Ja til spesialforretninger!
Mange har nok ønsket slakterforretningene velkommen tilbake. Og andre spesialforretninger.Ikke det at kjøttdisken i supermarkedet er dårlig, men en god slakterforretning er liksom så mye bedre. Den danske mesterslakterkjeden kan oppvise en kvalitet og et tilbud vi kan misunne de heldige handlende. Et tilbud som det burde ligge svært så godt tilrette for i Norge.
2 minutter fra Anna og Michael Anchers hus, og 3 minutter fra Brøndums Hotel ligger den lave og i kjente Skagenstil, gulmalte bygningen til Slagter Munch. Med de karakteristiske røde taksteinene, murt fast langs mønepanner og sider for å holde taket på plass når vinden herjer som verst over det flate landskapet på toppen av Danmark.
I 1905, året før P.S. Krøyer avsluttet sitt store maleri «Sct. Hans blus på Skagen Strand» og samme året som Skagen brygge ble påbegynt, etablerte Chr. Munch forretningen «Slagter Munch»
Allerede lenge før du er kommet til enden av Sct. Laurentisvej, hvor den ligger, kan du kjenne den deilige lukten fra de marinerte, ferske eller nyrøkte produktene som ligger på rekke og rad i kjøledisken, eller er hengt opp under taket langs veggene. Det kan være nyrøkte spekepølser og ribbestykker, eller nyslaktede frilandskyllinger, skrabekyllinger som de kalles i Danmark. Uten at det har noe med skrapesyke å gjøre.
Hvor hormoner, vaksinering og salmonella er ukjent
Den gang det hele begynte kjøpte man inn kjøttet fra bøndene og slaktet selv. I dag er slakter Munch medlem av slakterikjeden Mesterslagteren, i seg selv et kvalitetstegn. Ikke mindre enn 25-30 forskjellige hjemmelagde spekepølser kan du finne når du først er kommet innenfor i den travle forretningen hvor det til tider summer i danske, svenske og norske stemmer. I tillegg finner du pateer, posteier, kjøttpølser og alt i hjemmelaget pålegg. Mer enn 100 i tallet.
Kommer du til Skagen en sommerdag kan du fråtse i grillmat fra slakter Munch. Her kan den pasjonerte pølseelsker velge fra et utvalg på hele 10 forskjellige typer grillpølser. I tillegg til grillkjøtt i alle fasonger og slag. Selv sier de ansatte at det er råvarenes fine kvalitet og lave innhold av fett som gjør produktene etterspurt over hele landet. Det er allikevel nok fett til at den gode smaken er der. I kjøledisker og hyller langs gulv og vegger lyser det fargesprakende mot deg; egenimporterte franske og italienske viner, marmelader, syltetøy, eddiker, oljer, pasta og alt hva hjerte og mage kan begjære. Og innerst i lokalet, en stor ostedisk i utvalg, også hjemmelagde oster.
Den lykkelige gris, -ren, sunn og god
Skulle vi importert feks. svinekjøtt fra den danske mesterslakterkjeden ville merkingen sett omtrent slik ut:
Frilandsgris klasse A
- Garantert fri for vekstfremmende hormoner
og forebyggende medisiner - Anbefalt av Den Danske Dyrebeskyttelsen
- Hedret av Det Danske Gastronomiske Akademi
Riktignok betaler man noen kroner mer for kiloen for denne toppkvaliteten. Men hvem ville ikke det for å slippe medisinering og hormoner. Og samtidig vite at grisen har hatt en trygg og god oppvekst.
Frilandsgrisen blir mer og populær i Danmark. Også i Sverige, hvor skogsvin har vært produsert i mange år godtar man å betale noen kroner mer for frilandsgrisens kjøtt. Nettopp fordi kvaliteten er så høy. Og nå har den jo etterhvert dukket opp her også!Og kvalitet må det bli når de er født i små hytter på friland og vokst opp under frie forhold. Her kan de utvikle en naturlig atferd, gjøre som de vil. De smasker og grynter, leker, hopper og danser, spiser røtter og planter i eget tempo (med tilskudd av mel), og sover med hodet på hverandres hofter i hytter eller under trærne. De er kontaktsøkende og lykkelige når det skjer noe.
Og best av alt, det er ikke lov å bruke forebyggende medisiner eller vekstfremmende hormoner. Oppdretten er anbefalt av dyrebeskyttelsen, og hedret av Det Danske Gastronomiske Akademi! Hos disse grisene er halebiting og rømming ukjent, og dødeligheten lavere enn hos griser «beskyttet» etter alle kunstens regler. De fores ikke, men spiser etter behov. Og de får lov til å leve dobbelt så lenge som tilsvarende «griser på bås».
