Matoppskrifter

Her finner du mange hundre oppskrifter fra Norge og Europa. I søkefeltet kan du søke på det meste av vanlig og uvanlig mat. Masse sjømat.

  • Snekrabbe med klaret smør

    Mange steker i olje, og mange steker i smør. Selv både steker og friterer jeg i jomfruolivenolje. Og det har jeg fått endel pepper for av de som mener det ikke går. Extra virgin olive oil tåler fint temperaturer på 240 grader, og siden de fleste frityrkokere er innstilt på 190 grader kan du trygt sette igang. Her i huset bruker vi 170 grader til fisk og skalldyr, og 190 til kjøtt. Men smaken da, setter ikke oljen smak? Du skal være en meget god smakstester dersom du kjenner smak av olvenoljen etter steking og grilling. Den kjente italienske kjøkkensjefen…

  • Carpaccio di nocciole

    Piemonte er ikke bare kjent for sine fantastiske viner, trøfler og det gode kjøkken. I desember 1993 fikk de det beskyttede geografiske merket I.G.P. for sine hasselnøtter: Nocciola Piemonte I.G.P. 90% av nøttene vokser i Cuneoprovinsen, hovedsakelig i Langheåsene.[/otw_shortcode_dropcap] Disse spesielle nøttene er ikke som de andre typene; de inneholder hele 70% nøtteolje. De brukes i alt av bakverk og andre godsaker: sjokoladetrøfler, drasjéer, panettone, torrone og mye annet. Og de selges selvfølgelig i løsvekt. Kalvekjøtt er «typisk italiensk», de bruker masse av dette lyse kjøttet fra ungdy i de fineste matretter. En av disse er carpaccio, og en enklere og bedre…

  • Skatevinge med asparges

    Bunnfisken skate, eller rokke som den også heter, har vi 7 slag av i Norge. Bildet over viser en piggskate (Raja clavata). Skatefamilien teller mer enn 200 arter. I motsetning til storskaten, som kan bli mer enn 50 kilo, blir piggskaten rundt 10. Den vi kjøpte veide 4,3 kilo, og var stor som koketoppen og vel så det! Det er ikke forbudt å omsette fisken, men den passes på; skatene bruker langt tid på å reprodusere seg, og den minker i antall. Vanligvis får man kjøpt skatevinger ferdig skåret fra og befridd for skinn, denne ble kjøpt hel for kuriositetens…

  • Hjortehjerte med pommes Parisienne

    Hjortehjerte er et deilig stykke kjøtt. Kanskje ikke så vanlig for mange, men akkurat som svinehjerte, som noen kanskje har prøvd, så er også hjortehjerte en del av innmaten som faktisk blir mørt og deilig bare du tenker på et par ting; kjøttet må ikke stekes for lenge dersom du vil ha det som biff. Hvis du derimot ønsker en deilig viltgryte, må det få putre med lenge. Her er det nemlig slik; for lite og for mye skader ikke, det er det imellom som gir seigt kjøtt. Vi tar det skritt for skritt! Pommes parisienne. Pommes parisienne er «utscoopede»…

  • Rema 1000`s vannameireker

    Frem til nylig har REMA 1000 solgt oppdrettsrekene tigerreker under den norske sjøkrepsens italienske navn scampi. Hovedsakelig reker fra Vietnam. En klar matsvindel, eller misbranding som det også heter! Så skjer det noe; de bytter ut tigerrekene med vannameireker, en helt annen rekeart, med opprinnelse i Panama. Men de setter navnet scampi også på disse. Bryr ikke REMA 1000 (eller COOP) seg om råvarekunnskap? Og, hvorfor godtar de en klar matsvindel? (Norgesgruppen fjerner navnet scampi på oppdrettsreker, og kaller vannameireker for vannameireker.) Kategorisjef Jon Nilssen hos REMA 1000 har ikke engang giddet å svare på henvendelser. Ganske arrogant og nedlatende…

  • Bord 33, Oste-VM 2018

    Alle dommerne møttes til en sammenkomst kvelden før kåringen. Bildet viser inn mot langbordet med norske tradisjonsoster hvor dommerne fikk anledning til å smake.Fredag den 2. november 2018 var en stor dag for Bergen og for osteelskere. Da gikk kåringen av verdens beste ost av stabelen i Grieghallen. Rundt 235 dommere fra 31 land dømte ca 3450 oster fra hele verden, og endte opp med det som ble verdens beste ost i 2018. I Norge var organisasjonene Hanen og Norsk gardsost ansvarlig for gjennomføringen av mesterskapet. Guild of Fine Food i England har støttet og promotert spesialmat-produsenter og frittstående delikatesseforretninger,…

  • Fonduta, den ekte fondue? Skritt for skritt.

    Det er OsteVm i Bergen om et par dager, og ostens dag feiret vi for noen  få dager siden. Da passer det kanskje med 70-årenes in rett for mange; smeltet ost og brødbiter. Eller det vi kaller ostefondue. Flere hevder å ha den originale oppskriften på den; Sveits, Frankrike, Italia for eksempel. Selv fester jeg lit til denne deilige ostefondutaen fra Aostadalen, også mye brukt i Piemone, om enn på en litt annen måte. Smak på det italienske navnet; Fonduta, Fontina, en osterett laget med osten Fontina, og med navnet Fonduta. Høres ikke det riktig ut? Og osten har aner…

  • Regnskogen versus mangroveskogen

    I dag er det mindre enn 50% igjen av den originale mangroveskogen. I land som Amerika fjernes mangroveskogen nesten dobbelt så raskt som regnskogen. Den absolutt største trusselen mot mangroveskogen er rekeoppdrett; så mye som 50% av ødeleggelsene av mangroven de senere årene skyldes hogst for rekeoppdrett. Skriver Sealife London (Bilde av mangroveskogen øverst: Wikimedia commons/Shagil Kannur) Norge er et «foregangsland» når det gjelder å neglisjere dette! Vi oppmuntrer til ødeleggelsene.  Hvorfor, kan du lese om i dette innlegget.

  • Knurr er ikke surr! I Skagen.

    Vanlig knurr eller gråknurr (Eutrigla gurnardus), og Rødknurr (Trigla lucerna) er to fisker vi ikke spiser i Norge. Av de to regnes rødknurren som den beste. Men den er mer sjelden å få. Vi kjøper ofte knurr når vi er i Skagen, der nede er knurhane som den heter, en vanlig fisk som spises av mange. Et fast og deilig smakfullt kjøtt, som er lett å tilberede. Bildet over viser gråknurr. Før fikk du både knurr, fjesing og ål på Bodilles kro i Skagen. Med nye eiere forsvant disse krorettene også der.

  • Råkokte reker med poteter og saus

    Slik ser rå norske reker ut før koking. Dette er Pandalus Borealis, de rekene du får kjøpt i butikkene her hjemme. Akkurat disse er veldig små. De går ofte til rekesmørbrød etter koking og pilling. Vi kjøpte våre hos Brødrene Berggren i Sandefjord, men brukte dem til en middagsrett med inspirasjon fra nord-Tyskland. Der bruker de sandreker, Crangon crangon, som ikke brukes hos oss, men finnes langs kysten vår. Spørsmålet er jo da; hvorfor brukes de ikke, de er jo små delikatesser? Vel, så får våre reker være en god erstatning.