Mat, og reiser med mat i tankene. Masse basisinformasjon, søkemuligheter og oppskrifter.
Ikke bare storfe har culottestykning. Lammeculotte er også vel verdt å prøve, dersom du får tak i det. Kanskje ikke det letteste i Norge; men spør i kjøttdisken!
I butikkene har de begynt å selge culotte, en stykning veldig vanlig i Danmark, og deilig hvis den er riktig tilberedt. Du får den både fra kalv og ku/okse. Men også lammet har culottestykning. Vi har prøvd med hvitløk og grillet hvit asparges. Fortsett å lese «Culottestek av lam»
En matsvindel som denne har gitt store inntekter til rekeprodusenter, rekeimportører, matkjeder og restauranter i Norge. Og svindelen er 100% gjennomført. Som eneste land i verden.
Fiskebryggen i Bergen har klart det kunststykke å selge norsk sjøkreps for 200 kroner kiloen, mens tigerreker går for 350 kroner. Verdens kanskje beste skalldyr selges altså for 200 kroner, mens oppdrettsreker som har vært medansvarlig for at 40% av verdens mangroveskog (i følge WWF) er borte, går for 350 kroner. Ikke nok med det; bergenserne bruker den norske sjøkrepsen verdenskjente italienske navn scampi på rekene. Med Mattilsynets velsignelse! Snakk om kunnskap om det de driver med for å ta ut mer penger! Det uthevede bildet øverst; plakat fra fiskebryggen. Foto: Aller Media/Dagbladet.
Fortsett å lese «Fiskebryggens scampi»
Er Mattilsynet skikket til å ha kontroll med råvarenavn; eller mangler de basis matkunnskap? Råvarenavn er noe langt mer enn språklige finesser i matsammenheng. Det vet de fleste matkjennere. Overlat til Matmerk å definere matnavn i Norge. Det er riktig MERKING av mat det dreier seg om! Gi dem midler til å ansette et par personer, og få dette skikkelig gjort!
Første gang jeg hørte navnet vill scampi skvatt jeg! Hos Georg A. Nilsen i Bogstadveien kunne en ansatt tilby noe han kalte Nigeriansk vill scampi! Og for noen dager siden fikk jeg et nytt lite sjokk; villrekene fra Argentina med det latinske navnet Pleoticus muelleri, selges nå under navnet Argentinsk vill scampi! Dette er matsvindel av rang! Godkjent av Mattilsynet. De kan umulig være de rette til å ha noe med kontroll av råvare- og matnavn å gjøre, det bør overlates til personer med svært god matkunnskap. Aller helst; overlat det til Matmerk. Bevilg en stilling eller to, og la bare de to drive med det.
Når hvem som helst i Mattilsynet kan svare på navnespørsmål bør det være konsistens i det! I dag vet ikke den ene hva den andre svarer. Fortsett å lese «Scampi for villfarne!»
Å lage ost er ingen stor kunst, å lage ost med god smak krever litt mer. Ferskost er det sikreste å begynne med, og det som krever minst arbeid; ingen modning, ingen snuing, ingen vasking. Denne er ferdig dagen etter.
For mange år siden, det vil si i 1998, begynte jeg å lage ost hjemme på kjøkkenet. Jeg kjøpte inn et ostesett fra Dansk Hjemmeproduktion
til noen hundre kroner. Oppskrifter fulgte med. Så i 2000 begynte jeg prosessen frem til å leve av osteproduksjon. I 2001 var det i gang.
Nå er det ikke det som er tema i dag, det får bli en annen gang. I dag skal vi kikke litt på hjemmelaget ost i eget kjøkken, med en oppskrift på deilig hjemmelaget ferskost. Fortsett å lese «Ferskost med egne smaker»
Kulturmelk, fløte og litt til er alt som skal til for å lage det deiligste hjemmelagde smør. Den enkleste sak av verden!
