Francois Bleger, et besøk i Alsace
«I dette området finner man fortreffelige gjestehus. De koker utmerket, spesielt fisk. Men matvanene er svært forskjellig fra våre. De fortynner aldri vinen som hos oss, og det har de rett i. Og de blander forskjellige kjøttsorter, bedre krydret og avstemt enn hos oss. De minste måltidene tar tre til fire timer, de spiser saktere og sunnere enn hos oss. Og bordet dekkes i overflod» skrev Michel de Montaigne i sin reisedagbok fra Alsace i 1580. Og et besøk der bekrefter nesten dette.
Det var egentlig en liten tilfeldighet at vi havnet her; mens vi ventet på plass på et hotel i Ribeauville i Alsace dagen etter, tok vi en liten runde og havnet i den lille byen Saint-Hippolyte. Og det angrer vi ikke på, vi skulle egentlig ha bodd her noen flere dager var vi enig om da vi dro.
Av den koselige vertinnen Earl Kress Bleger ble vi tatt imot på den beste måte. Et fantstisk smakfullt lite «hotell» i den lille byen hvor hotellet også huset vingården, eller var det omvendt?. Helt vanlig både i Frankrike og Italia; druene hentes på vinmarkene, produksjonen ellers foregår midt i de små byen, hvor lukten av vin strømmer mot deg når du vandrer i byens små koselige gater.
Du kan nesten ikke få et mer hjemmekoselig frokostrom enn dette. To bord dekket av de deiligste skinker, oster, syltetøy og brødvarer fra området.
Nystekte bakervarer som de gode gamle franskbrødene, og grovbrød. Og selvfølgelig nystekte croissanter og annet søtt bakverk for den som foretrekker en petit dejeuner. Selv tok vi litt av hvert.
Vinene i Alsace, et kapitel for seg
I motsetning til ellers i Frankrike, hvor steds og slottsnavn er vanlig, bruker man i Alsace navnet på druen, (100% fra druen, ingen blandingsvin). Og med en styrke på fra 10 til 13% skiller de seg ut fra de svakere tyske. Det er ikke tillatt med tilsetninger, bortsett fra tørrsukker som kan brukes for å få den lovregulerte styrken. En annen særegenhet er at vinen bare må tappes i Alsace, som vinene fra Champagnedistriktet. De 6 såkalte hvite edle viner er Gewürztraminer med sterk fruktaktig duft og krydderaktig smak, som regel noe søt, Riesling med blomsteraktig duft, fruktighet og sødme, Pinot gris eller Tokay d’Alsace som er kraftig, minst parfymert og en rimeligere og god erstatning for en stor burgunder. Muscaten er tørr i motsetning til andre steder den produseres, og med en karakteristisk duft av druer. De to siste er Pinot blanc, og Sylvaner som er lett og noe behagelig bitter. Viner som alle bør serveres ved 8 – 10 grader, og som passer til de fleste kjøtt og fiskeretter fra Alsace.
Den røde Pinot Noir er en deilig lyserød vin, som varierer i farge fra rosè til noe mørkere rød. Med smak og lukt av bringebær og kirsebær.
En liten omvisning viste oss hvordan mange driver i Alsace; med vingården midt i byen, og druene fra bølgete åser i området rundt landsbyen. Der hentes de med traktor, for å bli behandlet videre i landsbyens kjellere og bakgater.
Utsikten fra soverommet mot den koselige restauranten til venstre i bildet. Et sted med lokal bondekost så typisk for området. Her tas tradisjoner og matretter vare på, her slipper ikke fast food til som hos oss. Man har da respekt for sine tradisjoner!
Vi koster på oss en oppskrift på paté fra Alsace, som du får overalt på små koselige restauranter overalt i regionen, og i alle forskjellige fasonger og smaker.
Paté fra Alsace
Ingredienser:
300 gr. mørdeig, 250 gr. butterdeig
400 gr. svinefilet, 400 gr. kalvekjøtt
2 løk, 2 knivspisser pepper
2 rundstykker, 2 dl. melk
1/4 l Sylvaner
1 egg, 20 gr. smør
Slik gjør du:
Bløt opp rundstykkene i melken. La dryppe av og kjør gjennom kjøttkvern sammen med kjøttet. Bland i persille, hakket løk, vinen, salt og pepper. La farsen marinere i kjøleskap natten over. Kjevle ut mørdeigen og legg i en smurt kjøkkenform. Legg i farsen. «Bre over» den tynt utkjevlede butterdeigen. Pensle med vann og trykk deigen ned langs kanten. Stikk ut et lite «luftlokk» slik at dampen slipper ut. Stek en time i 180 graders ovn. Server varm med en god kald Sylvaner som følge.
