Eplegrisens skinke!

Norske skinker er ofte for salte og harde! Men av og til dukker det opp nyvinninger også her hos oss. Vi kjøper jo Parma- og Serranoskinke i massevis, men hvorfor ikke prøve seg litt frem i den norske «nye» skinkeverden. Det gjorde vi idag, og ble svært positivt overrasket. Vi har prøvd epleskinke med eplegris fra Nordre Lindheim på Gvarv, saltet og tørket på Vinje slakteri.

Og til skinken har vi laget en god potetsalat med urter fra hagen. Den tar ikke luven fra skinkene, men tilfører dem heller et spennende tilbehør uten for utpreget smak. Men selvfølgelig; mengden urter bestemmer du selv. Og eggerøre hører til, så den lagde Astrid, eller kona som man sier. Og god ble den.

Kok potetene nesten ferdige, hell av vannet, så gjør de seg helt ferdige selv. Hakk opp urter etter egen smak, bland i oljen, en anelse god hvitvinseddik og litt kvernet pepper, og så er det gjort.

Så over til en liten smakstest

Her er fra venstre lagt opp Serranoskinke, så eplegrisskinke, og til høyre Parmaskinke. Ikke helt blindtest, men etter flere skivers prøving ble utfallet Parma på førsteplass, så epleskinken og som en god nummer tre Serrano. En blindtest hadde gjort det vanskelig å skille disse tre med navn, de var alle tre sødmefyllte, ikke for salte, og deilige skinker. Skåret løvtynt. Jeg har kjøpt dyre norske skinker som ikke kommer i nærhetene av epleskinken i smak. Så denne falt vi for. Og vurdert så objektivt som det lar seg gjøre!