Lutefisk, runde 2.

Lutefisk er julemat, men den prøves nok noen ganger før jul av mange også. Vi har tatt vår andre lutefiskmiddagnå, nesten 14 dager før jul. Med hjemmelaget ertestuing.

Print Friendly, PDF & Email

Lutefisk
Lutefisk er julemat, det er iallfall helt sikkert. Og spises gjerne flere ganger, også før jul. Det gjør den her i huset iallfall. Nåja, to-tre ganger da kanskje, vi blir jo aldri lei av denne aske(-)tiske fisken. Idag har vi laget ertestuingen fra bunnen av. Pussig historie, den om lutefisken forresten!

I 1555 ble lutefisken første gang nevnt skriftlig, av Olaus Magnus, hvem nå det var? Joda, Olaus Magnus var svensk han, eller rettere sagt svensk-italiensk, geistlig, etnolog og kartograf. Og erkebiskop i den romersk-katolske kirken. Det samme var broren Johannes Magnus.

Klippfisk og kaustisk soda
Dagens måte å lute på, her med klippfisk istedenfor stokkfisk. Eller tørrfisk som man sier i dag, uvisst av hvilken grunn? For stokkfisken henger fremdeles på stokker, mens klippfisken ikke ligger på klipper. Og begge er tørrfisk. Så da så! Og i både Italia, England og Tyskland heter det stokkfisk; henholdsvis Stoccafisso, Stockfish og Stockfisch. Utledet fra norsk.

Her beskriver Olaus Magnus hvordan lutefisk tilberedes og spises:

”Den tørre stokkfisken får ligge i sterk lut i to døgn, så skylles den i ferskvann i ett døgn før den kokes og spises. Den serveres med saltet smør og er høyt verdsatt, selv av konger!”

Det finnes mange historier om hvordan lutefisken oppsto, ingen vet vel helt sikkert hva som skjedde. En sannsynlig teori går på at det skjedde etter en brann i et tørrfisklager i Lofoten. Lynet slo ned, fisken lå dekket av aske, og så kom regnet. For å berge den, la de den i vann for å få av asken, og vips så var det gjort. Siden lutet de fisken på denne måten hvert år.
OG TAKK FOR DET!

Lutefisk
Tre fine stykker fisk. Du velger selv om du vil ha den fast eller litt skjelvende. Salting før eller etter stekeovnene eller kjelen avgjør det.

Lutefisk med ertestuing og bacon
Ingredienser:
lutefisk, ca 1 kilo butikkøpt til hver
bacon og litt olivenolje
ribbefett, spør i butikken, Meny griller ribbe hver dag
Colmans tørrsennep
tørkede grønne erter + smør, salt og pepper
Gulløye, Ringeriks eller mandelpoteter
en knivspiss karri, og et par teskjeer sukker

Lutefisk på bordet
Klar til å spises, ledsaget av et godt glass Riesling. Ha litt ribbefett på tallerkenen, rør så i colmans tørrsennep. Det tror jeg du vil like! (I de to skålene)

Slik gjør du:
Legg boksen (innholdet) med tørkede erter i vann over natten.
Kok dem i halvannen til to timer, la dem småkoke.  Hell av vannet. Før du serverer stuingen, varmer du den og har i en god klatt smør, en teksje karri, og to teskjeer sukker. Og revet muskatnøtt dersom du liker det. Sukker og karri som Don Segundo i VG gjorde i sin tid.
Stek bacon i et par spiseskjeer olivenolje, (så det ikke svir seg i pannen). Varm opp ribbefettet.

Ertestuing
Akkurat ferdig til å serveres. Den beste lager du selv, som her. Og smaksetter med smør, litt sukker og karri, og litt revet muskatnøtt dersom du liker det.

Fisken legger du i en smurt langpanne, jeg bruker litt olivenolje. Brett over alufolie. Salt fisken godt først, dersom du liker den fast, eller salt etter koking, dersom du liker den skjelvende. Eller gjør begge deler, så har du litt å velge i! Altså noe godt saltet, og noe saltet etterpå. La fisken dampe ved 200 grader i 20 – 30 minutter avhengig av fiskestykkene. Legg opp som på bildet. Server en god avkjølt Riesling til, eller øl og akevitt. En iskald Sauternes går også veldig bra.

Print Friendly, PDF & Email