Annonser

Hovedretter

Her ligger oppskrifter på hovedretter

  • Villreker og hai i tempura

    Alle de få som kjenner meg godt vet at jeg er en breiflabb etter skalldyr. Riktignok har jeg ikke breiflabbens fiskestang opp fra nesen, men jeg har sikkert en antenne ute når jeg går i fiskeforretninger. Idag lager vi tempurabakt, eller fritért hai og villreker. De argentinske villrekene er fra REMA 1000, og pigghåen fra Brødrene Berggren i Sandefjord. Den ferdige tempuraen kommer fra en innvandrerbutikk, eller asiabutikk som mange også sier. De argentinske villrekene har fått fjernet skallet bortsett fra haletippen, og pigghåen er delt opp i fine biter. Visste du forresten at pigghå er helt vanlig i fish´n…

  • Dampede villreker

    De argentinske villrekene med skall er deilige; lette å skrelle, og den sorte strengen er fjernet, -også er de gode på smak. Bærekraftige er de også; de har ikke fått kjemikalier, klor, antibiotika, kunstig fòr og hormoner i oppveksten som sine brødre og søstre oppdrettsrekene. Ikke får de svovelholdig konserveringsmiddel i vannet før de blir fanget heller. Alt i alt en takknemlig og god råvare. Og det finnes flere villreker der ute som kan importeres; i hundretall. Så sett i gang kjære kjeder; gode reker betaler vi gjerne noen kroner mer for. Ikke til forkleinelse for de norske rekene selvfølgelig;…

  • Friterte villreker og krabber

    Forleden kjøpte vi noen rå argentinske villreker på REMA 1000, (Pleoticus muelleri). Joda, samme REMA 1000 som kjører et rått løp med vannameireker med den norske sjøkrepsens italienske navn scampi! Men, det går jo an å ha to tanker i hodet samtidig; nei til oppdrettsrekene og ja til villrekene. Sistnevnte som utrolig nok også er blitt kalt argentinsk «villscampi». Hei og hu som det går!! Uansett; disse rekene er skåret opp i ryggen, og den sorte strengen er fjernet. Derfor; utrolig lette å rense. Sammen med villrekene serverte vi også bittesmå østasiatiske paddlerkrabber (Varuna litterata). Både rekene og krabbene ble…

  • Skalldyr og skjelldyr

    Tre deilige skjellarter: Knivskjell (Ensis siliqua) er en av artene i knivskjellgruppen Solenidae. Langs kysten vår finnes det masse knivskjell; 5 forskjellige typer, hvorav 2 av dem spises. Bakerst  hjerteskjell (Cerastoderma edule),  og foran Vongole (Chamelea gallina), deilige skjell fra middelhavet. Mange tar feil av disse to typene; mens vongole hører til i venusskjellfamilien med 500 typer, hører hjerteskjell til i  hjerteskjellfamilien, med ca 100 typer.

  • Skrei nakkestykke

    Synes du dette ser uappetittlig ut? Vel, slik ser flotte nakkestykker av skrei ut før du tilbereder dem. Disse var store, og krevde god tid i rennende kaldt vann for å bli slik vi liker dem. Som jeg har skrevet tidligere; før var torskehode det store, men det får du ikke tak i lenger, så da er nakkestykket det nest beste på skreien synes vi. Så da setter vi i gang.

  • Pigghå skritt for skritt

    Pigghå (Squalus acanthias), ble navnsatt av Linnaeus i 1758, samme året som han navnsatte vår norske sjøkreps (Nephrops norvegicus). En deilig fisk som kan bli på rundt 9 kilo, og litt over halvannen meter lang. Mange treffer den på koldtbord på hoteller og ferger for eksempel, hvor den ser ut som røkt ål, men det er pigghåens buklapper som er røkt. I UK har den vært solgt som fish and chips. Den er fredet mot direkte fiske og fritidsfiske, men tillates tatt som bifangst inntil 15%. Da vi satte line på Vestlandet i 60-årene gikk den på brosmen som hadde…

  • Haregryte skritt for skritt

    Hare er det lite av i området her i dag, så skal man ha tak i det må det kjøpes nedfryst. Vi kjøpte en hare og noen harelår i en kjøttbutikk utenfor Strømstad for en tid siden, her hjemme har vi ikke funnet det. Og i tillegg var var vi så heldig å få en hel hare av eldstedatter og svigersønns hyttenabo, så nå har vi kost oss med hare mer enn en gang i vinter. I dag lager vi en stor haregryte med fire harelår. Egentlig ikke så tidkrevende som det kan se ut på bildene, bare man tenker…

  • Breiflabbkoteletter

    To store, flotte breiflabbkoteletter kjøpte vi hos Brødrene Berggren i Sandefjord siste gang vi var der. Egentlig hadde disse vært nok til 4 personer; en halvpart hver, men det gikk greit, vi fikk det i oss. Breiflabben ja; fisken som ble kastet på sjøen igjen for noen tiår siden, nå fisk i den høyere prisklasse. Breiflabb eller marulk(Lophius piscatorius) også kalt den lille manns hummer fordi fiskekjøttets faste konsistens og hvite farge minner om hummer eller langusterkjøtt. Smaken ikke så mye. Denne benevnelsen passer nok dårlig i dag, prisen tatt i betraktning!

  • Hva er egentlig scampi?

    I Matkontrollen på TV2 i går gjorde de et stort nummer av at regnbueørret selges som ørret. «Vi blir lurt», og «totalt usant» var ord vi hørte. Mattilsynet «jobber med endring», Språkrådet: «uheldig å blande sammen artsnavnene». «Signaliserer at du får noe annet!» osv. Tre ganger har jeg henvendt meg til TV2 om svindelen med scampi, eller norsk sjøkreps som vi sier i Norge; Først sendte jeg den trykte Macboken «Scampi, vår norske sjøkreps» til en mye brukt journalist, tipset meg av en god venn. Noen dager senere kom den tilbake uten ett ord. I min verden er det vanlig…

  • Skrei, skinnstekt

    Det er skreitid igjen; denne årlige begivenheten i de tusen hjem; deilig fast fin fisk fra Lofoten og deromkring. Mølje er det vanlige for mange, dag har vi laget oss en god tallerken med stekt skreifilet. Her er det meste vi brukte til denne deilige retten med skrei; grønne økologiske erter, tynne asparges, rosmarin, coppa, og basilikum.