Gulfinnet tunfisksalat

Yellowfin eller gulfinnet tunfisk, er en ikketruet tunfisk av typen Thunnus albacares, som fiskes med håndline mellom Indonesia og Filippinene.  Men bare en krok pr line, slik det har vært gjort i 150 år. Da er man sikker på å ikke «delfinfiske» som andre linebruk kan gjøre. Delfiner er fredet.
I år er Norge tildelt en kvote på 104 tonn «norsk» tunfisk; makrellstørje. Storhetstiden for makrellstørjefisket var på 1950- og 60-tallet. På 1970-tallet ble fangstene mindre, og 1986 var det siste året med regulært fiske i Norge. På grunn av overfiske.
Fortsett å lese «Gulfinnet tunfisksalat»

Print Friendly, PDF & Email
Annonser

Kalmar og råstekte reker

Kalmar av ikke for stor størrelse er renset og gjort klare for stekepannen, tentakler til venstre og de rissede kroppene til høyre; risset igjennom det øverste skinnlaget.

Calamare, kalmar! Ser du navnelikheten? Dette er det man kaller calamare, eller kalmar på norsk (Loligo forbesi). En tiarmet blekkspruttype som vi har utenfor kysten vår, men som du nok ikke finner i kjedenes butikker. Ikke akkar heller for den saks skyld, selv om det fiskes mye av dem. Begge er deilige blekkspruttyper som er enkle å tilberede, og som får et mørt og smakfullt fast kjøtt dersom du gjør alt riktig. Vi har servert dem sammen med råstekte små norske reker kjøpt hos Brødrene Berggren i Sandefjord. Fortsett å lese «Kalmar og råstekte reker»

Print Friendly, PDF & Email

Froskelår skritt for skritt

I 60 og 70-årene hadde vi av og til froskelår, det var kanskje både fordi det var spennende og litt in en periode. Helt tilfeldig kom vi over noen pakker i frysedisken hos Meny Saga i Skien for noen dager siden, og da måtte jo tidligere tiders smaker hentes frem igjen. Enkeltpakket i poser lå de klare for kjøkkenet, disse er fra Indonesia. En veldig populær rett hos mange franskmenn, en råvare med liten egensmak, så den må du selv sette til. Konsistens omtrent som kylling. Fortsett å lese «Froskelår skritt for skritt»

Print Friendly, PDF & Email

Ferskost med egne smaker

Å lage ost er ingen stor kunst, å lage ost med god smak krever litt mer. Ferskost er det sikreste å begynne med, og det som krever minst arbeid; ingen modning, ingen snuing, ingen vasking. Denne er ferdig dagen etter.

Print Friendly, PDF & Email
Jeg er glad i ost som smaker, og det kan jeg love deg at disse gjør. Bildet er fra 1998, ostene er danske, men heller ikke i dag får du tak i slike oster, bortsett fra i noen helt få spesialforretninger. NB! DISSE ER IKKE HJEMMELAGDE!

For mange år siden, det vil si i 1998, begynte jeg å lage ost hjemme på kjøkkenet. Jeg kjøpte inn et ostesett fra Dansk Hjemmeproduktion
til noen hundre kroner. Oppskrifter fulgte med. Så i 2000 begynte jeg prosessen frem til å leve av osteproduksjon. I 2001 var det i gang.
Nå er det ikke det som er tema i dag, det får bli en annen gang. I dag skal vi kikke litt på hjemmelaget ost i eget kjøkken, med en oppskrift på deilig hjemmelaget ferskost. Fortsett å lese «Ferskost med egne smaker»

Print Friendly, PDF & Email

Reneés Fritter Shjiten

Å lage en god kokebok er ikke så enkelt i dagens mangfoldige kokebokverden. Denne skiller seg ut som noe av det bedre.

Print Friendly, PDF & Email
Sjøkreps er in igjen. Og en av oppskriftene jeg falt for er denne sjøkrepssuppen. I en bok helt fri for «scampi». For alle med god matkunnskap vet at det er norsk sjøkreps som er scampi: Nephrops norvegicus, ikke oppdrettsreker. Foto: Geir Mogen

Reneé Fagerhøi har laget kokebok. Reneé, som gikk til topps i Top Chef, ligger ikke på latsiden; 4. mars slippes boken. Den utgis på Falck Forlag, Christer Falcks eget! En bok litt utenom de vanligste kokebøker; en bok med et mangfold av spennende oppskrifter, hvor kultur og matkultur går hånd i hånd, en bok hvor lokalmat og Matmerks spesialitetmerker heller ikke er glemt. Men også en bok med oppskrifter som tar deg langt utenfor Norges grenser, ledsaget av små historier fra Reneés eget liv. En bok som innbyr til prøving. En bok for deg og meg. (Pressemelding lenger nede!) Fortsett å lese «Reneés Fritter Shjiten»

