Nyhuus gard, -hvor frukt og kunst går hånd i hånd
Sauherad er, som mange vet, en av landets største fruktkommuner. 30 prosent av Norges fruktproduksjon kommer derfra. Nyhuus gard på Nesodden, litt utenfor Gvarv, er en av de mange produsentene. Men kunst, design og gyllenlær er også en del av gårdens mangfold.
Det er alltid trivelig å handle i gårdsbutikken til Kari og Halvor. Ikke bare den flotte beliggenheten, men også gårdens atmosfære og harmoni ønsker deg velkommen. Helt siden Karis bestefar Torstein plantet den første eplehagen i 1920, har frukt vært en del av Nyhuus, – noe en tur i Bestefarshågan vitner om. Her står ennå seks av de trærne han plantet, og de bærer fortsatt frukt, om enn ikke så mye som i riktig gamle dager. Men på Nyhuus er det ikke bare frukttrærne som er gamle, gården kan føre sin historie helt tilbake til vikingtiden. Og som vanlig den gang, ble gården delt gjennom århundrene. Siste gang i 1855, samme året som hovedbygningen ble flyttet hit fra nabokommunen Bø.
Gjennom årene har anlegg og stell av fruktgården vært forandret i pakt med tiden, i dag med integrert produksjon, hvor en så langt det lar seg gjøre, lar nyttedyrene bekjempe skadedyrene. Men med en god balanse mellom nytte og skadedyr, for begge trengs på den ene eller andre måten.I løpet av de siste 30 årene er gården blitt tilplantet med epler og plommer, og med et sortsutvalg som får den mest kresnes tenner til å løpe i vann. Hele 21 forskjellige sorter epler, og 7 plommeslag.
Tanken bak dette har vært å ta vare på gamle sorter som ellers står i fare for å forsvinne, bevare det biologiske mangfoldet. Mange av disse sortene får du bare kjøpt i gårdsbutikken. Og er du først innom Nyhuus gard, er eplemost fra egen gård, presset lokalt, noe du burde kjøpe med deg. Og selvfølgelig honning fra nabogården. Mer lokalt blir det ikke! Gjennom året er det ikke lite som skal gjøres med frukthagen. Fra januar til april/mai er det beskjæring, og i mai følger planting og knusing av kvist til kompostering, og grasslåtten mellom trærne. Ved St. Hanstider begynner tynning av plommene,
senere eplene, og i midten av august starter modningen og derved også innhøstingen. Først plommene, så tidligeplene, og så går det slag i slag med høsting, pakking og levering. Innimellom er det av gårde til Mersmak og Snipetorpmarken med produktene, senere Dyrskun og Norsk Eplefest på Gvarv. Og selvfølgelig pakkes og sendes produkter til restauranten Jacob og Gabriel i Skien, og Tollboden i Kragerø. For produktene deres er etterspurte må vite!
Kari og Halvor får tid til det meste; ta seg av de handlende, stelle gården og frukthagen, og arrangere kunstutstillinger med både lokale og andre anerkjente kunstnere. For det meste malerier. Sammen driver de Galleri Nyhuus på gården, og sitt eget designfirma, hvor Halvor tryller frem logoer, kommunevåpen og våpenskjold, i tillegg til arbeid med tidsskrifter og profilering av bedrifter.
Men det stopper ikke her; Kari arbeider med gyllenlær, et håndverk som lenge holdt på å bli glemt, men som nå tar seg opp igjen. Nylig kunne hun smykke seg med tittelen gyllenlærmaker. ”Å lage gyllenlær er blitt beskrevet som et av de mest eksklusive håndverk som finnes. Det tar tid, krever nøyaktighet og fargesans, og materialene som brukes er forholdsvis kostbare.
I eldre tider ville ikke gyllenlærutøvere gi opplæring til andre enn sine aller nærmeste slektninger, og helst i rett nedadstigende linje”. Ifølge Norges Gyllenlærlaugs nettside.
På Nyhuus gard har odelsloven gjennom årene fungert litt spesielt. Gården har med få unntak gått i arv fra mor til datter. Og hvem vet om det ikke blir odelsjenta som fører denne tradisjonen videre?
Oppskrifter:
Klokkergårdens eplekake
125 g. margarin
125 g. sukker
3 egg
1 ts frisk sitronsaft
200 g. hvetemel
3 store ts. bakepulver
3 ss kald melk
500 g skrelte epler
50 g sukker + kanel
Rør smør og sukker hvitt, tilsett deretter eggeplommene og sitronsaften. Sikt melet med bakepulveret og ha det i deigen vekselvis med melken. Skjær tilslutt de tre stivpiskede eggehvitene inn i deigen, som helles i godt smurt rund bakeform med løs bunn. Skrell eplene og del dem i båter, ta vekk kjernehuset. Legg eplebåtene oppå kakedeigen, dryss med sukker og kanel. Stek kaken 50-60 minutter i ovn ved 200 grader.
Kaken er god både lunken og kald, og blir like god etter frysing. Server med pisket krem.
Eplekake med mandler og hasselnøtter.
Til deigen:
50 g margarin
175 g sukker
2 egg
Revet skall fra 1 sitron
250 g revne hasselnøtter
200 g eplemos
100 g mel
1 ts bakepulver
750 g epler
Til kaketoppen:
100 g smør
100 g sukker
1 ss honning
1 ss melk
50 g skivede mandler
Cocktailbær eller syltede kirsebær
Forvarm stekeovnen til 180 grader. Dekk en springform med bakepapir. Rør margarinen kremet, og kjør alle ingrediensene til deigen i kjøkkenmaskin, til du har en jevn masse. Spre den jevnt utover springformen. Forbak 10 minutter i ovnen.
Skrell eplene, fjern kjernehusene og del eplene i båter. Dekk springformbunnen med eplebåtene. Smelt smøret til kaketoppen i en panne og rør i sukker og honning til det er smeltet. Rør inn mandelskivene og melken. Spre jevnt over eplene og bak ferdig i 40 minutter. Pynt med noen cocktailbær eller halverte, syltede kirsebær. Server med god rømme eller pisket krem.