Mat, og reiser med mat i tankene. Masse basisinformasjon, søkemuligheter og oppskrifter.
Matoppskrifter fra det norske og italienske kjøkken
Lenge siden du har spist kanin? Aldri spist det? Da burde du prøve det, et deilig og smakfullt kjøtt, som nesten er like vanlig som kylling i Italia og Frankrike. Vi har kost oss med kaninn i den lille byen Soave i Veneto.
Mange liker å prøve nye råvarer eller stykninger, og det kan jo gi gode matopplevelser. Noe av det beste kjøttet du kan få tak i er kanin. Ikke så vanlig hos oss, og dyrt er det dessverre. Kjøttet på bildet er kjøpt i den lille byen Soave i Veneto, hvor vinen Soave kommer fra. Så hva er vel mer naturlig enn å prøve kjøttet kokt i nettopp Soave. Et magert og meget smakfullt kjøtt de fleste kan spise. Sunt og godt som det heter. Fortsett å lese «Kanin skritt for skritt»
Når nye utskjæringer kommer burde det være en selvfølge at butikkene lærer forbrukeren opp til riktig bruk; demonstrasjoner, infomateriell osv. Glemmes det, selges det ikke, og det er jo synd, for da forsvinner det jo gjerne igjen.
Av og til kommer det nye utskjæringer av kjøtt, for kort tid siden kom culotte, så kom flank steak. Men ingen lærer forbrukeren å bruke de nye utskjæringene, det går litt for fort i dag. Skal butikkene selge må folk vite om det! Ellers selger det ikke, så enkelt er det vel. Hvor mange vet at culottestek skal skjæres opp på en helt spesiell måte? Eller hvordan flank steak kan tilberedes? Begge er egentlig gode utskjæringer, for de som liker kjøtt må jeg vel si, for kjøtt er jo ikke helt in hos alle for tiden. Selv unner vi oss et godt stykke storfe av et eller annet slag av og til. For uansett; godt er det. Så hvorfor ikke prøve deg på en flank steak? Fortsett å lese «Flank steak, hva er nå det?»
Norgesgruppen ser ut til å fjerne pakningene med «scampi» fra frysediskene, TRUR EG! Men restaurantanmelderne elsker «scampi», altså matsvindelen hvor man har satt norsk sjøkreps verdenskjente navn scampi på oppdrettsrekene som er medansvarlige for at 35% av mangroveskogen er borte. De man nettopp fant antibiotikaresistente ecolibakterier i.
Men, det er selvfølgelig ikke lett å følge med på alt for restaurantanmelderne heller?
Skampi alla Bùsara er en tradisjonell matrett fra halvøyen Istria i Kroatia. Det som gjør retten litt spesiell for oss, er at den lages med scampi fra Norge, dvs sjøkreps som i sin tid ble fraktet ned og satt ut i Adriaterhavet, sannsynligvis i Kvarnerbukten. I Italia lages retten under navnet Scampi alla Bùsara, Istria var jo italiensk før.
Ellers er det nesten skammelig å se hvordan norske restaurantanmeldere fortsetter å omtale oppdrettsreker som scampi i avisene de boltrer seg i. Verst er VG og Aftenposten, men heller ikke Dagbladet slipper fri. En svært arrogant oppførsel mot norsk sjøkreps. Mens Norgesgruppen altså ser ut til å fjerne pakningene med «scampi» fra frysediskene sine, fortsetter de to andre av de tre norske matkonkurrentene ufortrødent videre med scampitøyset. Fortsett å lese «Skampi alla Bùsara»
Basilikum, med det latinske navnet ocimum basilicum, hentet fra det greske basilikos som betyr kongelig, er opprinnelig en indisk krydderurt. Den var ansett som hellig og skulle følge hinduen i døden, og er et av orientens eldste legemidler og krydder. Og for en krydderurt!
Når de firemastede galeonene på 1500 tallet stevnet inn Genovabukten var en umiskjennelig duft av basilikum det første som møtte sjøfolkene. Båret ut til dem av vinden fra Ligurias grønnkledte åser. Da visste de at land snart var i sikte. Og at pesto Genovese sto på menyen. Det var egnens egne krydderurter som dannet basisen i det liguriske kjøkkenet, et kjøkken sterkt preget av sjøfolkenes hjemlengsel. Cucina del ritorno, eller «kjøkkenet man vender tilbake til» som det ble kalt. Men også di magro, «det magre» på grunn av den utstrakte bruken av grønnsaker.
Fortsett å lese «Pesto Genovese, den ekte!»
Indrefilet er godt en gang i blant, og det er også Amarone della Valpolicella. Denne biffen var topp, og det var 2011-årgangen av Amarone også.
