Mat, og reiser med mat i tankene. Masse basisinformasjon, søkemuligheter og oppskrifter.
Matoppskrifter fra det norske og italienske kjøkken
Vongole (Chamalaea gallina) er deilige små skjell i venusskjellfamilien, en familie med 500 medlemmer. Retten kan også lages med hjerteskjell (Cerastoderma edule)
Første gang vi fikk smake pappardelle var i den lille byen Montespertoli i Toscana en gang i åttiårene, servert som Pappardelle alle lepre; Pappardelle med hare. I et stort telt satt vi benket sammen med de lokale toscanerne; en stor tallerken til hver og valgfri hvit eller rød vin som følge. En opplevelse vi nok aldri glemmer. Så enkelt, så godt, så sosialt og så hyggelig. I dag har vi prøvd pappardelle alle vongole, og det gikk også fint. Fortsett å lese «Vongole og pappardelle»
Er du blant de som er redd for å spise fisk fordi det kan være ben i den. Ikke fortvil, hjelpen er ikke langt unna; her viser vi hvordan den blir benfri. Gjelder for de fleste fisketyper.
Mange er redd for ben i fisken, særlig i abbor. Det er det ingen grunn til dersom du gjør noen enkle grep med fisken før du steker den. Vi har kjøpt en stor, flott abbor som smakte fortreffelig, uten et eneste ben. Nei, vi kjøpte den ikke i Norge, det er nok vanskelig for oss i innlandet; innlandsfisk ser ikke ut til å være noe for oss her hjemme på berget, hverken i byen eller på landet. Vi kjøpte den i Sverige, der er innlandsfisk langt mer vanlig. Og vi serverte den sammen med store franske strandsnegler (BULOT). Fortsett å lese «Abbor og bulot, skritt for skritt»
At retten heter Scampi Thermidor betyr ikke at sjøkreps er en hummer. Akkurat like lite som at retten Shrimp scampi betyr at sjøkreps er en reke. Men i Norge tror matkjedene akkurat det. Eller er det akkurat det de IKKE gjør: de ser penger i det! Med Mattilsynets velsignelse.
Lobster Thermidor ble skapt i 1894 på Marie, en Parisrestaurant i nærheten av teateret Comédie Francaise, som en honnør til åpningen av teaterstykket Thermidor av forfatteren Victorien Sardou. Navnet tok stykket fra den franske republikanske kalenderens sommermåned, Thermidor. Siden har andre laget thermidor med både scampi og reker.
Men det betyr ikke at sjøkreps er en hummer! Fortsett å lese «Scampi Thermidor skritt for skritt»
Provolone er en deilig ost, som ikke alle kjenner så godt til. Vi forsøker å bøte litt på DET, og lager en deilig, og enkel pastarett hvor osten har hovedrollen.
Provolone er den runde osten som stadig vekk dukker opp i ostedisken, men som ikke alle vet hvordan skal brukes. Det skal vi prøve å rette litt på, for dette er en veldig anvendelig ost, både på bordet og i matlaging. Provolone er en italiensk pasteurisert kumelkost som opprinnelig ble ystet i syd-Italia. Hovedproduksjonen idag ligger i Po-regionen, spesielt i Lombardiet og Veneto. Både Provolone Valpadana og Provolone del Monaco har DOP-merket. Du kan egentlig finne den i mange av Italias regioner, men da uten opprinnelsesmerke. Fortsett å lese «Provolone i pasta, skritt for skritt»
Det er lite vilt å få i butikkene i Norge. De tre konkurrerer ikke om det, og da tilbys det heller ikke. En liten erstatning er perlehøne; omtrent som fasan. Vi har prøvd perlehønebryst, innkjøpt i Danmark, av mangel på slikt i Norge.
