatnavn er det tusenvis av, og det importeres stadig vekk nye typer sjødyr.

Olivenolje er en matvare det svindles mye med, nettopp ved misbranding. Du finner helt sikkert også bevisst feilmerking av olivenolje i våre kjedebutikker. Det burde påligge matkjedene å forhindre at slikt skjer.

Sammenblanding av arter

I Norge hersker det stor forvirring om skjelltypene vongole og hjerteskjell. Dette er vongole (Chamelea gallina). Skjell i venusskjellfamilien med 500 medlemmer. Hjerteskjell, som mange tror er vongole, har det latinske navnet Cerastoderma edule. Det disse to har felles er springfoten,  som gjør at de kan bevege seg raskere enn andre skjell. Men altså; hjerteskjell er ikke vongole.
4 gode skjelltyper hvis tilberedt riktig; Knivskjell med hjerteskjell under, vongole til høyre, med kamskjell under. Fordi vongole og hjerteskjell ligner på hverandre tas det ofte feil. Tolv arter av hjerteskjell finnes det langs kysten vår. Vongole fiskes  det mye av i middelhavet.

Jeg ser ofte at avisenes restaurantanmelderne blander sammen navn på råvarer, spesielt fra havet. Det er DE som først og fremst burde sjekke hva de skal skrive før de gjør det. Ellers feilinformerer de leseren.

HVA GJØR NORGE MED misbranding

Artsdatabanken har dette som formål:
«Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold. Vår hovedoppgave er å formidle oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om arter og naturtyper.»
Du finner ingen liste over hvilke navn som er påbudt å bruke på dyr eller sjødyr, men noe informasjon om hver av de artene som hittil er registrert.

Mattilsynet har dette som formål (utdrag):
«Generelle krav til merking av mat:
Publisert 18.10.2012 Sist endret 20.11.2017
Forbrukerne skal få god informasjon om hva matvaren inneholder ved å lese på pakningen. Merkingen skal være korrekt, gi tilstrekkelig informasjon og ikke villede forbrukerne. Kravene omfatter merking på selve matvaren, men det er også krav til presentasjon og reklame.»

Hos mattilsynet finnes  Liste over betegnelser og arter til bruk i merking, i Forskrift om kvalitet på fisk.  I denne er feks både tigerreker og kongereker med, også norsk sjøkreps, navnet scampi er ikke med, selv om de bruker det i Nøkkelhullmerket, under generell informasjon om bruken av merket. Som eksempler kan vi blant annet lese dette under fisk og skalldyr:

  • Fersk fisk og fiskefilet
  • Reker, scampi og andre skalldyr

Så kan man spørre seg om hva Mattilsynet mener med Reker, scampi og andre skalldyr? Er scampi en reke eller er det norsk sjøkreps? Dersom det er en reke så er reker allerede nevnt, dersom det er norsk sjøkreps, som scampi altså er, må det stå norsk sjøkreps. Dette er med respekt å melde tøys. Og Mattilsynet «skal ikke villede forbrukerne»!
Det var i Norge svindelen med oppdrettsreker oppsto, og det er her den er 100% gjennomført, som det eneste land i verden. Det burde være mattilsynets oppgave å avvikle svindelen, selv om det er gått noen år siden oppstart. Meg bekjent finnes det ingen foreldelsesfrist for svindel.

Forbrukerrådet:
«Forbrukerrådet er en uavhengig interesseorganisasjon som bistår forbrukerne og påvirker myndigheter og næringsliv i en forbrukervennlig retning.»
Forbrukerrådet har ingen informasjon om riktig bruk av navn på feks sjømat til forbruker. De har fått henvendelse om scampi, men ikke gjort noe.

Sjømatrådet:
«Norges sjømatråd jobber sammen med den norske fiskeri- og havbruksnæringen for å utvikle markeder for norsk sjømat. Vi har hovedkontor i Tromsø og tolv kontorer i utlandet.»
Hos sjømatrådet er det ingenting å hente om merking. De godtar også svindelen med scampi.

Matmerk:
«Matmerk eier merkeordningene Nyt Norge og Spesialitet. Vi bidrar til lovbeskyttelse av norske matskatter gjennom merkeordningen Beskyttede betegnelser.»
Matmerk er det nærmeste vi kommer kvalitetssikring og at riktige navn blir brukt, gjennom tre beskyttede betegnelser, og spesialitetmerket. Alle matprodukter med ett eller flere av disse merkene borger for riktig merking av norske matprodukter. Her vil du finne god og riktig informasjon om produktet.

Under vises hva man har i UK:

Fish Labelling Regulations

Print screen fra Fish Labelling Regulations, som viser opplistingen av navn som er påbudt å bruke ved salg av fisk og skalldyr til forbruker. Å bryte bestemmelsene er forbundet med straffeansvar. Legg merke til Nephrops norvegicus nederst, og navnet scampi, som det ikke er lov å bruke på andre sjødyr. Det er tillatt i Norge. (Klikk deg inn på hele listen ovenfor)

«Fish and shellfish products are subject to general requirements which apply to all foodstuffs, as well as some more specific regulations….
«and will provide for the consumer information and traceability requirements,
included requirements to provide the scientific name at the point of retail»

«Fisk og skalldyr er underlagt generelle krav som gjelder alle matvarer, i tillegg til mer spesifikke forskrifter for å gi forbrukeren informasjon og riktig sporing»
«og vil gi forbrukeren informasjon og sporbarhet, inkludert krav om vitenskapelige navn ved salg i detaljhandelen»

Dette er krav alle importører og firmaer som selger fisk og skalldyr må forholde seg til i UK.

scandposters

Tidligere het dette firmaet Scandinavian Fishing Yearbook, men fordi de nå også utgir andre typer posters og informasjon, har de skiftet navn til Scandposters. Det finnes neppe bedre informasjon om sjømat enn det de leverer, og hele bransjen utenfor Norge bruker både posters, bøker og annet infomateriell fra dem.

Og tilslutt en god oppskrift med Vongole:

Linguine Vongole
Ingredienser:
400 g. linguine
3/4 dl jomfruolje
2-3 hvitløkfedd, skåret i tynne skiver
1 stor sjalottløk, finhakket

1 ss chilipepperflak (kan sløyfes hvis vinen er topp!)
1 dl hvitvin
10 vongole til hver
fin hakket bladpersilleLinguine med vongole

Slik gjør du:
Kok pastaen 3 minutter kortere enn på pakken. Salte lett, hell av vannet, men behold 1/2 dl.
Varm opp halvparten av olivenoljen på middels varme. Ha i hvitløken og sjalottløken, og la putre litt mens du rører til den blir gylden. Tilsett chiliflakene og la putre videre i 15-20 sekunder. Ha i hvitvinen og skjellene, og sett opp varmen til høy. Sett på lokk og la koke til skjellene har åpnet seg. (3-6 minutter avhengig av størrelsen på skjellene.)
Bland i den nesten ferdigkokte linguinen, og hell over kokevannet du tok vare på. Tilslutt klipper du over persillen, og serverer retten rykende varm. BUON APPETITO!

Print Friendly, PDF & Email
Reklame