Men slaktingen da? Den må vel være stressende for grisen? Dagen før de skal slaktes blir de samlet og kjørt til slakting lokalt. De får anledning til å roe seg. På denne måten utskilles ikke stresshormonet som gir hardt, hvitt og væskedrivende kjøtt. Er det noe rart at svinesnitslene og kotelettene er smakfulle, og møre som den fineste svineefilet? Og astmatikere og kostallergikere tåler kjøttet! Dette kan man gladelig betale noen kroner mer for. Nå dukker det jo opp frilandsgris i Norge også. Så kan vi etterhvert velge selv.
Skrabekyllinger garantert salmonellafri
Hos slakter Munch har ikke bare grisen vokst opp under de strengeste forhold. Du får også kjøpt Gråstenkylling eller unghane, kalv og okse hvor de samme kvalitetskravene er en betingelse. Som ferskvare. Kyllingene er fri for vekstfremmende hormoner, og garantert salmonellafri. De lever et godt og naturlig liv med adgang til det fri og har god plass rundt seg. I slike omgivelser utvikler de en riktig muskulatur og kroppsbygning. Også disse er anbefalt av dyrenes beskyttelse, og hedret av Det Danske Gastronomiske Akademi. Akkurat som på Holte gård i Drangedal!
Hos slakter Munch, og den danske Mesterkjeden, får du kalv. Danske Limousinekalver, naturdyret med oppvekst i det fri, hvor kalvene dier hos moren til de er 6 til 8 måneder gamle. Med et kjøtt som har tynne og korte fibre, er magert og mørt, og med en saftig og deilig lett smak. Strengt kontrollert både under transport, slaktning, modning og utskjæring. Slik må det bli når man legger stor vekt på kvalitet, og krever at produsenten gjør det samme. Heller ikke oksekjøttet ligger tilbake i kvalitet. Anguskveget er kjent for sin gode kraftige kjøttsmak og mørhet. Fettmarmoreringen er naturlig, og i den ligger også smaken. Anguskveget går ute hele året og får derfor en helt naturlig oppvekst.
Provosert over alt danskesnakket? Ja sikkert, og det var jo også meningen. La oss slå et slag for den gode gamle spesialforretningen. Gjerne i varehuset, men aller helst «på hjørnet». La oss få en slakter Munch i hvert tettsted, med valgmuligheten til å prioritere noen kroner avsatt til høy kvalitet. La oss utfordre kjøttbransjen og bøndene. La det gjerne være nisjeprodukter til mange vil ha det. Og den norske bonden er helt sikkert med på det. Flere har jo også startet opp! Og, dette er ikke skrevet for å nedvurdere konvensjonell drift, men for å vise til et tilbud flere burde få! Utopi, javel, men det er lov å håpe. Selv om vi ikke bor i Danmark!
Entrecote som vilt.
(4 personer)
Ingredienser:
4 godt mørnede entrecote
1 dl. olivenolje
1 god spiseskje rødvins -eller 1 teskje balsamisk edikk.
Kvernet pepper og enerbær.
Timian
Bland olje, edikk og de andre ingrediensene. La kjøttet ligge i marinaden i 2-3 timer i kjøleskap. Stek entrecoten 3-4 min. på hver side. Ringeriks eller mandelpoteter kokes med skrellet på. Noen spiser skallet, andre skreller potetene ved bordet. Det bestemmer du selv. Som «saus» bruker du stekeskyen og champignongstuingen, som ikke skal være for tykk i konsistensen.
Champignongstuing
Skjær frisk champignon i skiver og la de først brune lett, deretter surre i smøret noen minutter. Tilsett krydder etter egen smak og kok inn med fløte. Press over noen dråper sitron og bland godt tilslutt.
Smørdampede sukkererter
De friske sukkerertene gies et kort oppkok (blancheres), og surrer deretter i meierismør et par minutter. Salte etter smak, og riv litt muskat over. (Frosne sukkererter dampes direkte i smøret.)
Apropos spesialforretninger
Fiskeutsalgene og fiskebutikkene er jo også et kapitel for seg i Skagen. Fersk fisk, og skalldyr innkjøpt på fiskeauksjonen om morgenen legges ut i diskene og frister alle mat og fiskeinteresserte utover dagen. Her Aavang på fiskebryggen i Skagen.
Her ligger fisk og skalldyr fra dagens auksjon. Foran jomfruhummer eller Scampi på italiensk. Sjøkreps på norsk. Litt lenger bak ligger Black tiger, eller tigerreker, helt feilaktig kalt scampi i Norge!
Og her en del av ferdigvarene hvor litt av mangfoldet fra havet er gjort smakfullt for deg og meg. Er det ikke ganske utrolig at vi i Norge, med kanskje verdens beste kyst hva god fisk og gode skalldyr angår, ikke har et slikt eller enda bedre tilbud?
Og her er litt mer av det gode utvalget.