Forretter

Her ligger oppskrifter på forretter

  • Carpaccio di nocciole

    Piemonte er ikke bare kjent for sine fantastiske viner, trøfler og det gode kjøkken. I desember 1993 fikk de det beskyttede geografiske merket I.G.P. for sine hasselnøtter: Nocciola Piemonte I.G.P. 90% av nøttene vokser i Cuneoprovinsen, hovedsakelig i Langheåsene.[/otw_shortcode_dropcap] Disse spesielle nøttene er ikke som de andre typene; de inneholder hele 70% nøtteolje. De brukes i alt av bakverk og andre godsaker: sjokoladetrøfler, drasjéer, panettone, torrone og mye annet. Og de selges selvfølgelig i løsvekt. Kalvekjøtt er «typisk italiensk», de bruker masse av dette lyse kjøttet fra ungdy i de fineste matretter. En av disse er carpaccio, og en enklere og bedre…

  • Rema 1000`s vannameireker

    Frem til nylig har REMA 1000 solgt oppdrettsrekene tigerreker under den norske sjøkrepsens italienske navn scampi. Hovedsakelig reker fra Vietnam. En klar matsvindel, eller misbranding som det også heter! Så skjer det noe; de bytter ut tigerrekene med vannameireker, en helt annen rekeart, med opprinnelse i Panama. Men de setter navnet scampi også på disse. Bryr ikke REMA 1000 (eller COOP) seg om råvarekunnskap? Og, hvorfor godtar de en klar matsvindel? (Norgesgruppen fjerner navnet scampi på oppdrettsreker, og kaller vannameireker for vannameireker.) Kategorisjef Jon Nilssen hos REMA 1000 har ikke engang giddet å svare på henvendelser. Ganske arrogant og nedlatende…

  • Fonduta, den ekte fondue? Skritt for skritt.

    Det er OsteVm i Bergen om et par dager, og ostens dag feiret vi for noen  få dager siden. Da passer det kanskje med 70-årenes in rett for mange; smeltet ost og brødbiter. Eller det vi kaller ostefondue. Flere hevder å ha den originale oppskriften på den; Sveits, Frankrike, Italia for eksempel. Selv fester jeg lit til denne deilige ostefondutaen fra Aostadalen, også mye brukt i Piemone, om enn på en litt annen måte. Smak på det italienske navnet; Fonduta, Fontina, en osterett laget med osten Fontina, og med navnet Fonduta. Høres ikke det riktig ut? Og osten har aner…

  • Gulfinnet tunfisksalat

    Yellowfin eller gulfinnet tunfisk, er en ikketruet tunfisk av typen Thunnus albacares, som fiskes med håndline mellom Indonesia og Filippinene.  Men bare en krok pr line, slik det har vært gjort i 150 år. Da er man sikker på å ikke «delfinfiske» som andre linebruk kan gjøre. Delfiner er fredet. I år er Norge tildelt en kvote på 104 tonn «norsk» tunfisk; makrellstørje. Storhetstiden for makrellstørjefisket var på 1950- og 60-tallet. På 1970-tallet ble fangstene mindre, og 1986 var det siste året med regulært fiske i Norge. På grunn av overfiske.

  • Kalmar og råstekte reker

    Calamare, kalmar! Ser du navnelikheten? Dette er det man kaller calamare, eller kalmar på norsk (Loligo forbesi). En tiarmet blekkspruttype som vi har utenfor kysten vår, men som du nok ikke finner i kjedenes butikker. Ikke akkar heller for den saks skyld, selv om det fiskes mye av dem. Begge er deilige blekkspruttyper som er enkle å tilberede, og som får et mørt og smakfullt fast kjøtt dersom du gjør alt riktig. Vi har servert dem sammen med råstekte små norske reker kjøpt hos Brødrene Berggren i Sandefjord.

  • Pikant gresskarpai skritt for skritt

    Dette er et gresskar, eller en stor squash om du vil. Og den kan brukes til masse godt på kjøkkenet. I dag har vi valgt oss en «savoury» pai, eller pikant som det heter på norsk. I motsetning til en «sweet», som vel er det vanligste her hjemme. Og godt blir det. Vi har laget den med gresskar og bittesmå tomater fra hagen, og servert den med en deilig salat med løk, tomater og issalat, også fra hagen. Vi tar det skritt for skritt:

  • Fersk bakt ansjos

    Fersk ansjos er ikke så vanlig å spise her hjemme, men når vi er i syden koser vi oss med enten det eller fersk sardin. I dag gir vi oppskriften på en deilig ansjosrett med dypfryst ansjos innkjøpt i Strømstad; her hjemme har jeg ikke sett det. Ofte får vi det fritert og sprøtt, i denne retten marinerer vi ansjosen, og baker den i ovn. En veldig enkel og smakfull rett å lage.

  • Froskelår skritt for skritt

    I 60 og 70-årene hadde vi av og til froskelår, det var kanskje både fordi det var spennende og litt in en periode. Helt tilfeldig kom vi over noen pakker i frysedisken hos Meny Saga i Skien for noen dager siden, og da måtte jo tidligere tiders smaker hentes frem igjen. Enkeltpakket i poser lå de klare for kjøkkenet, disse er fra Indonesia. En veldig populær rett hos mange franskmenn, en råvare med liten egensmak, så den må du selv sette til. Konsistens omtrent som kylling.

  • Risset akkar!

    Slik ser akkaren ut når den er renset og risset. Du ser rissingen tydelig, riss med en skarp kniv først på kryss én vei, så den andre, men ikke igjennom blekksprutkjøttet! Her ligger de med den rosafiolette skinnsiden ned. Tentaklene øverst i bildet er vridd av, og munnen er fjernet. Men la oss ta det fra begynnelsen.

  • Steinsoppcarpaccio

    Slik bør en perfekt steinsopp se ut! Hvit og fin i kjøttet, lysegult fint rørlag, og helt fri for mark. Et par små gnag fra en snegle tar vi med som en bonus, den må jo også få litt av den flotte soppen. Skjær det gjerne vekk dersom du er skeptisk. Denne soppen er perfekt til carpaccio. steinsopp er også en av få sopper som kan spises rå.