Jeg hører ikke til de som lager et lite kunstverk på en stor tallerken, da må vi i tilfelle ha dårlig med mat i huset. Men da inviterer vi heller ingen til vårt bord. Det skal være mat på tallerkenen, selv om vi så absolutt spiser en god femretters ute en gang iblant, på store tallerkener med lite i midten! I dag laget vi perlehønebryst med sjalottløk surret i hvitvin og kalvekraft, og med urter fra hagen. Til det serverte vi ferdigkjøpt potetmos som en test. Og da må vi selvfølgelig bruke litt trøffelolje, -fra sprayflaske. Fortsett å lese «Faraone og sjalott skritt for skritt»
Dette norske tullet stopper tydeligvis aldri. Forstår ikke matkjedene og kokkebransjen at de er på vei til å ødelegge dette flotte norske sjødyrets renommè fullstendig? At beslutningstakerne er så unge at de er vokst opp med svindelen betyr ikke at den er riktig. VG og Aftenpostens restaurantanmeldere er verst av avisene, men heller ikke Dagbladet slipper unna!
VG har nettopp gitt ut et grillbilag, og der finner vi oppskriften på en rett med kylling og scampi: «200 gram store reker eller bærekraftig scampi» står det i oppskriften! VG fortsetter å hevde at oppdrettsreker er scampi. DET FINNES IKKE BÆREKRAFTIG SCAMPI. Scampi (norsk sjøkreps) ER bærekraftig, og lar seg heller ikke oppdrette. Sitter det virkelig så langt inne å innrømme feil. Må en åpenbar matnavnesvindel være riktig fordi kokkeskolene ikke har visst hva de har gjort? Er det lojalitet til kokkeskolene og andre i bransjen som gjør at man fortsetter dette tøyset? Hva med lojaliteten til råvarene, til ens egen videreføring av riktig kunnskap, til ens egen matstolthet? Teller ikke den?
Fortsett å lese «Bærekraftig scampi? Norsk tull!»
NM i graut må jo være en smakfull utfordring for grautgramser fra fjern og nær. 9. september kan du prøve deg selv.
Er du glad i graut? Lager du graut selv? Da må NM i graut være noe for deg. Dyrsku´n i Seljord inviterer til NM i graut under årets dyrsku.
9. september er dagen det skjer. Fremhevet bilde over: bygdekvinnelaget.no Fortsett å lese «NM i graut 2017 på Dyrsku´n i Seljord»
Den kjente franske juristen, politikeren og gastronomen Jean Anthelme Brillat-Savarin (1755-1826) kalte trøffelen for kjøkkenets diamant. Og det kan sikkert mange være enig i.
Trøfler hører til de råvarer eller produkter du enten liker, eller hater. Litt som rakfisk eller lutefisk kanskje. Eller grappa, for den saks skyld. Men dersom du liker trøffelsmaken har du god anledning til å gjøre noe ut av den. Noen dråper trøffelolje i pastaen høyner smaken betraktelig. Og dersom du ikke har prøvd trøfler, prøv det! Trøffelolje gir deg den deilige smaken, men det må være ordentlig olje. Foto: www.slowpix.org
Fortsett å lese «En smak av trøfler»
Når det er gått så langt at italienske og «italienske» restauranter i Norge ikke tør å bruke det ITALIENSKE navnet på sjøkreps i menyene sine, da er det kommet for langt. INGEN tør å gjøre noe for å rette opp denne råvaresvindelen innført i Norge. Hverken «bransjen» eller matkjedene bryr seg om det.
Jeg har tatt meg bryet med å kikke litt på den informasjonen som finnes om norsk sjøkreps skrevet på norsk. Det er traurige greier; jeg har så og si ikke funnet NOE troverdig informasjon, alt ser ut til å være «tilpasset» noe, eller noen. Selv bruker jeg høyst troverdig utenlandsk informasjon når det gjelder sjømat. Det er tryggest!
Bildet over viser de bøkene jeg for det meste forholder meg til. Jeg tror jeg med sikkerhet kan si at de er meget troverdige. Den øverste i midten, og den nederste er begge store praktverk. Fortsett å lese «Scampi og leksikon»
Octopus og whitebait har ikke norske navn, men det har de argentinske villrekene. Da kan vi jo prøve oss på noen norske navn på de to da vel?
«Norske navn takk», skrev Andreas Viestad på FB-siden da jeg la ut bilde av denne retten. Jada, jada, svarer jeg da, men akkurat her står jeg litt fast; DET FINNES IKKE NORSKE NAVN PÅ DISSE TO RÅVARENE. Vi er jo egentlig et roteland når det kommer til navn på råvarer fra havet. Vel, da får vi prøve å lage noen da. La oss først ta octopus. Fortsett å lese «Octopus, whitebait og villreker»
