Ser du forskjell på disse to sjødyrene? Det er det svært få som gjør. Det ga i sin tid mulighet for Norges mest anerkjente juks. Adoptert av hele den norske matbransjen, og gitt blaffen i av VG. Når juks har vart noen år, da liker vi det. I Norge! For i seriøse matland har ingen klart det Norge har klart; å få råvarejukset 100% gjennomført. (Juks: Falskneri, svindel, humbug.) Noen burde forresten søke om beskyttet betegnelse på den til venstre. Hva så når du ser det neste bildet da?
Når disse to får beholde haletippene sine, ser de noe anderledes ut. Men kan du skille dem fra hverandre? Det er det heller ikke så mange andre som kan. Her er fasiten: Den til venstre har panserskall på haletippen, det har ikke den andre. Ergo er den til venstre scampi (Nephrops Norvegicus), og den til høyre tigerreke (Penaeus monodon).
Men nå da? Fremdeles er den til venstre scampi, mens de tre til høyre er tigerreker. Når tigerreken kokes eller stekes, blir den rød, noe scampien, eller sjøkrepsen som vi sier, ikke blir. Den er orangerød også som rå. Og jukset? Jo det består i å selge en billig råvare til en høy pris, ved å bruke den dyre råvarens navn på den billige. Dvs. å spekulere i en dyrere råvares navn, ry og renommé. Så kan man spørre seg hvorfor dette lar seg gjennomføre på en så elegant måte i Norge? Ja, si det!
Ser du forresten noen forskjell på dette jukset, og det å bytte ut havfisken sjøtunge med ferskvannsfisken Pangasius, og så bruke sjøtungens navn på Pangasius for å tjene mer penger? Det gjør ikke jeg.
En meget spesiell måte å deklarere tigerreker på!
På bildet over ser vi noe av teksten på baksiden av Norgesgruppens scampi, fra produsenten Fiskemannen. Dette er forholdsvis ny informasjon. Først står det SCAMPI, så Black tiger, som helt riktig er et navn som brukes over hele verden på tigerreker. I Danmark sier man forøvrig Tigerrejer, og i Sverige Tigerräkor.
Så står det litt lenger nede: “Scampi er flertall av scampo, som er det italienske navnet på på Nephrops Norvegicus, eller på norsk sjøkreps. De store rekene som selges og kjøpes som scampi her til lands, Penaeus monodon, går under navnet Black Tiger Prawns i utlandet.”
Her sier man det nesten rett ut: I Norge gjør vi noe helt annet enn resten av verden; vi jukser med råvarenavn. Det går ikke an å bagatellisere dette ved å gi inntrykk av at navnet bare brukes i Italia. Joda, scampo (scampi i flertall) er det italienske navnet på norsk sjøkreps, men i mer enn hundre år har scampi vært navnet brukt over hele verden på norsk sjøkreps. Det finnes ikke noe vitenskapelig eller zoologisk belegg for å kalle denne reken for en kreps. Det finnes det for scampi, eller sjøkrepsen. Og dette er det norskeste norske sjømatproduktet som finnes; Nephrops Norvegicus!
Hvorfor skrev ikke Norgesruppen heller tigerreker eller kongereker på posen når de skulle “friske” den opp? Begge navnene kan brukes! Må det alltid være kroner som bestemmer kjedenes handlinger? Hvorfor ikke la fagkunnskap også slippe til? Spør gjerne meg om scampi, litt peiling har jeg.
Hva så utenfor Norge?
I Storbrittania er det forbudt ihht deres Fish Labelling Regulations, å bruke navnet scampi på noe annet enn Nephrops Norvegicus (norsk sjøkreps). I USA er det vanskelig å få tak i scampi (norsk sjøkreps). Men de har en matrett som heter Shrimp Scampi, og som betyr “å tilberede på scampivis”, noe også Chicken Scampi eller Scallops Scampi betyr. Men det betyr ikke at sjødyret scampi er en reke, eller at chicken og scallops er det. Og det vet de i USA. Danmark er forøvrig verdens største eksportør av norsk sjøkreps, under navnet scampi. I Tyskland brukes scampi på norsk sjøkreps i deres seriøse scampiverden. Vi har ingen!
Til og med i Frankrike (i syd), hvor man selv har det mye brukte navnet langoustine, kan man finne navnet scampi brukt.
”Under sitt italienske navn Scampo, (flertall: Scampi) er den også hos oss langt mer kjent enn under sitt tyske navn Kaisergranat.»
Og dette er fra boken “Das grosse Buch der Meeresfrüchte” fra 2013. Bildene viser selvfølgelig norsk sjøkreps. I ingressen skriver jeg “gitt blaffen i av VG”. Tre ganger har jeg henvendt meg til dem, men dessverre; INGEN tør å ta et oppgjør med dette! VG har aldri svart. Ikke Norgesgruppen heller. Mattilsynet gir også blaffen, svarer ikke på henvendelser, men sier selv:
«Man kan ikke bare velge et artsnavn på en fisk. Man må bruke de offisielle norske navnene, og har man skrevet kvitlaks på en pakning, så må man endre det til vassild.» Seksjonssjef Lise Torkildsen i Mattilsynet til TV2 nylig.
Da mener de altså at scampi er det offisielle norske navnet på tigerreken Penaeus monodon. For mange matinteresserte er råvarekunnskap et must. Tydeligvis ikke for Mattilsynet.
——————-
Grillet scampi med linguine
Ingredienser:
6 passe store rå sjøkreps, gjerne råfrosset
estragon og dill
jomfruolje
linguine
squashblomster, hvis du får tak i
Slik gjør du:
Del scampiene og ta ut paven og den sorte strengen. Bland sammen litt olje og finhakket estragon/dill. Pensle dem, og evt salte og pepre lett.
Mens du griller dem med skallsiden ned, koker du pastaen. Dersom du har squash eller andre spiselige blomster fra hagen, grovhakker du dem.
Scampiene er ferdige idet kjøttet går over fra gjennomsiktig til hvitt. Bland blomster og olivenolje i pastaen og server. Krydre etter egen smak.
Mattilsynet tillater også at butterdeig som er full av palmeolje og aldri har vært i nærheten av en smørklump, selges under det navnet (er jo faktisk umulig å få tak i ferdig butterdeig med smør i Norge). Veldig få jeg snakker med som er klar over at det er palmeoljedeig de bruker, mens Mattilsynet mener betegnelsen er i tråd med opparbeidet begrepsbruk, ellernosånn.
Ja, det er ganske utrolig hvor lettvint man tar på mye som har med mat å gjøre i Norge. “Opparbeidet begrepsbruk” ol kan jo da brukes på det meste som er gjort feil tidligere. Slik kan vi ikke ha det. Det blir noe amatørmessig over det. Vi er dessverre enda på barnestadiet som matland. Får håpe forbrukerne tar tak i slikt.