Fonduta, den ekte fondue? Skritt for skritt.

Den kjente og deilig smakfulle osten Fontina fra Aostadalen som grenser mot både Sveits og Frankrike er klar for å bli Fonduta, områdets osterett nummer en. Vi bestilte osten på Meny.

Det er OsteVm i Bergen om et par dager, og ostens dag feiret vi for noen  få dager siden. Da passer det kanskje med 70-årenes in rett for mange; smeltet ost og brødbiter. Eller det vi kaller ostefondue.
Flere hevder å ha den originale oppskriften på den; Sveits, Frankrike, Italia for eksempel. Selv fester jeg lit til denne deilige ostefondutaen fra Aostadalen, også mye brukt i Piemone, om enn på en litt annen måte.
Smak på det italienske navnet; Fonduta, Fontina, en osterett laget med osten Fontina, og med navnet Fonduta. Høres ikke det riktig ut? Og osten har aner helt tilbake fra 1270. Vel la oss ikke krangle om dette; vi kaller den en rett fra alperegionen.
Gleder meg til å delta som dommer under OsteVm, her er link til bloggen deres: https://www.ostevm.no/blogg
Fortsett å lese «Fonduta, den ekte fondue? Skritt for skritt.»

Print Friendly, PDF & Email
Annonser

Gulfinnet tunfisksalat

Yellowfin eller gulfinnet tunfisk, er en ikketruet tunfisk av typen Thunnus albacares, som fiskes med håndline mellom Indonesia og Filippinene.  Men bare en krok pr line, slik det har vært gjort i 150 år. Da er man sikker på å ikke «delfinfiske» som andre linebruk kan gjøre. Delfiner er fredet.
I år er Norge tildelt en kvote på 104 tonn «norsk» tunfisk; makrellstørje. Storhetstiden for makrellstørjefisket var på 1950- og 60-tallet. På 1970-tallet ble fangstene mindre, og 1986 var det siste året med regulært fiske i Norge. På grunn av overfiske.
Fortsett å lese «Gulfinnet tunfisksalat»

Print Friendly, PDF & Email

Kalmar og råstekte reker

Kalmar av ikke for stor størrelse er renset og gjort klare for stekepannen, tentakler til venstre og de rissede kroppene til høyre; risset igjennom det øverste skinnlaget.

Calamare, kalmar! Ser du navnelikheten? Dette er det man kaller calamare, eller kalmar på norsk (Loligo forbesi). En tiarmet blekkspruttype som vi har utenfor kysten vår, men som du nok ikke finner i kjedenes butikker. Ikke akkar heller for den saks skyld, selv om det fiskes mye av dem. Begge er deilige blekkspruttyper som er enkle å tilberede, og som får et mørt og smakfullt fast kjøtt dersom du gjør alt riktig. Vi har servert dem sammen med råstekte små norske reker kjøpt hos Brødrene Berggren i Sandefjord. Fortsett å lese «Kalmar og råstekte reker»

Print Friendly, PDF & Email

Pikant gresskarpai skritt for skritt

Dette er et gresskar, eller en stor squash om du vil. Og den kan brukes til masse godt på kjøkkenet. I dag har vi valgt oss en «savoury» pai, eller pikant som det heter på norsk. I motsetning til en «sweet», som vel er det vanligste her hjemme. Og godt blir det. Vi har laget den med gresskar og bittesmå tomater fra hagen, og servert den med en deilig salat med løk, tomater og issalat, også fra hagen. Vi tar det skritt for skritt: Fortsett å lese «Pikant gresskarpai skritt for skritt»

Print Friendly, PDF & Email

Fersk bakt ansjos

Mer enn dette trengs ikke: ansjos uten hode og innmat, brødrasp og kapers, hvitløk, salt og pepper, olivenolje, og finhakket persille.