Print Friendly, PDF & Email

Godt på julebordet

Sild, 3 slag1_edited-1
Sild er alltid populært på julebordet. Her er 3 oppskrifter. KLIKK PÅ BILDET

Julefrokosten samles ofte hele familien, og da følger det mye godt med. Her er noen av våre gjengangere. Gjengangere fordi de er gode, og fordi tradisjon smaker og bringer fortidens gleder frem på bordet igjen.

Fortsett å lese «Godt på julebordet»

Print Friendly, PDF & Email

Pizza med gåsesalami

Salami av gås er helt nytt i Norge. De er produsert av Vinje slakteri i Telemark, i et samarbeid med Holte Gård i Drangedal, og utviklet av meg. I all beskjedenhet.

Print Friendly, PDF & Email
Salamipizza 480
Noen modne, fine tomater, gjerne økologiske som her, en vårløk og en sjalottløk, en mozarella av bøffel, litt olivenolje, og revet ost på toppen. Vi har brukt Holtefjell XO fra Eiker gårdsysteri.

Salami brukes mye i matlagingen i Italia, Frankrike og andre land nedover i Europa. En god salami er langt mykere enn våre spekepølser, som oft kan bli litt i hardeste laget når de blir lagret for lenge. Salami egner seg ypperlig til pizza, og vår gåsesalami har så mye smak i seg at du ikke trenger stort mer enn det på bildet for å få pizzaen slik en god pizza skal være.
Fortsett å lese «Pizza med gåsesalami»

Print Friendly, PDF & Email

Gås og and er ikke rødt kjøtt

Salami er en myk pølse som ikke må forveksles med norsk spekepølse. Den brukes mye i matlagingen, og her er Norges første produsert på gåsekjøtt.

Print Friendly, PDF & Email
Gåsesalami
Salami laget med gåsekjøtt av Vinje slakteri for Holte gård. Gjennom årene har jeg utviklet oppskrifter til ca 15 produkter for Holte gård. Gåsesalami er ett av produktene. Også spekepølse av and er et helt nytt produkt.

Det har vært skrevet mye om det usunne røde kjøttet, og spesielt videreforedlede produkter. Det tas ikke standpunkt til hvor sunt eller usunt det er her, det får forskerne som stadig ser ut til å mene det motsatte av hverandre, få jobbe videre med.
Mange tror at rødt er rødt! Det er det ikke, hverken gås eller and er rødt kjøtt, selv om det kan se sånn ut.  Fortsett å lese «Gås og and er ikke rødt kjøtt»

Print Friendly, PDF & Email

Epleskinke med smak

Forer du grisene med epler den siste tiden før slakting får du eplegris. Og får du en god skinkeprodusent til å lage skinke av lårene får du eplegrisskinke. I Sauherad og Vinje gjør de akkurat det. Vinje slakteri lager skinke på gris fra Sauherad. En deilig to-enighet!

Print Friendly, PDF & Email

Skinken
Slik ser eplegrisskinken fra Vinje og Sauherad ut. Nærmere bestemt fra innerst i Våmarvatn i Vinje kommune, og Gvarv i Sauherad. Nordre Lindheim leverer grisen som har kost seg med epler noen uker. Og Vinje slakteri lager skinken. Samarbeid om gode smaker kan vi vel kalle det. Og gode smaker blir det. Fortsett å lese «Epleskinke med smak»

Print Friendly, PDF & Email

Ikke skrell grønn asparges!

Det er helt unødvendig å skrelle grønn asparges. Hvorfor i all verden skal du fjerne det sunneste og det mest smakfulle?

Print Friendly, PDF & Email
Asparges kokes_edited-1
Grønn asparges trenger kort koketid. Det holder faktisk å ta dem når fargen har skiftet til mørkegrønn. Toppene kan ligge som her, da blir de dampet, og al dente.

I det siste har jeg flere ganger sett at norske kjøkkensjefer og kokker i matprogram på TV anbefaler å skrelle grønn asparges. Det skal man da ikke gjøre. Det gir masse ekstraarbeid for kokken, du skjærer bort vitaminer, og du fjerner mye av smaken.

Fortsett å lese «Ikke skrell grønn asparges!»

Print Friendly, PDF & Email