Fisk og fiske; skremmer dette deg?
I et fransk TV-program, riktignok fra 2007, på en tysk TV-kanal, skvatt jeg da jeg kikket litt bedre på det de opplyste om fisk. Visste du for eksempel at hvert 2. menneske får næringen fra havet! Og at 75% av fiskebestanden er i fare for overfiske. Hva skjer da med klippfisken og stokkfisken vår på sikt? Og all den andre?
Franskmenn spiser 35 kilo fisk pr år, og japanerne hele 75 kilo. Og som sagt; hvert 2. menneske får næringen fra fisk. Det norsk tallet har jeg ikke. I 1980 ble det fisket 18 millioner tonn fisk i året, i 2007 hele 100 millioner tonn! Her er noen tall og opplysninger til:
- Tråling ned til 2 000 meter ødelegger økosystemet på dypet. Det er som å høste epler med bulldozer.
- 25% av alt som fiskes går på havet igjen.
- 300 000 hval, delfiner og sjøfugl går i garn og dør hvert år! Og 40 000 skilpadder.
- 200 millioner mennesker lever av fiske. Fiske er et av de hardeste yrker som finnes, og 24 000 fiskere dør i ulykker hvert år!
Det spås at tunfisk og torsk vil være utryddet innen 100 år. Dersom vi ikke gjør noe! I løpet av 30 år vil bestemte arter være opptil 99% borte.
Og så stiller de endel spørsmål og svarer på dem:
Skal vi begrense fangstkvotene?: JA!
Burde vi redusere og pensjonere et antall fiskere?: JA!
Skal vi hjelpe de lokale fiskerne?: JA!
Skal vi drive med mer oppdrett?: KANSKJE!
En ting er uansett sikkert; gjør vi ikke noe med dette går det galt. Ikke vet jeg hvor mye bedre det har blitt, men kanskje noen av dere som leser dette har nyere tall å komme med. Biologer for eksempel? Resten av TV-programmet tar for seg Stalinkrabben, som de kaller den. Eller kongekrabben som vi sier. Hvor god forvaltning har vi med den i Norge? La oss dvele litt ved disse problemen og utfordringene; og hvorfor ikke kose oss med en god klippfiskrett mens vi gjør det, for dette er ikke noe vi vil miste. Vi får stole på at fornuften seirer tilslutt.
Denne litt kraftig peprede retten fra Nice har fått god drahjelp i markedsføringen; en av byens mest kjente kulinariske klubber har tatt dens navn. ”Vårt navn” kan vi vel si, siden det betyr stokkfisk. Klubben møtes en gang i måneden for å spise en ny variasjon av estockaficada.
Tidligere ble stokkfisken byttet mot olivenolje og friske grønnsaker, på norske skip som kom til Nice med sine varer. I dag er stokkfisken erstattet med klippfisk i denne retten, gjerne en type som er hard i konsistensen.
Stokkfisk eller tørrfisk!
Jeg har skrevet det før; jeg slutter aldri å forundre meg over at vi i Norge har byttet ut ordet stokkfisk med tørrfisk. For det første betyr jo tørrfisk tørket fisk, som det jo er flere typer av. Men merkeligst, det er bare vi, i dens hjemland, som har gjort det. Italia: stoccafisso, England; stockfish, Frankrike; estockaficada, og Tyskland; stockfisch.
Og når vi også vet at stokkfisk faktisk enda henges over stokker, mens klippfisk ikke lenger tørker på klippene, ja da blir dette nesten litt mystisk. Til og med serøse fiskere sier det heter stokkfisk! Så hvorfor dette tøysete navneskiftet.
Estockaficada
Ingredienser:
800 g klippfisk, utvannet
1 dl olivenolje
5 knuste hvitløkbåter
5 store løk, finhakket
3 rød paprika skåret i strimler eller skiver
8 tomater delt i 4
2 laurbærblad
2 ts tørket timian
friskmalt sort pepper
2 dl hvitvin
8 Gulløyepoteter skåret i skiver, gjerne mede skallet på,
alternativt mandelpoteter
½ kopp sorte oliven
4 ss hakket persille
din beste jomfruolje i bordoppsatser eller som på bildet.
Slik gjør du:
Legg fine benfrie klippfiskskiver i et fat dekket med olivenoljen du skal bruke i retten, i et par timer til marinering.
Varm 2 ss olivenolje eller mer fra marinaden i en jerngryte eller en god fiskekjele. Ha i fisken og la den sautere i 5-6 minutter. Snu den med en treskje og ha i litt olje til. Tilsett hvitløk, løk, paprika, tomater, laurbærblad, timian, pepper og vin. La alt småkoke under lokk i 1 ½ time. Ha i potetene og la småkoke videre 20-30 minutter til potetene kjennes ferdige.
Tilslutt har du i persille og oliven, og smaker til retten, som skal smake friskt av pepper. Sett oljeoppsatser med din fineste, fruktige olje på bordet, eller som på bildet. Legg potetskivene for seg selv på tallerkenen, knus dem med en gaffel, og hell litt olje over. Deilig! Akkurat som vår fårikål; estockaficada smaker best når den er varmet opp igjen!
2 Comments
Anders Blehr
For ordens skyld: «Tørrfisk» er ikke et nyord. Tvert imot. Om man sier «tørrfisk» i tusen år eller mer, som vi har gjort her på berget, så ender man til slutt opp med … ja, nettopp: torsk.
(Fra http://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8rrfisk: «Tørking av fisk er gammelt i Norge, ordet «torsk» kommer av det gammelnorske turskr som betyr turrfiskr (tørrfisk).»)
Terje Dørumsgaard
Det stemmer helt sikkert. Spørsmålet er vel da; når man har sagt tørrfisk og ment torsk i tusen år, når sa man da stokkfisk, og når begynte italienerne å si stoccafisso. Og hvor fikk de det fra hvis det ikke var vanlig i Norge? Og hvorfor skal vi ikke bruke det ordet som sier mest om hva man gjør med fisken? Og igjen, hvorfor bruke tørrfisk som det «offisielle» når vi har flere typer tørrfisk eller tørket fisk?