Vi har besøkt vinprodusenten RoccaSveva i Soave, byen som er kjent for den deilige hvitvinen med samme navn, altså Soave. Denne forholdsvis store produsenten produserer også Amarone, som de fleste andre i Soave også gjør. Og årgang 2011 er et funn. Vi prøvde den til en deilig biff av indrefilet.
RoccaSveva har aner helt tilbake til det 15. århundre, og i 2010 gjorde de om og restaurerte det meste til det det er i dag. Fortsett å lese «Biff med Amarone 2011»
Hvis språkfolket får bestemme navnevalg i matverdenen, vil det bære helt galt av sted, de forstår ikke forskjellen på bruk av et råvarenavn, og matsvindel.
Smørflyndre er en deilig flyndrefisk. Av og til har de den på Meny, og av og til kjøper vi den. Vi har spist den noen ganger på Skagen i Danmark, hvor den heter skærising. Søker du smørflyndre opp på nettet får du norsk informasjon hvor det står at den også kalles (heter) sjøtunge. Maken til mangel på kunnskap! Er det noe rart at det er lett å svindle med mat i Norge! Hvem har lagt inn dette, er det de som svindler i restaurantene, eller er det språkfolket igjen; de som skriver at det egentlig er snakk om språk? Når en bil har blitt kalt for en båt lenge nok har det glidd inn i språket, og da er det greit! Idiotkunnskap!! Fortsett å lese «Smørflyndre skritt for skritt»
Spekesild er egentlig mye bedre enn det de som aldri har smakt det har fortalt deg. Vi har prøvd det med tilbehør fra hagen.
Lenge siden du har spist spekesild? Eller har du aldri likt eller smakt det? Da er jo egentlig det litt synd, for dette er nydelig mat dersom du salter ut silden akkurat passe. Også er det jo gamlemåten for å få mat til å vare på; salte den ned mener jeg. Idag var vi en liten tur i hagen og hentet inn mandelpoteter, løk, rødbeter og dill. Silden er nesten det eneste som ikke er fra hagen. Fortsett å lese «Spekesild er godt»
Fjellørret er godt. Og den naboen fisker på Hovden er rød og fin i kjøttet. I dag prøver vi den med sauerkraut. Deilig med et par triks i tilberedningen.
Når naboen kommer innom med fjellfisk fra Hovden, er det tid for en god fiskemiddag; deilig fjellørret med tilbehør. Idag ble det litt norsk/tysk/fransk. Fisken ble lagt på en seng av sauerkraut, eller choucroute som man sier i Frankrike. Og det ble virkelig godt, trikset lå i hvordan sauerkrauten ble tilberedt. Fortsett å lese «Ørret med choucroute»
Kantarell passer til det meste, som mye annen sopp også gjør. Her er en enkel oppskrift med litt sopp fra skogen, litt fisk og skalldyr fra havet, og litt fra haven. Servert med økologiske bønner fra boks.
Enda er det kantarell og annen sopp i skogen. Mange tror at sopp egner seg best til kjøtt, men faktisk egner den seg til det meste av både kjøtt, fugl, fisk, skalldyr, og grønnsaker. Vi har prøvd kantarell til et godt stykke breiflabb, og rå argentinske villreker. Denne enkle retten lager du på neon minutter, og servert med økologiske bønner får du et rent og godt lite måltid: Sopp fra skogen, fisk fra havet, villreker, et par squashblomster og noen tomater fra hagen er vel ikke så verst. Noe langreist og noe kortreist. Fortsett å lese «Breiflabb og villreker»
Joda, vi kjenner motargumentene; markedet er for lite, ingen etterspør det, vi må ta inn så store kvanta, vi liker ikke snegler, det blir for mye arbeid. Ja nettopp, der sa du det. Og alt for mye hodebry for en stakkar! Hva kommer egentlig først: Egget (tilbudet), eller høna (etterspørselen)? Ja si det!
Det skrives endel om det nye «fisketorget» i Oslo om dagen: «For dyrt, for lite, priser til å gråte av», er omkvedet. Alle var tent på ideen, men da det 300 kvadratmeter store glasshuset på Rådhuskaia åpnet i juli, var begeistringen sporløst borte. Både turister og innbyggere reagerte på stive priser og liten fiskedisk, skrives det. «Vi ble blendet av ideen», mener lederen i Oslo Venstre, som selv ikke er særlig optimistisk på politikernes vegne, og har en følelse av at det er lite politikerne kan gjøre nå. Nei, det er vel lite de trenger å gjøre for å få dette bedre!
Dersom det er et torg i ordets rette forstand man ønsker, allierer man seg selvfølgelig med flere fiskemottak og importører, også frossen fiskemat er fiskemat. Et par tre disker tar liten plass. Man gjør altså som resten av verden; skaffer seg mangfoldet, og tilbyr det. Fortsett å lese «Fisk og Oslo fisketorg»
