Knurr på Skagen

Slik var de ferdigrensede knurrene vi kjøpte hos Aavang: de små ryggbena som er igjen forsvinner som regel under god steking, og de er ellers lett å fjerne. Her krydret med salt, og pepper fra kvern. Fint salt, var ingen kvern i leiehuset.

KNURR;  (Eutrigla gurnardus), er ikke så vanlig å bruke  i Norge kanskje; vel mange av oss knurrer nok av og til, det gjør også knurren, og det er kanskje derfor noen er redd for å ta den opp i båten. Ikke fortvil; den biter ikke, den bare gir fra seg en lyd når den blir truet. Men altså knurr; en deilig fisk, enkel å rense, med ben som du lett fjerner, og velsmakende til tusen. Eng.: Grey gurnard, Ty.: Knurrhahn, Fr.: Grondin gris, It.: Gallinella grigia, Sp.: Rubio gris.

Bildet: VANLIG knurr eller gråknurr (Eutrigla gurnardus), og Rødknurr (Trigla lucerna) er to fisker vi ikke spiser my i Norge. Av de to regnes rødknurren som den beste. Tegning: Wikimedia Commons.
Slik serverte Bodilles kro på Skagen knurren i gamle dager; i dag serveres dessverre ikke knurr der lenger.
Og her, hos Aavang på fiskebryggen kjøpte vi knurren vår denne gangen, som vi også vanligvis pleier forresten.
Knurren blir best når du meler den først, her er den klar for stekepannen.
Litt jomfruolje og smør, god og varme panne, så fisken to tre minutter på hver side.
Knurren er klar for bordet; akkurat passe brunet. Smaken er deilig, og kjøttet er fast som hos den fineste abbor.

Og slik la vi den nystekte knurren på lunchtallerkenen sammen med  fra venstre; majones, krabbeinnmat, krabbeklør, en scampi (jomfruhummer/norsk sjøkreps), og baguette. En god potetsalat i forgrunnen. Vi tok det litt enkelt!