Fersk ansjos er ikke så vanlig å spise her hjemme, men når vi er i syden koser vi oss med enten det eller fersk sardin. I dag gir vi oppskriften på en deilig ansjosrett med dypfryst ansjos innkjøpt i Strømstad; her hjemme har jeg ikke sett det. Ofte får vi det fritert og sprøtt, i denne retten marinerer vi ansjosen, og baker den i ovn. En veldig enkel og smakfull rett å lage. Fortsett å lese «Fersk bakt ansjos»

Print Friendly, PDF & Email

Froskelår skritt for skritt

I 60 og 70-årene hadde vi av og til froskelår, det var kanskje både fordi det var spennende og litt in en periode. Helt tilfeldig kom vi over noen pakker i frysedisken hos Meny Saga i Skien for noen dager siden, og da måtte jo tidligere tiders smaker hentes frem igjen. Enkeltpakket i poser lå de klare for kjøkkenet, disse er fra Indonesia. En veldig populær rett hos mange franskmenn, en råvare med liten egensmak, så den må du selv sette til. Konsistens omtrent som kylling. Fortsett å lese «Froskelår skritt for skritt»

Print Friendly, PDF & Email

Risset akkar!

Slik ser akkaren ut når den er renset og risset. Du ser rissingen tydelig, riss med en skarp kniv først på kryss én vei, så den andre, men ikke igjennom blekksprutkjøttet! Her ligger de med den rosafiolette skinnsiden ned. Tentaklene øverst i bildet er vridd av, og munnen er fjernet. Men la oss ta det fra begynnelsen. Fortsett å lese «Risset akkar!»

Print Friendly, PDF & Email

Steinsoppcarpaccio

Slik bør en perfekt steinsopp se ut! Hvit og fin i kjøttet, lysegult fint rørlag, og helt fri for mark. Et par små gnag fra en snegle tar vi med som en bonus, den må jo også få litt av den flotte soppen. Skjær det gjerne vekk dersom du er skeptisk. Denne soppen er perfekt til carpaccio. steinsopp er også en av få sopper som kan spises rå. Fortsett å lese «Steinsoppcarpaccio»

Print Friendly, PDF & Email

Friterte loligohoder med majones

Slik ser blekkspruthodene ut i dypfryst tilstand. Fisket på skånsomste måte med garn. Og fyst ned i blokk som på bildet.

Vi har vært på tur til Sverige, med én overnatting! Vi liker å kunne ta med vinkvoten vår når vi først reiser. Men hensikten med besøket var ikke akkurat det; vi handler spennende mat som er vanskelig eller umulig å få tak i her hjemme.
Ett av de produktene vi kjøpte med oss denne gangen (fra Asiabutikken i Strømstad) er Loligo chinensis, en tiarmet blekksprut som fiskes i det nordlige Stillehavet. Vi kunne like gjerne ha kjøpt akkar, Todarodes sagittatus som fiskes i Norge, også den tiarmet ekte blekksprut, (eller kalmar, loligo forbesi). Men hvor får du tak i den? Ingen som liker det her? Hvorfor spiser så mange det når de er i syden da? Fortsett å lese «Friterte loligohoder med majones»

Print Friendly, PDF & Email

Pappardelle alla lepre, skritt for skritt

Pappardelle alla lepre, den typiske toscanske pastaretten med harekjøtt, har sine aner helt tilbake til det 12. århundre; dikteren, forfatteren og humanisten Giovanni Boccaccio (1313 – 1375) nevner den som «lasagne kokt i buljong og smaksatt spesielt med harekjøtt». Hare fordi den fantes i overflod. Det gamle navnet var pappardelle sulla lepre, som betyr «pappardelle over haren». Retten tok tømmerhoggere, kullarbeidere og andre sesongarbeidere med seg til Maremma fra fjellandsbyene rundt Firenze og Pistoia. De endte ofte opp med å gifte seg med kvinner fra Maremma, ble boende der, og lærte dem å lage retter fra landsbyene de kom fra. Fortsett å lese «Pappardelle alla lepre, skritt for skritt»

Print Friendly, PDF & Email