Det andre Skagen

Hver aften står de der. Unge og eldre, dansker og utlendinger. Noen holder hverandre i hånden, andre holder på en iskrem eller en flaske sodavand. Sigarlukten som siver opp bak det eldre ekteparet som har inntatt en av de få benkene, gir oss en følelse av ro og velvære. Og alle har vi et mål felles; å se solen gå ned i sjøen som den alltid har gjort. (Basert på en artikkelen skrevet i avisen Varden i 1998.) Med oppskrift på jomfruhummer (scampi/norsk sjøkreps).

Idet den forsvinner bak horisonten klappes det. Nesten som det er første gangen den går ned. Men slik skal det være på solnedgangsplassen i gamle Skagen. Og slik har det vært i uminnelige tider. Gamle Skagen, eller Højen som det også heter er det andre Skagen. Ikke det travle menneskemyldrende Skagen hvor begivenhetene står i kø, og det myldrer av feriegjester. Nei der hvor vi i ro og mak kan suge inn atmosfæren fra fordums tider, -der hvor det ikke virker overbefolket. Som en oase i ferielandet, «der hvor det er mulighet for et pusterom» som reklamen sier.
Det gamle fiskerleiet var det opprinnelige Skagen for 7-800 år siden. Stedet som helt endret karakter etter åpningen av Skagen havn i 1907, da mange av beboerne flyttet inn «til byen».
Det var da dagens koselige lille badeby ble formet. Med sine sommerhus, badehoteller og koselige små restauranter. I gamle Skagen er det tilreisende hele året. Her leier man seg inn i sommerhus eller timesharehoteller som hører til de best besøkte i hele den seriøse RCI´s mer enn 3 000 utleiesteder spredt over hele verden. Og ikke mange plasser fylles sommerhusene opp som her. Uten at det virker overbefolket. Selv om sommerhus nå og da blir kjøpt opp for ikke å leies ut mer.

Det er godt å være norsk i Gamle Skagen. Det er godt å innta frokosten mens man nyter utsikten mot det flate men allikevel så koselige landskapet utenfor. Alt mens syklistene haster forbi til stedets eneste dagligvareforretning, med bakeriutsalg hvor ferske rundstykker og brød kan fåes hver dag, virkedag som helg. Og hvor vinavdelingen er som et lite norsk Vinmonopol. (Idag er denne borte dessverre.) Frokosten eller morgenmaten blir liksom noe helt spesielt i gamle Skagen. Bordet bugner av danske lekkerheter: nykokte garantert salmonellafrie egg med ansjos, lun leverpostei, dansk salami og rullepølse, frisk karse, revet pepperrot, påleggsky, og ferske rundstykker. Det er Danmark det! Opplest og vedtatt. Det er da man er på ferie.

Her inntar du måltidene på verandaen, her soler du deg. Eller kanskje tar du en sykkeltur inn til «det nye Skagen» som bare ligger 3 km. unna. En deilig tur med sykkel, og en korttur med bil. Blir du lei av å stelle maten selv tar du en tur til en av de koselige restaurantene som ligger som perler på en snor i sentrum av det tidligere fiskerleiet. Innenfor 3-4 minutter ligger de: Trækosten med den blide, syngende servitøren, Sømærket, Hyttefadet, Restaurant Jeckel, Ruths og hva de nå heter alle sammen. (Trækosten er borte idag, det er leiligheter i huset nå.) Og alle serverer de deilige fiskeretter av det danske slaget. Og ønsker du deg kjøtt får du selvfølgelig det også. Men grave litt ned i lommeboken må du, for helt billig er det ikke.
Er du heldig å treffe den rette kan du bli fortalt historier fra en svunnen tid. En tid hvor skipsforlis og strandinger var daglige dramaer langs Højen. Som et symbol fra denne tiden står Sømerket ennå her, også et sted hvor solnedgangen nytes.

«Drachmann er borte!»

Her har også malerne funnet motiver, og her har man gjemt seg unna for å få ro som maleren og forfatteren Holger Drachmann gjorde ved århundreskiftet. Han var en mester i å gjemme seg bort, og «ingen måtte gjøre inngrep i hans kostelige frihet» som Alba Schwartz skrev i boken «Skagen før og nu» i 1913.
Denne dagen hadde han ikke gjemt seg bort i Anchers have, eller på den ensomme heden, -eller mot Grenen som han ofte gjorde. Nei, idag var han søkk borte, og ve den som våget å oppspore ham. «Drachmann er borte» ropte hustruen Soffi (Oda Krohg og Bokken Lassons søster) «fra tidlig i morges har han vært vekk. Nå var ulykken skjedd, han lå på heden med brukket ben» Soffis stemme skalv, hun kunne knapt snakke. Joda, borte var han, og ikke før langt på natt dukket han opp hos fader Brodersen hvor Soffi ventet engstelig og vred. For det var gjerne her han dukket opp etter sine bortgjemte turer. De syntes de hørte noe, og der var han; i Hansis værelse i den bløte stolen med silkesjalet over benene og foran seg på bordet Gerdas toddy og en bunke tettskrevne papirer. Og da Drachmann bredte ut sine armer stort og tilgivende, da forsvant Soffi med et sukk ned i hans favn. «Ja, ja lille Soffi», «Så, så lille Soffi» sa han. Denne dagen hadde vandreturen gått til Højen. Og det var sikkert ikke den eneste gangen. Slik fant også Drachmann ro i gamle Skagen.

Etter en begivenhetsrik dag inntar man dagens siste måltid på verandaen. Kanskje en forrett med fersk asparges, kjempereker og grønne blåskjell marinert i olje, litt hvitløk og sitron. Ledsaget av et kjølig glass tørr hvitvin. For så å avslutte med grillmat fra Slakter Munch i Skagen. Marinert kalkunbryst, lammeculotte og et par strutsebiffer skulle holde. Servert med nypoteter, sommerkål og en god saus fra pose. Variert, enkelt, dyrt og godt. Men pytt, -en gang i året har man råd til å skeie ut litt. Og hvor finnes vel et bedre utgangspunkt for opplevelser enn gamle Skagen. Rolig, tilbaketrukket, men allikevel så tett ved begivenhetenes Skagen. Og så kort fra Norge.

Jomfruhummer med asparges (2 personer)

Ingredienser:
8-10 små jomfruhummer (norsk sjøkreps)
skallet fra krepsen
2-3 ss rød Aalborg snaps
2 dl god hvitvin
2 dl creme fraiche 38%
salt og pepper
asparges
dill
olivenolje evt smør
Slik gjør du:
Vri hodet og klørne fra krepsen. Legg dem på flasken og trykk ned med håndflaten til du hører de «brekker». Ta forsiktig ut halekjøttet.  Legg dem med ryggen opp, skjær nesten igjennom. Fjern den sorte strengern og brett dem ut. (se bildet under)

Salte lett. Legg dem i kjøleskapet mens du koker saus på skallet, akevitten, hvitvinene og creme fraiche. Sil av når innkokt til passe konsistens.
La aspargesen koke til de akkurat skifter farge, da er de ferdige.
Varm opp litt olivenolje (god varme), legg i krepsene med ryggen ned. Følg med til de akkurat skifter fra gjennomsiktig til hvit farge. Da er de ferdige, og blir virkelig saftige og gode. Ikke som butikkokte, som både er tørre og grovkornete i konsistensen. Legg til slutt opp som på bildet. Pynte med litt dill, og server med et godt brød til å dyppe i sausen.