Piemontes matmor, den ekte slow fooder

Ikke mange har gjort så mye for det Piemontesiske kjøkkenet som Nonna Genia. Tidligere tiders fattigdom skapte retter som i dag spises på de fineste restauranter: Fonduta eller ostefondue, og Bagna Caoda for eksempel. Klikk deg inn i artikkelen og få 4 gode Piemontesiske oppskrifter fra Nonna Genias kjøkken!

Området Langhe er kjent for sine toppviner og sitt kjøkken, Byen Alba med sine 29 000 innbyggere for sitt hvite gull; Tartufo bianco, eller hvite trøfler, og sin vin. Og Nonna Genia for det hun har gjort for det Piemontesiske kjøkkenet. Visste du for eksempel at for bare 35-40 år siden var Barolo en streng vin som måtte luftes 2 dager for å bli god? Fra fattigdom til et av verdens mest spennende matområder, -det er Piemonte det. Fortsett å lese «Piemontes matmor, den ekte slow fooder»

Steinsoppens gleder, del 1

Steinsopp, 2 smaa,
Slik skal ung steinsopp se ut. Med en klubbeaktig stilk, og helt ren for mark. Den hvite flekken du ser på den ene sopphatten er etter et sneglebesøk. Men det gjør ingenting!

En av de beste soppene du kan finne er steinsopp. Ikke bare er den lett å kjenne igjen, den er også lett å tilberede. Og en av de få soppene du kan spise rå. Også i år popper den opp. Kanskje blir det steinsoppår igjen, som vi hadde det i 1994 og 2014.  Det må vi isåfall benytte oss av. Både til det ene og det andre. Kan man tenke seg en bedre lukt enn den av steinsopp som tørker seg sprø i svak varme i stekeovnen. Det er da høsten er her, med sine litt kraftige, gode viltretter for eksempel. Ledsaget av steisnopp. Fortsett å lese «Steinsoppens gleder, del 1»

Det andre Skagen

Gamle Skagen
Idag er det 7-800 år gamle fiskerleiet en koselig badeby med sommerhus og badehoteller. Bygget i kjent Skagenstil.

Hver aften står de der. Unge og eldre, dansker og utlendinger. Noen holder hverandre i hånden, andre holder på en iskrem eller en flaske sodavand. Sigarlukten som siver opp bak det eldre ekteparet som har inntatt en av de få benkene, gir oss en følelse av ro og velvære. Og alle har vi et mål felles; å se solen gå ned i sjøen som den alltid har gjort. (Denne artikkelen ble første gang skrevet i avisen Varden i 1998.) Med opskrift på jomfruhummer. Fortsett å lese «Det andre Skagen»

Knurr med fennikel

Knurr, to stk
Slik ser den røde knurren ut. Det finnes også en grå en, men denne regnes som den beste. Den er enkel å filetere.

Knurr, eller knurhane som danskene sier, spises det ikke mye av i Norge. I Danmark derimot, ligger de ofte i fiskeforretningenes disker. Det er ingen grunn til at denne deilige fisken skal kastes på sjøen igjen. Joda, den knurrer, men er på ingen måte farlig: Når du får den opp i båten er det greit å holde seg unna piggene, de stikker godt. Men ikke vær redd for knurringen, de bare setter svømmeblæren i svingninger for å skremme deg!  Fortsett å lese «Knurr med fennikel»

Lammekoteletter på grillen

Lammekoteletter
Det er ikke så mye som skal til; pensle kotelettene med litt jomfruolje, salte og pepre litt, og så på grillen med noen rosmarinkvister.

Lammekoteletter er nesten uten unntak doble i Norge. Utenfor Norge er de nesten uten unntak enkle. Selv foretrekker jeg de enkle, med et ribben du kan holde i dersom du vil renspise koteletten for eksempel. Kanskje bedre å kalle de norske for lamme koteletter, som noen staver dem? Spøk til side; vi kjøpte våre i Caleta de Velez i Andalucia, da vi var der i vinter. Gode ble de, og enkle å tilberede var de. Og med artisjokker ble det riktig godt. Fortsett å lese «Lammekoteletter på grillen»

Kanin! Ja hvorfor ikke?

Kanin klar
Artiskokker, sjalottløk, hvitløk, tomat, hvitvin og tomatpuré er det som skal til. Og jomfruolje til steking.

Noe av det bedre vi spiser i utlandet er kanin. Ikke alltid så lett å få tak i her hjemme, de holder også en forholdsvis høy pris. I Spania, Italia og Frankrike er dette helt vanlig mat, og både sunt og smakfullt dersom det er riktig tillaget. Vi har prøvd oss på en gryte med artiskokker og litt til.  Fortsett å lese «Kanin! Ja hvorfor ikke?»

Breiflabb i Pata Negra

Breiflabb og lenguadino
Breiflabben gikk på sjøen her hjemme for noen tiår siden, sammen med steinbitt og flere andre «ufisker»: Idag ligger prisen på rundt 450 kroner kiloen som filet. I Spania kjøpte vi breiflabb for 75 kroner kiloen, vel å merke som hel fisk. Den ble veid opp, og hodet og fiskeskinnet fjernet. Hodet får du med til suppe eller kraft. Og i hodet sitter to deilige kjakestykker! Vi har prøvd fisken med Pata Negra-skinke fra Trevelez. Fortsett å lese «Breiflabb i Pata Negra»