Matgleder fra hagens spisskammer

Ugress kan brukes til litt av hvert. Hvorfor ikke hjelpe til med lukingen ved å bruke litt av det hagen kan gi deg i kjøkkenet. Det er fullverdig økologisk tilbehør til både det ene og det andre, forutsatt at du ikke har sprøytet det selvfølgelig! Og ofte sunnere enn mye av det du kjøper. Hva med å prøve øl av brennesle? SETT I GANG!

DET ER VÅR! Det første spiselige vårtegnet til matgleder har så vidt dukket opp i hagen vår. Gressløken! Og det er utover nå det skjer. Et par uker etter gressløken kommer aspargesen, så løvetannen med sine første spede og milde skudd, kanskje gjort enda mildere ved å bleke dem med en bøtte over.

Fortsett å lese «Matgleder fra hagens spisskammer»

Verdens beste asparges, -hva du kanskje ikke visste?

Tyskland er kanskje verdens beste på hvit asparges, grønn er det litt dårligere med. Noen ser ut til å tro at grønn asparges skal skrelles. Det er tøys. Da forsvinner både næring og smak. Bare dårlige grønne asparges må du skrelle. Og de bør du la ligge igjen i butikken!

I det siste har jeg flere ganger sett at norske kjøkkensjefer og kokker i matprogram på TV skreller grønn asparges. Det skal man da ikke gjøre! Det gir masse ekstraarbeid for kokken, du skjærer bort mye av vitaminene, og du fjerner mye av smaken. Hvorfor blander en gamling uten kokkeutdannelse seg inn i dette? Vel, jeg har dyrket asparges i mer enn 40 år, vi hadde 80 planter på det meste, så litt peiling har jeg sikkert opparbeidet? Oppfattet det også slik at en kokk gikk ut av et matprogram nylig, fordi skrellingen ikke var bra nok. Det skjer mye rart uti mat-verden i Norge! Hvilken guru har fortalt kokkebransjen at det skal være slik da? 

Fortsett å lese «Verdens beste asparges, -hva du kanskje ikke visste?»

Asparges. Dyrking.

Det er ikke vanskelig å dyrke egne asparges; en liten hageflekk, noen frø, litt kjærlig pleie, og nedskjæring senhøstes er det som skal til. Da kan du høste i rundt 10 år. I din egen hage.

Asparges og skalldyr

Det er ikke vanskelig å dyrke egne asparges; en liten hageflekk, noen frø, litt kjærlig pleie, og nedskjæring senhøstes er det som skal til. Da kan du høste i rundt 10 år. I din egen hage.

Fortsett å lese «Asparges. Dyrking.»

Michel Michaud på Brøndums

Vi har besøkt Brøndums hotell mange ganger, og det har alltid vært vellykket. Denne gangen var det over gjennomsnittet, dagens kjøkkensjef heter nemlig Michel Michaud. Og det borger for kvalitet.

Brøndums hotell er alltid hyggelig å besøke. Her yret det av liv rundt forrige århundreskiftet, Skagens kunstnerkoloni var blant hotellets beste gjester. Og her gikk det i Hip, hip Hurra mer enn en gang.

Vi feiret påsken i Skagen i år, og hva er vel mer naturlig enn å besøke det tradisjonsrike hotellet med historisk sus; Brøndums hotell. Og med en av Danmarks mest profilerte og beste kjøkkensjefer de siste 45 årene, fransk-danske Michel Michaud, regnet vi med et bedre måltid enn på lenge. Og det ble det. Han brakte det franske kjøkken til Danmark i 1971. Han har bakgrunn fra Falsled Kro, Kong Hans Kjelder, Søllerød Kro, Marie Louise, og Ruths Hotell på Skagen. Altså fra de beste av de beste! Fortsett å lese «Michel Michaud på Brøndums»

Tunfisk og sverdfisk

Fisk er noe av det beste vi kan ha på middagsbordet. Et hav av fiskeslag, dersom du finner dem i butikken. Der er vi nok noe fattige i sjømatlandet Norge, og det ser dessverre ut som ungdommen spiser mindre av det enn før. Selv har vi kost oss med sverdfisk og tunfisk, sistnevnte også kjent som makrellstørje hos oss. Men dagens er yellow tuna.

Jeg forsøker så godt det lar seg gjøre å stole på at det vi finner i matbutikkene våre er det riktigste og sunneste vi kan få tak i. Derfor må jeg stole på Meny når de sier at tunfisken er Yellow tuna, og sverdfisken er fra et bæredyktig fiske. Og derfor kjøpte jeg med litt av begge. Egentlig er dette veldig takknemlig fisk å tilberede, ikke skal de renses eller fileteres, og ikke skal de steke lenge. Fortsett å lese «Tunfisk og sverdfisk»

Scampirestauranter i Norge

Dersom man mener det er viktig å bruke riktig navn på norske råvarer, bør scampi være det første å ta tak i! Hvorfor dette knefallet for importørene og produsentene av oppdrettsreker? Finnes det ingen form for kvalitetsbevissthet og kritisk sans hos de som driver italiensk restaurant i Norge lenger? Har driverne ingen matstolthet? Eller har de selv aldri vært i Italia? Isåfall er det neppe noen god italiensk restaurant de driver. Uansett hva restaurantanmeldere måtte mene.

scampi-ingr

En italiensk restaurant i Norge uten scampi på menyen, er som en pølsebod uten pølser. En italiensk restaurant i Norge med tigerreker servert som scampi, er som en italiensk pizzarestaurant med Grandiosa. Det er ingen italiensk restaurant!
Førstnevnte viser mangel på kunnskap om italiensk mat. Det andre viser at penger er viktigst, og stor mangel på mat og råvarestolthet. Ingen skal forresten fortelle meg at de serverer norsk sjøkreps dersom de har scampi på menyen i Norge. (Nephrops Norvegicus).
FOR DET ER BARE DET SOM ER SCAMPI! OGSÅ I NORGE!
En råvare som bør ha beskyttelse for å få frem hva norsk sjøkreps er.

Fortsett å lese «Scampirestauranter i Norge»

Fritèrte blekksprutringer med aioli

Mange har spist friterte blekksprutringer i Spania eller Italia. Men det er absolutt ikke vanskelig å lage hjemme heller. Og godt er det.

sepia-fritert
Blekkspruten er skåret i ringer, etter å ha vært vendt i en pose med hvetemel og salt. Her er den klar til å friteres.

Fritérte blekksprutringer er ingen kunst å tilberede; det eneste du trenger er en frityrgryte eller kjele, god olivenolje, litt mel, og en god kniv til å skjære opp ringer med. Bruk gjerne akkar, vi har brukt en passe stor sepiablekksprut. Til den har vi servert pommes frites og aioli.  Fortsett å lese «Fritèrte blekksprutringer med aioli»