Hvorfor kaster vi dem?

Ja hvorfor i all verden skal vi kaste tonnevis av deilige høner hvert år? Det er da deilig mat, som alle brukte for noen tiår siden. Gjør litt spesielt ut av dem, fet dem opp litt kanskje, og gi dem et spesialitetmerke, eller annen beskyttelse for eksempel. For dette har jo vært norsk mat i århundrer.
Jeg liker å bla i gamle kokebøker og matblader! I forrige uke kikket jeg litt i bokskapet, og tok frem en matbok med mat fra Portugal og Spania. Kjøpt i et antikvariat for mange år siden. Boken er fra 1971. Med masse inspirernde historie om portugisisk og spansk mat, og selvfølgelig oppskrifter fra begge land. Og siden vi hadde en økologisk høne fra Holte gård i fryseren ble fristelsen for stor; denne hønsesuppen måtte vi prøve.

For en tid tilbake hadde jeg et innlegg om Borettaneløk, hvor jeg tok for meg likegyldigheten med navn på norske råvarer. For løkens navn var skrevet feil. Og slikt er det mye av i Norge. En god venn foreslo da at jeg skulle gjøre Holm gård oppmerksom på feilen. Dessverre gikk det i glemmeboken, men min gode venn Frode kan selvfølgelig ha gjort det selv. I innlegget, som du finner her, skriver jeg at navnet og løken kommer fra byen Boretto i Italia, derfor navnet.
Samme dagen som jeg skulle lage hønsesuppen kjøpte jeg med meg en pakke av løken, og jomen har ikke Holm gård forandret navnet, ikke bare selve navnet, de har også skrevet Italiensk over. Jeg er frekk nok til å ta noe av æren for dette. Men; å få produsenter til å skrive riktig når de har skrevet feil, er ikke lett i Norge. Særlig ikke når det gjelder «de store».

«De store», ja! Hvis du har kjøpt den italienske salaten Rucola i grønnsakdisken, da har du sett den verste versjonen av slurv. Salaten har hatt hele tre forskjellige navn siden den kom; rucola, ruccula og ruccola. Det første er det riktige, det mellomste er hva det til slutt endte opp med når de hadde bestemt seg. Og det er altså feil! 3 minutter på Google hadde fått dette riktig, men i Norge «vet» vi jo alt.

I England heter den Rocket, og i Tyskland Raket, så vi kunne vel bare ha kalt den Rakettsalat da vel. Salaten Radicchio var nesten utsatt for det samme. Dette holder ikke til stjerne i boka, det er likegyldighet av verste sort. Og å få «de store» til gjøre det riktig, er ikke gjort på ett år! Jfr. «scampien» deres.

Canjas, portugisisk hønsesuppe med mynte

Ingredienser:
1 høne, ca 1,5 kilo
2 liter vann
2,5 dl finhakket borettaneløk (eller sjalottløk)
(3 finhakkede hvitløkfedd) kan sløyfes
2 ts salt
1/2 dl sitronsaft
finklippet mynte.
Slik gjør du:
Legg høna i vannet i en passe stor kjele. Kok opp ved sterk varme. Skum av, og tilsett løk og salt. Demp varmen og la småkoke i et par timer. Ha i risen, og kok ferdig siste halvtimen.
Ta opp og avkjøl høna, fjern skinnet, og skjær kjøttet fra benet. Legg tilbake i kjelen og varm opp godt igjen. Øs opp på tallerkene, og klipp over frisk mynte.

Deilig ble denne hønsesuppen, og med en smak som ligger langt bak i hodet; denne smaken huskes fra barndommen, i en tid hvor man ikke hadde råd til å kaste hønene. De ble spist av de fleste, enten til frikassè eller suppe. Og med nystekt sprø, fransk baguette, og et godt glass rosevin fra Loire må vel dette sies å ha vært en god fransk-portugisisk blanding.
Men; borettaneløk er nesten for god til å koke bort i suppen. Men idag var det altså en grunn til å bruke den.