Franciacorta, og sjøtunge fra Bretagne.

Kamskjell med Franciacorta2

Vel, helt ukjente er ikke boblene fra Franciacorta, men de er sjelden eller aldri med når vinskribentene vurderer bobleviner. Da holder det med prosecco eller spumante, hva Italia angår. Og da går mange glipp av fine fløyelsbløte, deilige bobler. Fra et område som drev med bobler 200 år før Dom Perignon «oppfant» dem. 

Franciacortaproduksjonen i dette strengt regulerte området litt syd for Iseosjøen, er bare ca 50 år gammel, selv om viner med bobler herfra kan spores helt tilbake til året 1570, omtrent 200 år før Dom Perignon “oppfant” champagnen, en vin han forøvrig først kjempet mot skulle ha bobler.
I 1967 fikk vinene DOC-status (kvalitetsbetegnelse), og i 1995 den ypperste og prestisjetunge betegnelsen DOCG (Denominazione di Origene Controllata e Garantita) -som de første italienske viner gjæret på flaske. Franciacorta produseres på samme måte som champagne, -med en gjæring nummer 2 i flasken, men med selvpålagte og strengere produksjonsregler enn den franske søsteren.

Franciacorta, Ricci C._edited-2

18 mot 15 måneder
En forskjell ligger i at mens franskmennene produserer champagnen på 1 hvit og 2 røde druer, brukes det her 2 hvite og 1 rød; hoveddruen Chardonnay, den hvite Pinot Bianco og den røde Pinot Nero.  Siden 2003 har Franciacorta vært den eneste italienske vinen som ikke har krav på å deklarere DOCG betegnelsen på etiketten, akkurat som Champagne ikke behøver å deklarere AOC betegnelen. De beskyttede navnene er kvalitetstegn nok. Nonvintage Franciacorta slippes ikke før minimum 25 måneder etter innhøsting, med 18 måneder i kontakt med gjær i flasken, mot Champagnes 15 måneder. Vintage 37 og 30 mndr, som Champagne.

Franciacorta, Ricci C._edited-1
Fra et besøk hos Riccardo Curbastro for noen år siden. Med Franciacorta til venstre, og en rødvin fra gården til høyre. Riccardo er president for Federdoc, organisasjonen av DOC viner i Europa. Og nå også for EFOW, European Federation of Origin Wines.

Og noen fantastiske viner blir det; fra den knusktørre Non Dosato eller Extra Brut, via flere tørrhetsgrader til den søte sec. Fruktige viner som kan følge et helt måltid om man vil. Spesiell er Franciacorta Satèn, med sitt kremaktige skum og sine mindre perlende bobler. En blanc de blanc produsert på Chardonnay og/eller Pinot bianco, og gjæret i tønner. Et ypperlig følge til laks, ørret, sik og abbor, kan Riccardo fortelle, og en bestselger sammen med den tørre Non Dosato. Selv ville jeg også valgt den til sjøtunge som i Bretagne, en fransk/italiensk god blanding.

Sjøtunge Bretagne, tallerken_edited-2

Sjøtunge som i Bretagne
Ingredienser:
8 sjøtungefileter fra 2 stk. 1/2-kilos fisker
1  purre (bare det hvite skal brukes)
2 løk, finhakket
2 dl Muscadet eller annen god tørr hvitvin
4 tskj sitronsaft
2 dl fløte
olivenolje eller smør til steking
mel
1 spskj hakket persille
salt
Slik gjør du:
Rens sjøtungene, og fileter. Tørk av filetene med kjøkkenpapir. Legg dem i et fat og drypp over sitronsaft. La marinere i et kvarter. Varm oljen eller smøret i en stekepanne, og la purre og løk putre seg godt blank, ca 10 min.  Legg blandingen i et ildfast fat. Vend filetene lett i mel, og fordel dem over løkblandingen. Drypp over hvitvin, og sett i 200 graders ovn. Dekk med folie hvis ikke formen har lokk.
Nå skal fisken bakes i ovn i 30 minutter, mens du drypper over hvitvin et par-tre ganger.Etter 20 minutter fordeler du fløten over fisken, og steker ferdig de siste 10 minuttene. Legg opp på tallerken og dryss over persille. Server med råskrelte kokte poteter, eller ris.

LES HELE ARTIKKELEN OM FRANCIACORTA HER

Print Friendly