Det er OsteVm i Bergen om et par dager, og ostens dag feiret vi for noen få dager siden. Da passer det kanskje med 70-årenes in rett for mange; smeltet ost og brødbiter. Eller det vi kaller ostefondue.
Flere hevder å ha den originale oppskriften på den; Sveits, Frankrike, Italia for eksempel. Selv fester jeg lit til denne deilige ostefondutaen fra Aostadalen, også mye brukt i Piemone, om enn på en litt annen måte.
Smak på det italienske navnet; Fonduta, Fontina, en osterett laget med osten Fontina, og med navnet Fonduta. Høres ikke det riktig ut? Og osten har aner helt tilbake fra 1270. Vel la oss ikke krangle om dette; vi kaller den en rett fra alperegionen.
Gleder meg til å delta som dommer under OsteVm, her er link til bloggen deres: https://www.ostevm.no/blogg Fortsett å lese «Fonduta, den ekte fondue? Skritt for skritt.»
Dette er et gresskar, eller en stor squash om du vil. Og den kan brukes til masse godt på kjøkkenet. I dag har vi valgt oss en «savoury» pai, eller pikant som det heter på norsk. I motsetning til en «sweet», som vel er det vanligste her hjemme. Og godt blir det. Vi har laget den med gresskar og bittesmå tomater fra hagen, og servert den med en deilig salat med løk, tomater og issalat, også fra hagen. Vi tar det skritt for skritt: 
Slik ser akkaren ut når den er renset og risset. Du ser rissingen tydelig, riss med en skarp kniv først på kryss én vei, så den andre, men ikke igjennom blekksprutkjøttet! Her ligger de med den rosafiolette skinnsiden ned. Tentaklene øverst i bildet er vridd av, og munnen er fjernet. Men la oss ta det fra begynnelsen. 
Slik bør en perfekt steinsopp se ut! Hvit og fin i kjøttet, lysegult fint rørlag, og helt fri for mark. Et par små gnag fra en snegle tar vi med som en bonus, den må jo også få litt av den flotte soppen. Skjær det gjerne vekk dersom du er skeptisk. Denne soppen er perfekt til carpaccio. steinsopp er også en av få sopper som kan spises rå. 
