Fritert Sepia og Sepiola

Som jeg har skrevet mange ganger før; vi bruker alt for lite blekksprutmat i Norge. Greit når vi er nedover i Middelhavslandene, «da er det jo så spennende», men det er det da her hjemme også! Sepia og Sepiola er de mest spiste blekkspruttypene sammen med octopus. Sepia finnes langs kysten vår, sepiola er en typisk Middelhavsblekk-sprut. Begge fås kjøpt importer frosset, begge kan tilberedes på utrolig mange måter, begge har kort koke eller steketid, og begge kan du spørre om de har i innvandrerbutikkene våre.

Sepiola, til venstre på bildet, kan tilberedes hele, de kan fylles, kokes, stekes, friteres, marineres og mye mer. Det kan også sepia til høyre, ofte skåret i ringer før fritering, og fine å fylle med reker for eksempel.Før du skjærer sepia i ringer må du fjerne alt av løst skinn ol innvendig og utvendig. Skjær de så i like tynne ringer som på bildet, da blir de mer jevnstekte, kokte eller friterte.

Skyll godt av før fritering, og «pat» dem så tørre som mulig med kjøkkenpapir. De små sepiolene renser du så godt det lar seg gjøre, de er egentlig klare, men det sitter som regel litt du kan skylle av og fjerne på dem. Under ligger oppskrift på en god røre du kan bruke til friteringen.

Øl-beignet

Ingredienser:
3 egg
1,5 dl mel
1 ss olje
2 dl mørkt øl
1/2 ts salt og litt malt hvit pepper
Slik gjør du:
Skill plommene fra hvittene. Rør til en glatt deig med melet og oljen, spe med mer olje hvis nødvendig. Rør inn ølet litt og litt. Bland i salt og pepper, og la deigen hvile en halvtimes tid.
Visp eggehvittene stive og bland inn porsjonsvis. Du trenger videre jomfruolje til fritering, aioli, en økologisk sitron og baguette til den ferdige retten. Frityrdeigen holder til ca 1 kilo blekksprut. Ha noen av ringene og sepioloene i deigen av gangen, og friter dem i ca 4-6 minutter ved 175 grader, (for varm olje suger for mye, og enkelte partier blir brunet). Ikke ha i for mye av gangen, da avkjøles oljen. Legg på kjøkkenpapir for å renne av, og så i stekeovn på 80 grader mens du gjør ferdig resten.
Og slik la vi det opp: Sepiole og sepie, aioli til å dyppe blekksprut og baguette i, og sitron til litt syrlig smakstilsetting

Slik fikk vi servert det på en koselig liten restaurant i Torre del Mar i Andalucia. Kanskje enda sprøere enn de hjemmelagde. Og godt er det!