Mat, og reiser med mat i tankene. Masse basisinformasjon, søkemuligheter og oppskrifter.
Her ligger oppskrifter på forretter
Vongole (Chamalaea gallina) er deilige små skjell i venusskjellfamilien, en familie med 500 medlemmer. Retten kan også lages med hjerteskjell (Cerastoderma edule)
Første gang vi fikk smake pappardelle var i den lille byen Montespertoli i Toscana en gang i åttiårene, servert som Pappardelle alle lepre; Pappardelle med hare. I et stort telt satt vi benket sammen med de lokale toscanerne; en stor tallerken til hver og valgfri hvit eller rød vin som følge. En opplevelse vi nok aldri glemmer. Så enkelt, så godt, så sosialt og så hyggelig. I dag har vi prøvd pappardelle alle vongole, og det gikk også fint. Fortsett å lese «Vongole og pappardelle»
At retten heter Scampi Thermidor betyr ikke at sjøkreps er en hummer. Akkurat like lite som at retten Shrimp scampi betyr at sjøkreps er en reke. Men i Norge tror matkjedene akkurat det. Eller er det akkurat det de IKKE gjør: de ser penger i det! Med Mattilsynets velsignelse.
Lobster Thermidor ble skapt i 1894 på Marie, en Parisrestaurant i nærheten av teateret Comédie Francaise, som en honnør til åpningen av teaterstykket Thermidor av forfatteren Victorien Sardou. Navnet tok stykket fra den franske republikanske kalenderens sommermåned, Thermidor. Siden har andre laget thermidor med både scampi og reker.
Men det betyr ikke at sjøkreps er en hummer! Fortsett å lese «Scampi Thermidor skritt for skritt»
Provolone er en deilig ost, som ikke alle kjenner så godt til. Vi forsøker å bøte litt på DET, og lager en deilig, og enkel pastarett hvor osten har hovedrollen.
Provolone er den runde osten som stadig vekk dukker opp i ostedisken, men som ikke alle vet hvordan skal brukes. Det skal vi prøve å rette litt på, for dette er en veldig anvendelig ost, både på bordet og i matlaging. Provolone er en italiensk pasteurisert kumelkost som opprinnelig ble ystet i syd-Italia. Hovedproduksjonen idag ligger i Po-regionen, spesielt i Lombardiet og Veneto. Både Provolone Valpadana og Provolone del Monaco har DOP-merket. Du kan egentlig finne den i mange av Italias regioner, men da uten opprinnelsesmerke. Fortsett å lese «Provolone i pasta, skritt for skritt»
Den kjente franske juristen, politikeren og gastronomen Jean Anthelme Brillat-Savarin (1755-1826) kalte trøffelen for kjøkkenets diamant. Og det kan sikkert mange være enig i.
Trøfler hører til de råvarer eller produkter du enten liker, eller hater. Litt som rakfisk eller lutefisk kanskje. Eller grappa, for den saks skyld. Men dersom du liker trøffelsmaken har du god anledning til å gjøre noe ut av den. Noen dråper trøffelolje i pastaen høyner smaken betraktelig. Og dersom du ikke har prøvd trøfler, prøv det! Trøffelolje gir deg den deilige smaken, men det må være ordentlig olje. Foto: www.slowpix.org
Fortsett å lese «En smak av trøfler»
Octopus og whitebait har ikke norske navn, men det har de argentinske villrekene. Da kan vi jo prøve oss på noen norske navn på de to da vel?
«Norske navn takk», skrev Andreas Viestad på FB-siden da jeg la ut bilde av denne retten. Jada, jada, svarer jeg da, men akkurat her står jeg litt fast; DET FINNES IKKE NORSKE NAVN PÅ DISSE TO RÅVARENE. Vi er jo egentlig et roteland når det kommer til navn på råvarer fra havet. Vel, da får vi prøve å lage noen da. La oss først ta octopus. Fortsett å lese «Octopus, whitebait og villreker»
Nå begynner snart blomstringen av sorthyll. Noen steder vokser den vilt. Her er litt om det du kan gjøre med blomster og bær fra dette fantastiske treet. Skaff deg gjerne et tre, så har du sunne produkter fra hagen nesten halve året.
