Da scampi var scampi
For noen år siden, nærmere bestemt i 1979-utgaven, var scampi scampi i Gyldendals store og fine kokebok. Men så skjedde det noe; de gjorde flere forandringer i sitt neste opptrykk av boken. Bare én oppskrift ble igjen under navnet scampi; nemlig Scampi fritti, verdens mest kjente sjøkrepsrett. I 1979-utgaven hadde de 4 oppskrifter med norsk sjøkreps under navnet scampi. Som sjøkrepsen er kjent som ute i den store verden.
(Se oppskrifter helt øverst i artikkelen.)
I 1998-utgaven er det 3 oppskrifter med norsk sjøkreps; Scampi fritti, Sjøkreps fra Aten, og Sjøkreps Provencale. Sistnevnte regner jeg som en tilberedningsmåte. Også i sydlige Provence brukes nemlig navnet scampi om norsk sjøkreps, i tillegg til det franske langoustine. Sjøkreps fra Aten er jeg mer skeptisk til, det finnes nemlig ikke sjøkreps i området rundt Aten. Den nærmeste befinner seg i Kroatia, og den er innført fra Norge. (Det finnes derimot ferskvannskreps der). Derfor tolker jeg også denne retten som en tilberedningsmåte med norsk sjøkreps. Altså Scampi.
Norsk sjøkreps dengang!
Slik ble norsk sjøkreps omtalt i Gyldendals store kokebok i 1979. De fisket den nok langt flere steder enn på Østfoldkysten, men den gikk på sjøen igjen, som bifangst ingen ville ha! Hvis ikke fiskeren så verdien i dette flotte skalldyret da, og det gjorde mange. Artig å lese at den var rimeligere enn andre skalldyr. Det er den ikke idag, nå har man tydeligvis skjønt det! Men samtidig har man ødelagt dette verdenskjente skalldyrets ry og renommé; kjedene, kokkene, restaurant-anmelderne og rekeoppdrettsbransjen!
Utenfor Norge ble norsk sjøkreps fisket, omsatt og eksportert i tusenvis av tonn. Under navnet Scampi, som den også har vært kjent som i hele den seriøse matverden utenfor Norge til alle tider. Først nå har man «oppdaget» den igjen i Norge. Den er «in».
Så ble scampi en oppdrettsreke
Smarte forretningsfolk (de norske matkjedene, og produsentene) skjønte at man kunne spekulere i norsk manglende mat og råvarekunnskap, og i midten av 80-årene satte de navnet scampi på oppdrettsreker fra Asia, Afrika og Sør-Amerika (tigerreker, kongereker og kjempereker). Det gikk smertefritt, ingen i Norge visste hva scampi var. Og slik har det forblitt. Ingen i norsk matbransje, restaurantverdenen, mediene, eller hos myndighetene har gjort noe. De har rett og slett ikke turt å ta standpunkt. I Norge er man mainstream.
I flere tiår har jeg kjempet mot dette,
men jeg har etterhvert forstått at det er meg det er noe galt med. En gammel, pensjonert legmann uten den «riktige» utdannelsen må aldri prøve å rette på de etablerte meningene (tankene heter det visst idag). Tenk bare tanken på å si imot en kjendis for eksempel! Det straffer seg. Selv hvor rett man eventuelt måtte ha, de etablerte folkemeningene teller mest. Ikke fakta.
Jeg har skrevet en 34-siders Macbook og sendt Mattilsynet, Norges Sjømatråd, Forbrukerrådet og Matmerk. Bare sjømatrådet har kommentert den (jeg har tidligere korrespondanse med de tre andre om saken). De siste oppdateringene legges inn nå, og et eksemplar av den trykte sendes en av riksavisene våre. Fåfengt kanskje, men verdt et forsøk.
Så gjenstår spørsmålet om hvorfor Gyldendal gjorde om på tidligere riktig informasjom/oppskrifter om sjødyret scampi, eller Nephrops Norvegicus?