Å lage smør hjemme er egentlig ikke vanskelig, og det smaker selvfølgelig mye bedre enn det du kjøper i butikken. Ikke for det; det finnes masse deilig smør å få kjøpt, men det er liksom noe eget med det vi lager selv. Og med et godt brød til, smaker både brødet, smøret og kaffen mye bedre! Mener nå jeg da. Fortsett å lese «300 gram smør skritt for skritt»
Noe av det beste vi har er kjøtt av reinsdyr. Så hvorfor spiser vi ikke mer av det? Sannsynligvis fordi prisen er for høy, rundt 600 kroner kiloen er ikke hverdagsmat. En idé er kanskje å prøve ytrefilet istedenfor indrefilet dersom du vil ha en god lørdagsmiddag? Da sparer du noen kroner. Akkurat det gjorde vi, og konklusjonen er klar: like mør, og minst like god i smak som lillesøster eller bror. Og enkel å tilberede. Fortsett å lese «Ytrefilet av rein»
Å lage en god kokebok er ikke så enkelt i dagens mangfoldige kokebokverden. Denne skiller seg ut som noe av det bedre.
Reneé Fagerhøi har laget kokebok. Reneé, som gikk til topps i Top Chef, ligger ikke på latsiden; 4. mars slippes boken. Den utgis på Falck Forlag, Christer Falcks eget! En bok litt utenom de vanligste kokebøker; en bok med et mangfold av spennende oppskrifter, hvor kultur og matkultur går hånd i hånd, en bok hvor lokalmat og Matmerks spesialitetmerker heller ikke er glemt. Men også en bok med oppskrifter som tar deg langt utenfor Norges grenser, ledsaget av små historier fra Reneés eget liv. En bok som innbyr til prøving. En bok for deg og meg. (Pressemelding lenger nede!) Fortsett å lese «Reneés Fritter Shjiten»
Enklere enn dette kan det nesten ikke gjøres; 15 minutter klargjøring, så 50 minutter i ovnen. Og godt blir det. Det enkle er jo som vi vet ofte det beste.
Denne retten er superenkel å lage, og smaker deilig. Enkle råvarer og ingredienser, og ikke dyr heller. Det hender jo at det er tilbud på kylling! Vi bruker ofte økologisk kylling fra Holte gård i Drangedal, og når vi får tak i det; små 3-400 grams vårkyllinger. Men i dag altså; kylling på tilbud.
Fortsett å lese «Kylling med poteter, skritt for skritt.»
Denne retten heter egentlig Torsk på husfruens måte, og er en rett hvor man i Alsace i Frankrike drøyde maten med løk, poteter og brødterninger. Både klippfisk og skrei kan brukes.
I Alsace, det tyskpråklige området i Frankrike, finner du ofte kraftig tysk kost på menyene. Denne retten er egentlig ikke så kraftig, men litt fet kanskje, det brukes mye smør i den. I fattige tider brukte man rimelige ingredienser for å drøye maten, men denne retten virker på ingen måte fattigslig, bare god. Oppskriften er fra boken «Die elsässische küche» fra 1979, hvor husmoren fremdeles regjerte i kjøkkenet. Navnet på retten er Torsk på husfruens måte. Vi har brukt deilig skrei; det er jo tross alt skreitid nå! Fortsett å lese «Skrei på alsaciensk»
Mange kjøper kveite som koteletter eller skiver. Hvorfor ikke kjøpe med en hel fisk, filetere den og stelle til et deilig måltid med hvite fine filèter istedenfor?
Kveite er en deilig fisk, også den som er oppdrettet. Dersom du kjøper inn en fisk med «butikkstørrelse» får du en god middag til fire, eller to middager til to. Og akkurat det hadde vi forleden dag, den ene av to middager! Vi snakker selvfølgelig om hjemmelaget fra bunnen av. Litt jobbing, men ikke mer enn 10 minutters ekstra stell av fisken. Og godt ble det!
Fortsett å lese «Kveitefilèt, dampet»