Sorthyll er kanskje den mest mangfoldige mat og nytteplanten vi har. Og nå begynner blomstringen om ikke så lenge. Skaff deg et tre, så har du sunne produkter fra hagen nesten halve året.
Fortsett å lese «Sorthyll, hagens husapotek.»
Jeg skriver ofte om det dårlige utvalget i fisk og skalldyr i Norge. Det blir liksom litt som høna og egget. Butikkene sier «folk kjøper det ikke», og folket sier «ingen byr oss det». Så da så! Derfor spiser mange det på ferie i utlandet, du skal ikke lenger enn til Sverige før utvalget mangedobler seg. Eller Danmark. For ikke å snakke om ved Middelhavet.
La Siréne, ca 2 meter fra torghallen i gamlebyen i Antibes, burde alle besøkende ta seg tid til å stikke innom. Når de er i Provence mener jeg. Et utrolig utvalg, i en fiskebutikk på rundt 25 kvadratmeter. Om så bare for å titte på utvalget. Vi viser deg litt, og med en oppskrift selvfølgelig!
Fortsett å lese «Antibes; La Siréne»
Ugress kan brukes til litt av hvert. Hvorfor ikke hjelpe til med lukingen ved å bruke litt av det hagen kan gi deg i kjøkkenet. Det er fullverdig økologisk tilbehør til både det ene og det andre, forutsatt at du ikke har sprøytet det selvfølgelig! Og ofte sunnere enn mye av det du kjøper. Hva med å prøve øl av brennesle? SETT I GANG!
DET ER VÅR! Det første spiselige vårtegnet til matgleder har så vidt dukket opp i hagen vår. Gressløken! Og det er utover nå det skjer. Et par uker etter gressløken kommer aspargesen, så løvetannen med sine første spede og milde skudd, kanskje gjort enda mildere ved å bleke dem med en bøtte over.
Fortsett å lese «Matgleder fra hagens spisskammer»
Tyskland er kanskje verdens beste på hvit asparges, grønn er det litt dårligere med. Noen ser ut til å tro at grønn asparges skal skrelles. Det er tøys. Da forsvinner både næring og smak. Bare dårlige grønne asparges må du skrelle. Og de bør du la ligge igjen i butikken!
I det siste har jeg flere ganger sett at norske kjøkkensjefer og kokker i matprogram på TV skreller grønn asparges. Det skal man da ikke gjøre! Det gir masse ekstraarbeid for kokken, du skjærer bort mye av vitaminene, og du fjerner mye av smaken. Hvorfor blander en gamling uten kokkeutdannelse seg inn i dette? Vel, jeg har dyrket asparges i mer enn 40 år, vi hadde 80 planter på det meste, så litt peiling har jeg sikkert opparbeidet? Oppfattet det også slik at en kokk gikk ut av et matprogram nylig, fordi skrellingen ikke var bra nok. Det skjer mye rart uti mat-verden i Norge! Hvilken guru har fortalt kokkebransjen at det skal være slik da?
Fortsett å lese «Verdens beste asparges, -hva du kanskje ikke visste?»
Det er ikke vanskelig å dyrke egne asparges; en liten hageflekk, noen frø, litt kjærlig pleie, og nedskjæring senhøstes er det som skal til. Da kan du høste i rundt 10 år. I din egen hage.
Det er ikke vanskelig å dyrke egne asparges; en liten hageflekk, noen frø, litt kjærlig pleie, og nedskjæring senhøstes er det som skal til. Da kan du høste i rundt 10 år. I din egen hage.
Fortsett å lese «Asparges. Dyrking.»
