Epleskinke med smak
Slik ser eplegrisskinken fra Vinje og Sauherad ut. Nærmere bestemt fra innerst i Våmarvatn i Vinje kommune, og Gvarv i Sauherad. Nordre Lindheim leverer grisen som har kost seg med epler noen uker. Og Vinje slakteri lager skinken. Samarbeid om gode smaker kan vi vel kalle det. Og gode smaker blir det.
Dette er ikke epleskinke, men en spekemattallerken vi kjøpte ombord på et sveitsisk tog. Italiensk skinke, bresaola (av okse, det mørke kjøttet), og coppa. Servert med syltet løk og agurk. Deilig ferskt brød ved siden av. Og et godt glass vin.
Også her hjemme dukker det opp nyvinninger uti spekematens verden. Epleskinken står ikke tilbake for gode italienske.
Grisene på Nordre Lindheim har det godt, og mesker seg med deilige epler fra gårdens egen hage, i tiden før de slaktes og blir til de gode skinkene som lages og får modnes i den friske fjelluften innerst i Våmarvatn i Vinje.
Det går selvfølgelig fint an å servere skinke til middag. Her tynt oppskåret epleskinke med mandelpoteter, sæterrømme overkvernet litt pepper, hjemmelaget sylteagurk, og innkjøpte store kapers. Noen smørklatter over potetene er heler ikke dumt. Alle gode skinker kan serveres på denne måten.
Og akkurat slik serverte vi denne deilig skinken som nok ikke er lett å få tak i. Det er ingen stor produksjon, og grisene må slaktes i eplesesongen. Men kommer du til Telemark kan den nok skaffes. I mellomtiden kan du jo prøve med skinke fra ditt eget lokale område.